Er jeg fri nå? av Linn Stalsberg

er jeg fri nå

Kan dere slutte å dra i meg nå?

Små ting i familien har sammenheng med større ting i samfunnet utenfor. Alt henger sammen med alt. Er det kanskje slik at tidsklemma er et tegn på at noe ikke fungerer så bra i vårt ellers så velfungerende samfunnet?

Da journalist og nå forfatter Linn Stalsberg stod midt i tidsklemma bestemte hun seg for å skrive en bok. Hvorfor opplevde hun tidsklemma? Hva skjedde med 70-tallsfeministene sin kvinnekamp? Kan vi i et av verdens beste land egentlig klage?

Er det frigjøring at mor utvikler killerinstinktet sitt og løper på styremøter i helgene slik at hun kan bistå bedriften i å finne en ny måte å maksimere profitten på?

Resultat er en grundig, velskrevet og engasjerende bok. Med trykk på engasjerende. Det er lenge siden jeg føler at jeg, som i Karin i stedet for kun leseren Karin,  har fått så mye ut av lese en bok. Strukturert og velformulert tar Stalsberg oss med gjennom de store spørsmålene og ikke minst forteller hun kvinnesakshistorien, spesielt fra 70-tallet. Hun forklarer strukturene i samfunnet, som arbeidslinjene og hvordan vi har havnet der at vi arbeider tre skift i døgnet. Stalsberg tar også opp en gammel kampsak, 6-timersdagen, noe hun forsåvidt argumenterer godt for. Og hele tiden ligger spørsmålet om vi har reelle valgmuligheter der.

Er man mindre feminist om man vil sette barns behov i fokus?

For meg var det mange brikker som falt på plass da jeg leste denne boka. Ting jeg har observert setter hun i et system. Boka handler ikke om stressa småbarnsmødre som vil ha mer, den handler om kvinner i samfunnet. Meg og deg.

Kanskje er det ikke kvinners holdning til lønnsarbeidet som er problemet, en alles holdning til det omsorgsgivende mennesket.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor denne boka ikke er mer omtalt, ikke mer snakket om. Den burde vær snakkisen i alle lunsjpauser, på alle venninetreff. Jeg har ikke bare lyst til å gi denne boka til alle tidsklemte personer jeg kjenner, jeg har lyst til å legge den under juletreet til alle kvinner under 45 år. For, som Stalsberg selv sier, det er ikke sikkert man er enig i alt, men jeg er ganske sikker på at alle vil lære noe nytt om samfunnet vi lever i.

Og tilslutt, et av bokas mange apropos…

I vår kultur anses vi det som realt arbeid å bruke flere dager på å finne en strategi for å selge ferdigsuppe, men det anses som bakstreversk å overføre neste generasjons kunnskap om hvordan vi lager tomatsuppe fra bunnen av.

Les, les, les!
———–
Boka er kjøpt selv.