En av de tre romanene som er nominert til Bokbloggerprisen 2013 er Fugletribunalet av Agnes Ravatn. Boka har jevnt over fått svært gode omtaler og flere priser, men jeg må innrømme at jeg ikke ble hverken fenget eller overbevis – og dette blir en særdeles kort omtale.
Omslaget – det likte jeg!
Vi møter Allis, NRK-kjendisen som etter en (sex-)skandale har flyktet fra Oslo og ut på landet, hvor hun tar seg jobb hos Bagge. Bagge har en kone som ikke er der, fysisk i alle fall, og lukker seg inne på kontoret sitt hele dagen. Allis blir dratt mot Bagge, men hva skjuler han egentlig?
Ravatn har et stilsikker språk, gjenkjennelig og flytende. Utfordringen min er at jeg ikke tror på det hele, de to personene lever litt utenfor resten av samfunnet, men klarer ikke å skape (for meg) et realistisk miljø. Jeg fullførte boka, men det ble pliktlesing. Jeg tenker det er en bok jeg skulle gjerne ha likt, men vi manglet kjemi Fugletribunalet og jeg.
Jeg synes det er spennende at vi bokbloggere kan finne ei bok så forskjellig. Noen bloggere har heller ikke likt boka. Lattermild som skriver…Jeg bryr meg ikke om plottet. Allis-schmallis. Lever hun lykkelig alle sine dager eller går hun fullstendig under? Bagge-schmagge. Er han patologisk drapsmann eller en i bunnen god, men plaget sjel? Det er meg i grunnen revnende likegyldig. Og hvorfor er det det?
De fleste er dog positive, som Silje på Siljes skriblerier…. Det er kanskje rart at en roman som gir meg så mange ubehagelige følelser skal ende opp med å bli en stor favoritt, men jeg tror det nettopp er dette ubehagelige og foruroligende som gjorde at jeg likte den så godt. Historien og stemningen som kryper opp av sidene klistret seg fast i meg og ble værende i meg lenge. Det samme ble Allis og Bagge, og jeg synes at Agnes Ravatn skildrer møtet mellom disse to menneskene som begge har valgt å trekke seg vekk fra sine tidligere liv på en svært god og innsiktsfull måte.
Flere lenker til omtaler finner dere her.
——
Boka er lånt på biblioteket.
Hysj! Lesing pågår 