Diktsamlingen Hekla myter er Eli Fossdal Vaages debut. Boka kom ut nå i vår.
Formødrene mine var småjenter
som song salmar om fortapinga
før dei sprang til fjells
med sol i flettebanda
Formødrene mine
song songar om forsaking
før dei gjekk til seters
og sette seg med tindrande, kvite bryst i solveggen
Diktsamlinga er delt opp i flere deler hvor perspektivene, diktene veksler mellom å fortelle om en kvinne, for å se på formødrenes historie samlet.
Den gamle mannen i senga
alt i hennar hender denne gongen
skeier med havresuppe
lettfordøyelege ord
Ta litt til no, du et jo som ein fugleonge
Jeg synes del to om formødrene er glitrende, det var de diktene jeg la merke til. Vaage skriver levende i denne delen og formidler formødrene slik at jeg ser det hele levende for meg. Noe av det såreste beskrives med enkle ord og hendelser, som det smertefulle som blir lagt bort i skuffen. Jeg tror jeg aller mest liker ordet formødrene, det er egentlig et fantastisk ord!
Jeg liker godt variasjonen i diktene, skiftene.Vi møter en yngre og en eldre kvinne, hvor den eldste forteller om sitt liv. Relasjonen mellom generasjonene er beskrevet med en naturlig respekt og jeg tar meg i lure på alle historiene som formødrene våre aldri fikk fortalt.
———
Omtalen er basert på et lese-eksemplar jeg har fått fra forlaget.
Det var nydelig diktet med formødrene. Er de sånn alle sammen vil jeg gjerne lese denne diktisamlingen 🙂
Ikke alle traff meg, men noen var veldig godt. Her er et annet eksempel som jeg likte veldig godt: https://karinleser.wordpress.com/2014/07/13/formodrene-i-hekla-myter-2/
Ja. Det var også nydelig!
Ja, ikke sant. Det var min favoritt! Jeg leste flere av diktene høyt for samboeren min også, de har en fin flyt når man leser de:-)
Tilbaketråkk: Har du lyst til å lese noe norsk? 3 tips | Hysj! Lesing pågår