Odinsbarn av Siri Pettersen (Ravneringene 1)

Hva kan jeg si om denne boka som ikke allerede er sagt av Min lille bokverden, Bokstavelig talt, Solgunn, Støvkorn, Mettemor, Bøker og bokhyller og Siljes skriblerier? Forfatteren Siri Pettersen har skrevet en romandebut som vekker begeistring i alle landets kroker og jeg kan bare si en ting. Jeg søker herved medlemsskap i koret av begeistrede stemmer, for dette var en roman som var verd å lese.

odinsbarn

Forfatteren har selv designet omslaget. Et omslag som vokser og vokser med boka.

Odinsbarn handler om Hirka. Hirka bor i en verden hvor vi mennesker er myte. Hvor vi er menskr, odinsbarn og hvor det herker en frykt for at noen skal komme gjennom porten uten hale.

Hirka er haleløs. Hennes far har fortalt henne at en ulv har tok halen hennes da hun var ung, arret beviser dette. Faren og Hirka er bor i utkanten av landsbyen, de har ikke alltid bodd der. De har flyttet rundt ofte. Faren lager medisiner av blomster og urter, de er godtatt men ikke inkludert.

15 vintre får Hirka vite at hun aldri har hatt hale. Mens alle jevnaldrende forbereder seg til Ritet, hvor de skal favne og vise hvor stor Evna er i dem, raser Hirkas verden sammen rundt henne. Hun er jordblind, kan ikke favne og er et menskr, en som alle frykter. Råta.

«Ulvene….» Hun svelget. Fikk ikke fram ordene. «Ulvene tak halen min. Du sa….».
«Hva i Slokna skulle jeg ellers gjøre?»
«Men arret….» Hirka kjente klumpen i halsen vokse til den gjorde vondt.
«Jeg lagte et arr, jente!» ropte far, som om det var hennes feil.
«Jeg skar spor eter temmer i ryggen din. Det var ingen enkel jobb. Det måtte se virkelig ut. Og du skreik. Du kunne vekket halve byen.

Rime er barnebarn av Ilume, et av Rådets medlemmer. Rådet som bestemmer og «vokter sannheten». Rime og Hirka har lekt sammen i mange år, nå er Rime tilbake i byen og Hirka må søke hjelp. Men Rime har sine egne planer for fremtiden og de er ikke i samsvar med Ilumes planer for barnebarnet. Kan Hirka og Rime hjelpe hverandre?

Universet i Odinsbarn er omfattende og det tar tid å komme inn i boka. I de første 50 sidene av litt over seks hundre slet jeg litt med å komme inn, jeg sirklet litt rundt portene kan man si. Så løsnet det og som med alle gode bøker, slutten kom altfor fort.

Den største styrken og det som gjorde leseopplevelsen for meg var at jeg aldri skjønte hvor veien ville gå. Hirka har ikke ut uttalt mål slik som vi ofte kjenner til i fantasyromanenet, hun er ikke ute etter å være heltemodig. Hun vil leve i den verden hun kjenner til, men hun vet ikke hvordan. Det er derfor et jevnt driv utover boka, definitivt handlingspreget samtidig som vi blir godt kjent med samfunnet. Vi får de små detaljene presentert i et grundig og gjennomarbeidet språk. Jeg synes navnene på personene, stedene og på handlinger viser at forfatteren ikke er redd for å skape et nytt litterært univers.

Boka er utgitt som ungdomsroman og under sjangeren fantasy. Dette er ikke en bok for kun ungdom som liker fantasy, det er en bok for alle fantasyfans i alle aldre OG for de som liker en veldig god historie. Les!

Og slutten? Vi kan si det slik, uansett når oppfølgeren i trilogien Ravneringene kommer så er det lenge å vente til. Jeg gleder meg til neste bok.

Intervju med forfatteren hos Bokelskerinnen.
——
Jeg fikk tilsendt et lese-eksemplar av forfatteren og forlaget. Uansett kommer jeg til å kjøpe minst to eksemplar av denne boka for dette er årets julegave fra meg. I fjor var det Eirabu. Kult med norsk fantasy.

 

Reklamer

14 thoughts on “Odinsbarn av Siri Pettersen (Ravneringene 1)

    • Takk! Jeg vil tro det er en roman mange vil like og uansett om kanskje man ikke liker handlingen (tross alt er den jo kanskje litt mørk og kanskje litt brutal for noen) så er det ingen tvil om at det er godt håndverk. Det jeg glemte å skrive var hvor godt forfatteren skildrer forholdet mellom Hirka og Rime, blir utrolig spennende å se hva som skjer videre. Det er jo så åpnet og umulig!

  1. Det fine med omtaler som kommer litt etter «de andre» er at man stadig får påminnelser om gode leseopplevelser! Jeg er helt enig med deg i at forsidebildet er suverent! Det gir meg litt frysninger på ryggen.. Herlig!
    Og jeg tipper det er plass til flere i heia-gjengen ;o)

    • Jeg er enig i det med forsiden og frysninger. I begynnelsen tenkte jeg ikke så mye på det, men etter hvert så synes jeg det ble bedre og bedre. Jeg vil tro det er plass til mange, mange flere:-)

  2. Jeg valgte å stå over denne i første omgang og det mer begeistrede omtaler som ruller inn det gladere er jeg for det valget. Nekter å gå på nok en Eirabu eller enda verre, Tiller, der man sitter og triller tomler i årevis, bygger skyhøye forventingstårn og banner over trege forfattere. Denne gangen skal jeg vente til alle bøkene er utgitt – også lese – på ei helg.
    (Det eneste som kan ødelegge denne brilliante planen er at dere nå leser nr.2 og sier den suger.,.,.) , og forresten, jeg visste vel at Elfberg var svensk.
    , og jeg har lest alle popuppostene. De er vakre, og barnebarna kommer til å elske dem. Alle de vi hadde engang – helt enkle og på langt nær like flotte, er ødelagte av destruktive barn med slapp mor. Det samme gjelder postmannbøkene. Alle konvoluttene er tomme.

    • Usikker på om de holder til barnebarna;-) er jo fort med noen overivrige hender her også:-)

      Eirabu 2 står fortsatt ulest i bokhylla, jeg leste enern i fjor og skulle starte på toern men noe kom i veien (mursteinsaversjon?). En dag. Jeg liker strategien om å vente. Egentlig synes jeg kanskje det er det beste, jeg er ikke særlig tålmodig og man mister jo litt egentlig når man må vente 1-2 (eller grøss, 3 som med Tiller) da er det jo masse som har gått i glemmeboken.

      Og jeg er ganske sikker på at bok to blir bra, så en gang i fremtiden får du en utrolig bra lesehelg – gled deg:-)

  3. Nå har jeg lest mye bra om denne boken og tenkt at den skal jeg lese – nå er det ikke bare tenkt, men bestemt! Godt skrevet! Som Ingalill har jeg også lest innleggene dine om popupbøkene som er så vakre at man helst har lyst til å sette dem på utstilling 🙂

    • Det jeg mente var:
      Så bra at vi er flere som venter i spenning på fortsettelsen. Herlig omslag på Odinsbarn, så virkningsfult og enkelt.
      Hyggelig at du viser til bla. min bokomtale! Det har ikke skjedd meg før! *så det er faktisk vilt fremmede mennesker som leser bloggen min o: *

  4. Tilbaketråkk: Ut med 2013 – velkommen 2014! | Hysj! Lesing pågår

  5. Tilbaketråkk: Odinsbarn – Siri Pettersen | Lattermilds bokblogg

  6. Tilbaketråkk: Oppsummering av lesing til Bokbloggerprisen | Hysj! Lesing pågår

  7. Tilbaketråkk: Odinsbarn – Siri Pettersen | Julies bokbabbel - litteratur og småprat

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s