Odinsbarn av Siri Pettersen (Ravneringene 1)

Hva kan jeg si om denne boka som ikke allerede er sagt av Min lille bokverden, Bokstavelig talt, Solgunn, Støvkorn, Mettemor, Bøker og bokhyller og Siljes skriblerier? Forfatteren Siri Pettersen har skrevet en romandebut som vekker begeistring i alle landets kroker og jeg kan bare si en ting. Jeg søker herved medlemsskap i koret av begeistrede stemmer, for dette var en roman som var verd å lese.

Forfatteren har selv designet omslaget. Et omslag som vokser og vokser med boka.

Odinsbarn handler om Hirka. Hirka bor i en verden hvor vi mennesker er myte. Hvor vi er menskr, odinsbarn og hvor det herker en frykt for at noen skal komme gjennom porten uten hale.

Hirka er haleløs. Hennes far har fortalt henne at en ulv har tok halen hennes da hun var ung, arret beviser dette. Faren og Hirka er bor i utkanten av landsbyen, de har ikke alltid bodd der. De har flyttet rundt ofte. Faren lager medisiner av blomster og urter, de er godtatt men ikke inkludert.

15 vintre får Hirka vite at hun aldri har hatt hale. Mens alle jevnaldrende forbereder seg til Ritet, hvor de skal favne og vise hvor stor Evna er i dem, raser Hirkas verden sammen rundt henne. Hun er jordblind, kan ikke favne og er et menskr, en som alle frykter. Råta.

«Ulvene….» Hun svelget. Fikk ikke fram ordene. «Ulvene tak halen min. Du sa….».
«Hva i Slokna skulle jeg ellers gjøre?»
«Men arret….» Hirka kjente klumpen i halsen vokse til den gjorde vondt.
«Jeg lagte et arr, jente!» ropte far, som om det var hennes feil.
«Jeg skar spor eter temmer i ryggen din. Det var ingen enkel jobb. Det måtte se virkelig ut. Og du skreik. Du kunne vekket halve byen.

Rime er barnebarn av Ilume, et av Rådets medlemmer. Rådet som bestemmer og «vokter sannheten». Rime og Hirka har lekt sammen i mange år, nå er Rime tilbake i byen og Hirka må søke hjelp. Men Rime har sine egne planer for fremtiden og de er ikke i samsvar med Ilumes planer for barnebarnet. Kan Hirka og Rime hjelpe hverandre?

Universet i Odinsbarn er omfattende og det tar tid å komme inn i boka. I de første 50 sidene av litt over seks hundre slet jeg litt med å komme inn, jeg sirklet litt rundt portene kan man si. Så løsnet det og som med alle gode bøker, slutten kom altfor fort.

Den største styrken og det som gjorde leseopplevelsen for meg var at jeg aldri skjønte hvor veien ville gå. Hirka har ikke ut uttalt mål slik som vi ofte kjenner til i fantasyromanenet, hun er ikke ute etter å være heltemodig. Hun vil leve i den verden hun kjenner til, men hun vet ikke hvordan. Det er derfor et jevnt driv utover boka, definitivt handlingspreget samtidig som vi blir godt kjent med samfunnet. Vi får de små detaljene presentert i et grundig og gjennomarbeidet språk. Jeg synes navnene på personene, stedene og på handlinger viser at forfatteren ikke er redd for å skape et nytt litterært univers.

Boka er utgitt som ungdomsroman og under sjangeren fantasy. Dette er ikke en bok for kun ungdom som liker fantasy, det er en bok for alle fantasyfans i alle aldre OG for de som liker en veldig god historie. Les!

Og slutten? Vi kan si det slik, uansett når oppfølgeren i trilogien Ravneringene kommer så er det lenge å vente til. Jeg gleder meg til neste bok.

Intervju med forfatteren hos Bokelskerinnen.
——
Jeg fikk tilsendt et lese-eksemplar av forfatteren og forlaget. Uansett kommer jeg til å kjøpe minst to eksemplar av denne boka for dette er årets julegave fra meg. I fjor var det Eirabu. Kult med norsk fantasy.