Brusselblødningene av Bernhard Vigen (dikt)

brusselblødningene

Kanskje litt vanskelig å se, men se millimeterpapiret i bakgrunnen. Kan det bli mer brusselsk?

Brusselblødningene er Bernhard Vigens andre diktsamling. I 2000 debuterte han med Som om ingenting har hendt. I Brusselblødningene tar han oss med inn i byråkratiet, forvaltningen og til de ansiktsløse saksbehandlerne.

Utgangspunktet for denne diktsamlingen er veldig annerledes enn andre jeg har lest. Ordene var tyngre og flere. Dikt kan gjerne gjøre motstand, men jeg må likevel ha en åpning. Noe jeg kan gripe tak i og bruke i videre lesning.

Den åpenbare inngangsporten i denne diktsamlingen er naturligvis gjenkjenneligheten. Vigen beskriver med humor og slik jeg oppfatter det en dose kjærlighet til kontorlivet disse små situasjonene som vi kanskje aldri har vært helt bevisst på.

fra korridoren kommer krakselyder, brekningsbråk
hastigst sklir jeg på multifunksjonsstolen
en eurokrat i hver døråpning, den synkrone nysgjerrighetenså lenge undertrykt
(fra diktet forbundsfelleskap)

Jeg kan høre kontornaboens tanker
vurderer å flytte et komma, forstyrres
kun av vannkokerlyd og spankulering, står ikke i ro før oppkok, enkelte
går inn igjen på kontoret den korte tiden til 100 grader.
(fra diktet stillefare)

Vigen klarer veldig godt å synliggjøre menneskene i forvaltningen, noe jeg føler han gjør ved å bruke kroppen, altså ikke ikke bare tankene. I et dikt som tilsynelatende handler makulering leser vi …. Det grønne, iltre lysprefikset. Han er redd for maskinen, at den skal strimle fingertuppene, flerre blodårer, årelate. Han river ut et par nesehår og lar dem falle, et biologisk spor fra ansatt nr. 34 002. Det ligger en viss redsel i lufta, som denne ansatte har. Hva er det byråkrater er redd for? Å bli glemt, å bli fjernet, å ikke bli hørt eller å vite at det man gjør ikke setter spor? Byråkrater som prøver å forklare omverden hva de gjør, hva deres samfunnsnytte er.

Språket er så annerledes enn andre diktsamlinger jeg har lest, til og med metaforene er konkrete…. planer skarpe som nyslipte hockeyskøyter….Ordene, den massive strømmen av det som kan føles som intetanende likevel tunge ord, setter spor under lesingen. Jeg vet jo at alle deler av den offentlige forvaltningen har sitt språk, sine ord, men hva betyr alle disse ordene. Hva er meningen? ….. flermediale arenaer for dynamisk posisjonsdannelse i oppmerksomhetstevlingene; Ordene er så utrolig konkrete, samtidig så vage. Ordene slår mot deg akkurat som Vigen beskrive hvordan man flytter utstyr mellom institusjoner i EU:

hver måned flytter Europaparlamentet
mellom Brussel og Strasbourg
rekker av semitrailere med ustyr
dundrer autostradaen
slingringstonn unna utveien
(fra diktet svekling)

Poltisk er den også, Brussel er hele tiden der sentralt. Forfatteren stikker i retningen av EUs eget byråkrati. Og pengebruk.

Anbefales!
———–
Boka er kjøpt selv.

Reklamer

2 thoughts on “Brusselblødningene av Bernhard Vigen (dikt)

  1. Spennande. Gode, politiske diktsamlinger er sjeldan vare nå til dags. Eg har tenkt på det av og til, når eg har lese Henrik Wergeland og Johan S. Welhaven sine dikt, kor mykje meir politisk diktinga var før enn nå.

    Denne må eg få tak i. Takk for tips!

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s