Mara og Dann av Doris Lessing

Vår sivilasjon har gått til grunne, Europa er i en ny istid. Vi er i fremtiden, om tusenvis av år. I Afrika, eller Ifrik som kontinentet nå finnes, finner vi den lille jenten Mara og hennes bror, Dann. Som svært unge må de flykte fra sin by der de har levdt et priviligert liv. De blir tatt med til en liten landsby hvor de blir plassert hos en eldre kvinne. Barna lever i denne Steinbyen i flere år, før Dann forsvinner. Forholdene er særdeles dårlige, hovedgrunnen er mangel på vann. Dann kommer senere tilbake for å hente Mara og de starter sin ferd nordover, der skal det være vann og bedre forhold.

Doris Lessing er en mangfoldig forfatter. Mara og Dann kom ut i 1999 på engelsk under tittelen Mara and Dann. An adventure. Den kom på norsk året etter. Den er nok hverken hennes beste, eller mest kjente, men samtidig så har den Nobelegenskaper over seg.

Lessing kaller romanen et eventyr, jeg kaller det fantasy, kanskje til og med dystopia. Eller kanskje er det science fiction. Den første delen, og kanskje den beste, er dystopisk så det rekker. Lessing beskriver tørken, den totale mangelen på vann slik at jeg blir tørst. Jeg føler nesten at huden min tørker opp når jeg sitter og leser romanen, så ekkelt er det. Sanden som setter seg over alt og håret som er en gigantisk stor flokse, jeg blir bare tørst av lesingen.

Mara og Dann sin reise varer lenge, men takket være noen gullmynter som de fikk av den eldre damen i Steinlandsbyen klarer de på sett og vis å komme seg nordover. De er alene og sårbare, og det er ingen reise uten trøbbel. De møter mange forskjellige mennesker, forskjellige kulturer på veien, de må kjempe for å komme seg videre.

Fremtiden. Kanskje? For noen er dette nåtiden. Flukten eller reisen til Mara og Dann minner meg om dokumentarer man leser om folk som i dag også prøver å flykte til bedre levekår. Folk som satser liv og lemmer på å komme seg nordover. Vi trenger dessverre ikke gå tusenvis av år fremover for å se likhetstrekkene. Det er en del samfunnskritikk skjult mellom linjene hos den nøkterne Lessing, det liker jeg.Tusenvis sier Mara stadig. Referansene er der, om den maskinstyrte siviliasjonen som levde for tusenvis av år siden.

Dessverre er romanen på sitt beste når det går dårligst for Mara og Dann. Lessing er en veldig god beskrivelse av det onde, det brutale og det harde. En periode hvor Mara oppholder seg blant noen slaver i en by ved navn Chelops blir for overfladisk, jeg må jobbe videre for å lese boken.

Derimot vokser Mara i Chelops, hun finner den unge kvinnen i seg selv, som bokstavelig talt nesten hadde tørket ut. Maras største drøm er å lære, vagt, veldig vagt, minnes hun noen dager tilbake i klasserom. Nå er hun prisgitt de personene som de møter på turen. Det er ikke alltid enkelt å skjønne hvor Mara og hennes bror vil, først overleve kanskje, så håpet om bedre tider.

Overraskende likte jeg boken. Annerledes er den og nå får jeg lyst til å lese mer av Doris Lessing. Jeg kjenner det var på tide.
———–
Boken er kjøpt selv. På loppis for noen år siden.

Reklamer

2 thoughts on “Mara og Dann av Doris Lessing

  1. Flott tips, jeg har ikke lest denne. Om du ikke har lest dem allerede, så ta en titt på Sci-Fi bøkene til Doris Lessing. De er noe av det beste innen sjangeren.

    • Jeg har bare lest to bøker av Lessing sålangt. Den første var hennes debutroman; Det synger i gresset som er aldeles strålende. Den andre er Sommeren før mørket som jeg aldri ble fortrolig med. Så jeg har mye å ta av og det er bra. Så ditt tips skal jeg ta med meg!

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s