Det femte barnet av Doris Lessing: Skremmende, skremmende…

Mara og Dann fikk meg til grave litt i bokhylla. I hylla for uleste romaner, bak stablene med ervervelser som har kommet i hus det siste året, fant jeg flere romaner av Lessing. Uleste. Jeg puttet Martha Quest og Den gyldne notatbok tilside for den romanen Det femte barnet.

Vel. Det femte barnet er en vanskelig roman. Ikke å lese, langt fra. Den er så enkel i språket, så glidende i historien. Kort roman, med et enkelt språk, svosj så er romanen ferdig og man sitter der med bakoversveis og tenkte hva skjedde?

Ben skjedde. Men for å starte kronologisk. Harriet og David finner hverandre på en fest på 60-tallet. Som motvekter mot to barn og det frie liv, ønsker Harriet og David seg en stort hus og masse barn. Huset blir kjøpt, altfor kjapt og altfor dyrt. Harriet er knapt innenfor huset før hun blir gravid. Fire barn følger kjapt, alle søte og veltilpasset barn. David jobber, de får hjelp fra sine foreldre til barnepass og økonomisk støtte. Egentlig hadde de bestemt seg for en barnepause før nummer fem og nummer seks når Harriet blir gravid igjen.

Selve svangerskapet er annerledes, hardt og en baby som omtrent sparker hull i magen. Det blir ikke bedre når han kommer ut, det nye barnet er særdeles annerledes enn de andre barna. En bytting er kommet i hus.

Er det slemt å skrive bytting? Ben viser seg å være ganske så slem, etter som han vokser opp kommer han nærmere og nærmere ondskapsfull. Han dreper husdyr og viser ingen følelser i det hele tatt. Sterk, klumpete og med et spesielt utseende.Han skremmer alle rundt seg, men han skremmer også meg. Hvor kommer ondskapen fra? Hva er det naturen vil?

De andre barna er livredd han. Livet i det en gang koselige og romslige huset kretser rundt Ben og hans aktiviteter. For Harriet så blir livsituasjonen håpløs, for å skåne de andre barna må hun holde Ben unna, samtidig som hun glir lengre og lengre unna de.

Lessing gir oss ikke noe Hollywood slutt. Det er lite Hollywood over romanen generelt. Det føles ekte. Rått og brutalt. Hva gjør en mor? Prøver å redde et barn som ikke kan reddes? Hva når hele familien får lide?

All håp, forventninger og det koslige kaoset i det store huset stilner. Foreldre, venner og slektninger  finner unnskyldninger for å slippe å komme i nærheten av Ben, ingenting blir det samme. Og Harriet og David? Tilslutt er det huset, rammen rundt familielivet de sitter igjen med. Bygningsverket, alt annet forsvant.

Lessing sier så mye på kort tid. Hun er en drivende god forteller.

Mer Lessing, takk!
——-
Boken er kjøpt selv.

Reklame