Det femte barnet av Doris Lessing: Skremmende, skremmende…

Mara og Dann fikk meg til grave litt i bokhylla. I hylla for uleste romaner, bak stablene med ervervelser som har kommet i hus det siste året, fant jeg flere romaner av Lessing. Uleste. Jeg puttet Martha Quest og Den gyldne notatbok tilside for den romanen Det femte barnet.

Vel. Det femte barnet er en vanskelig roman. Ikke å lese, langt fra. Den er så enkel i språket, så glidende i historien. Kort roman, med et enkelt språk, svosj så er romanen ferdig og man sitter der med bakoversveis og tenkte hva skjedde?

Ben skjedde. Men for å starte kronologisk. Harriet og David finner hverandre på en fest på 60-tallet. Som motvekter mot to barn og det frie liv, ønsker Harriet og David seg en stort hus og masse barn. Huset blir kjøpt, altfor kjapt og altfor dyrt. Harriet er knapt innenfor huset før hun blir gravid. Fire barn følger kjapt, alle søte og veltilpasset barn. David jobber, de får hjelp fra sine foreldre til barnepass og økonomisk støtte. Egentlig hadde de bestemt seg for en barnepause før nummer fem og nummer seks når Harriet blir gravid igjen.

Selve svangerskapet er annerledes, hardt og en baby som omtrent sparker hull i magen. Det blir ikke bedre når han kommer ut, det nye barnet er særdeles annerledes enn de andre barna. En bytting er kommet i hus.

Er det slemt å skrive bytting? Ben viser seg å være ganske så slem, etter som han vokser opp kommer han nærmere og nærmere ondskapsfull. Han dreper husdyr og viser ingen følelser i det hele tatt. Sterk, klumpete og med et spesielt utseende.Han skremmer alle rundt seg, men han skremmer også meg. Hvor kommer ondskapen fra? Hva er det naturen vil?

De andre barna er livredd han. Livet i det en gang koselige og romslige huset kretser rundt Ben og hans aktiviteter. For Harriet så blir livsituasjonen håpløs, for å skåne de andre barna må hun holde Ben unna, samtidig som hun glir lengre og lengre unna de.

Lessing gir oss ikke noe Hollywood slutt. Det er lite Hollywood over romanen generelt. Det føles ekte. Rått og brutalt. Hva gjør en mor? Prøver å redde et barn som ikke kan reddes? Hva når hele familien får lide?

All håp, forventninger og det koslige kaoset i det store huset stilner. Foreldre, venner og slektninger  finner unnskyldninger for å slippe å komme i nærheten av Ben, ingenting blir det samme. Og Harriet og David? Tilslutt er det huset, rammen rundt familielivet de sitter igjen med. Bygningsverket, alt annet forsvant.

Lessing sier så mye på kort tid. Hun er en drivende god forteller.

Mer Lessing, takk!
——-
Boken er kjøpt selv.

Advertisements

20 thoughts on “Det femte barnet av Doris Lessing: Skremmende, skremmende…

    • Jeg var ikke klar over at den også var oversatt til norsk. Takk for tipset og for at du sier at at den er litt mindre depressiv. Jeg er litt usikker på om jeg ville ha prøvd meg på den om ikke. Nå skal jeg låne denne på biblioteket.

  1. Denne boka har jeg aldri turt å lese, til tross for flere anbefalinger. Kanskje plukker jeg den opp når overgangsalderen setter inn, eller ikke, for man kan jo få barnebarn og oldebarn, og da blir det enda verre. Men jeg har lyst!

    • He he, jeg leste et sted, en blogg et sted og kommentar, om at man ikke ville anbefale denne om var gravid. Og det er jeg enig i. Jeg turde ikke lese den da jeg var gravid. Men, den er verd å lese….

  2. JA!!! Var ikke denne boka grusomt god. Grusom og god. Kjempegod. Nesten uutholdelig. Så godt skrevet at innlevelsen blir total. Man er mor og morsfølelsen er sterkere enn alt, men barnet er jo egentlig ikke til å leve med … Hjelp!

    Jeg har fått gave. Bokpakke. Nå i ettermiddag. Høytidelig pakket ut og hver bok klappet litt på .. Og et hyggelig kort og kaffe. Tusen, tusen takk!

    • Grusom og god er to godt beskrevet. Morsfølelsen….. Hva skal man gjøre med et barn som ikke er til å leve med…. UFF!

      Så bra at pakken har kommet frem, håper du liker bøkene:-)

      • Gleder meg til å lese dem. Og hadde ikke lest noen av dem förut (holder på å øve på Fritiof og Carmencita, så et svensk ord falt seg helt naturlig), Forsoningen blir kjempespennende og Litterær salong gjør meg så nysgjerrig –

        🙂

  3. Denne har jeg på huskelisten min, både fordi det er Lessing og fordi Rose-Marie skrev veldig overbevisende om den for en stund siden. Jeg noterer meg at jeg bør lese den før jeg eventuelt kommer på tanken om å sette barn til verden…

    • Kanskje du bør lese den etter at du har satt barn til verden? Jeg har nå bestilt oppfølgeren også, etter at noen sa at den ikke var så ille. Jeg er uansett spent, Ben har satt sine spor…..

  4. Hehe, ditt forslag passer absolutt best til overfylte bokhyller og leseplaner herfra og til månen. Men på den annen side er det jo ikke sikkert at jeg noen gang får barn, og det hadde vært dumt å gå glipp av en glimrende bok bare derfor;-)

  5. Jeg leste denne boka for mange år siden og husker at den ga en vond følelse. Jeg visste ikke at det fantes en fortsettelse. Den skal jeg sjekke om de har på biblioteket.

  6. Tilbaketråkk: Tilbakeblikk på 2012 – beste, værste og litt til…. | Hysj! Lesing pågår

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s