Stockholm rosé ble med hjem da vi var i Göteborg i høst, mens Askungen fikk jeg da samboeren min kom hjem fra Stockholm. «Kjøp en bok istedet for godis» sa jeg da han ringte hjem fra Arlanda. Jeg skulle kanskje ha gått for en kilo vingummi i stedet.
Askungar var Kristi
na Ohlsson sin debut. En liten pike forsvinner fra et tog, snart kommer hennes klær i en boks til moren. En ung og desperat kvinne ringer inn og snakker om mødre som får som fortjent. Vi møter tre i politiet som skal løse forsvinningsgåten; Axel (eldre og legendarisk), Peder (ung og lovende) og Frederika (nyansatt og universitetsutdannet). Blant annet.
Og det er litt det der blant annet er noe av det som stjeler lesegleden, altfor mange personer, både blant politiet og de krenkende gjør romanen lang og tidvis lite spennende. Plottet kommer ikke til sitt rett og det er kjedelig. Askungar er første bok i en serie, jeg hadde i utgangspunktet tenkt at jeg ville lese alle, men nå er jeg usikker. Ikke fordi boken var dårlig, for det var den ikke, men det er bare det at det finnes så mange som er bedre.
Adskillig mer fraspark var det i romanen Stockholm
ro
sé. Skrevet av Sophia Wolf Lösnitz handler den om Desdemona som er midten av 20-årene. Destiny blant venner prøver å komme seg på beina etter at forloven forlot henne for Bambi. Hun lager en plan, men som med planer flest, de går litt skeis. Jeg var i humør for litt chick lit, men det jeg fikk var langt fra noe feel-good jenteunderholdning.
Lösnitz er tøff og brutal, både med Destiny og miljøet hun vanker i. Om jeg skal være praktiske-Karin må jeg innrømme at uttrykket om lediggang er roten til alt vondt surret i hodet mitt under lesingen av denne romanen. Få dere en jobb da, jenter! Uansett, jeg forventet en lettlest saga, det fikk jeg ikke, men noen av beskrivelsene var verd den til tider litt tunge lesingen. Lösnitz stopper ikke der andre forfattere gjør, romanen er like ironisk som livet.
Hysj! Lesing pågår 
Så synd at ikke Askungen/Askepott nådde helt opp. Selve plottet virker jo egentlig spennende, men det hjelper ikke hvis utførelsen ikke er god nok. Jeg opplevde noe av det samme med Udyr av Hamer – den hørtes kjempespennende og mystisk ut, i tillegg til at den tar opp tunge temaer som pedofili og selvtekt – men den utviklet seg til å bli kjedelig og uinteressant til slutt…
Det blir litt for mye, jeg merker det når jeg leser krim, spesielt skrevet av debutanter, de ønsker å putte veldig mye inn i plottet og ødelegger litt av spenningen. Heldigvis finner det unntak!
Synd ikke Akepott fallt i smak. Høres jo ut som en spennende bok, jaja sånn er det noen ganger:) Hadde tenkt å lese den, men tror kanskje jeg skal styre unna den alikevel:) Ha en riktig fin påske videre:) Liker forresten headeren din:)
Nå kan den falle i smak selv om jeg ikke likte den, jeg synes den ble for lang og lite spennende. Andre kan jo like den. Takk for det med headeren, vanskelig å finne noe å velge.
Jeg har funnet I rettferdighetens navn, forresten. Etternavnet mitt står skrevet på innsiden, men jeg håper det går greit .- det er forresten bokklubben sin utgave. Send adressen til siljeblomst@gmail.com så skal jeg sende den til deg hvis du vil 🙂
Denne vant jeg nettopp, men har ikke kommet så langt at jeg har fått lest den. Synd den ikke nådde helt opp – det gjør meg spent på hva jeg vil synes 🙂
Ha en riktig fin påskeuke!
Jeg er litt kresen på krim, det er så mye ute der og ikke alt faller i smak. Men smaken er jo som baken – heldigvis! God påskeuke til deg også!
Jeg synes boken var veldig spennende, men temmelig uoriginal. Det kan være du vil like Tusenfryd bedre (nummer 2 i serien), men den har også mange bihistorier og karakterer.
Jeg var innom bloggen din og leste omtalen din. Ser vi er ganske enige om mye. Det var jo ingen dårlig krim, men for meg så finnes det så mye mer som er bedre! Men jeg må innrømme at jeg har vurdert å kjøpe hele serien på svensk fordi de har noen veldig fine omslag….
Har ikke lest Askunger, men vært gjennom tre av Ohlsson sine andre bøker. Englevaktene var sånn passelig bra. Bok nummer to, Tusenskønar, var god. Den siste boken, Paradisoffer, er bare kommet på svensk til nå. Den er litt annerledes enn de foregående. Boken er vel mere for thriller enn klassisk krim å regne. Jeg er vanligvis ikke så begeistret for denne typen thriller, men Paradisoffer ble en av sommerens store højdare. Anbefales! 🙂
Ok, skal se litt på den Paradisoffer, takk for tipset:-) Jeg har liker egentlig thrillere bedre enn krim, men i Norden skrives det ikke så mange thrillere.