Innsirkling 3 – solid fra Tiller

Historien om David tilspisser seg. I Innsirkling 1 og Innsirkling 2 har den unge mannen med hukommelsestap vært en rød tråd i historiene som har blitt fortalt.

Hvorfor har han mannen en båt på hodet? Æh, hvilken mann mener du? Er det noen på tv som har båt på hodet? Neeei, han mannen på boka di. Hvorfor har han båt på hodet? Åhh, han oljeplattform på hodet, ikke en båt. Hmm, men hvorfor?

Innsirkling 3 er ikke bare fortsettelsen på historien, det er også slutten på en enestående trilogi. Har du ikke lest disse bøkene anbefaler jeg å lese disse bøkene kronologisk og tett. Ja, også anbefaler jeg deg å slutte å lese dette innlegget nå, les bøkene i stedet.

Malen fra de to første bøkene videreføres i alle fall til vi møter David selv. Først ute er Marius, Marius er like gammel som David, han er forlovet med Julie og de skal snart gifte seg. Marius er litt nedstemt og ikke komfortabel med sitt eget liv. I åpningskapittelet er Marius og Julie på fest sammen med noen av Marius venner. Kapittelet er et eksempel på en fortellerteknikk som Tiller er suveren på. Han tar oss med inn i det som i utgangspunktet er vanlige (og hverdagslige) sosiale settinger, han lar oss være tilstede når vi mennesker er på vårt verste. Jeg blir flau, ja, av og til reagerer som jeg er tilstede. Jeg føler at jeg er der, jeg ser venner og par som er syrlige, mennesker som er ikke klarer å stoppe i tide og mennesker som ikke er der de vil være i livet.

Susanne er en av Davids eks-kjærester. Nå er hun i tretti-årene, hun lever alene men hennes mor og søstre er ikke helt fornøyd med hvor hun er i livet. Kanskje er hun ikke det selv heller? Brevene til David er full av bitterhet, men det er også skarpe beskrivelser av 90-tallet, inkludert både studentlivet og de famøse backpackerturene som gud og hvermann foretok. Hvermann i alle fall. Noen av disse brevene blir litt for lange for meg, Susanne har mye å si, men det blir mye synsing om hvorfor ting har blitt som de har blitt. Samtidig, med Susanne så pirker Tiller i meg. Jeg liker ikke Susanne, men jeg får stadig følelsen av at jeg burde spørre meg selv hvorfor. Jeg er ikke så sikker på om jeg likte svaret.

Så er David her. Den siste delen av boka er viet han som har vært en rød tråd gjennom boka. Hvem er David? Delen om David kjennetegnes av to momenter som egentlig har vært der gjennom hele trilogien men som ikke har vært så tydelig før nå. Spenning og overraskelse. Det er detaljene som gjør historien, dette er historien om historiene.

Det skrives og sies mye om Innsirkling-trilogien nå. For meg er disse bøkene noe helt spesielt, da jeg leste Innsirkling 3 tenkte jeg at dette er stort, nå leser jeg en fremtidig klassiker.

——–
Boka er kjøpt selv.