How it makes your face a stone
that aches to weep, your heart a fist,
clenched or thumping, your tongue
an iron latch with no doors, your right hand
a gauntlet, a glove-puppet the left, your laugh
a dry leaf twitching in the wind, your desert island discs
hiss, hiss, hiss, the words on your lips dice
that throw no six.
How it takes your breath
away, the piss, your kiss a dropped pund coin,
your promises latin, feedback, static, gibberish,
your hair a wig, your gait a plankwalk. How it says
politics – to your education, fairness, health; shouts
Politics! – to your industry, investment, wealth, roars, to your
conscience, moral compass, truth, POLITICS POLITICS.
Diktet er hentet fra Carol Ann Duffys diktsamling The Bees.
Hysj! Lesing pågår 
Fint! Jeg måtte lese det ett par ganger før jeg var helt sikker på at jeg fikk med meg det viktigste. Jeg lkte det 🙂
Ja, jeg likte veldig godt hvordan forfatteren får frem en «sinna-stemme» og selv om det er kommentar til engelsk politikk så føler jeg at det også er såpass universalt at alle som er opptatt av politikk i disse dager kan kjenner igjen den litt sinna-følelsen.