Savner du Downton Abbey når det ikke går på TV? Boka To Marry an English Lord kom ut allerede i 1989 og skal etter sigende være en inspirasjonskilde for Julian Fellows, mannen bak den eminente serien. Dokumentaren To Marry an English Lord er skrevet av Gail MacColl og Carol McD. Wallace og undertittelen lover oss Tales of Wealth and Marriage, Sex and Snobbery.
Tross den popularistiske undertittelen er dette en lærerik bok om den amerikanske og britiske sosieten fra 1860-årene og frem til 1910. I 1860-årenes New York er det en liten og nesten pietistisk elite som styrer sosietslivet, men byen får stadig rikere borgere. De har «nye penger» og får derfor ikke like lett innpass i de kretsene som gjelder og snur seg derfor til gode, gamle England. De rike i USA på denne tiden heg etter det autentiske, det være seg britiske titler eller fransk juveler. På den andre siden av Atlanteren satt dronning Victoria på tronen. Hun var ikke særlig interessert i festligheter og hennes hoff fulgte den strikteste orden, men hennes sønn Hertugen av Wales var av annen karakter. Glad i festligheter, pomp og prakt var det tilslutt han som etter en tur over til USA åpnet opp sosietslivet i England for rike, amerikanske jenter.
A basic feature of the progress from Buccaneer to Self-Made Girl to American Aristocrat was inflation of the sum changing hands. Naturally, they reached a peak with the American Aristocrats-money was the foundation of the American aristocracy, after all.
Jentene som dro over dammen i over femti år startet som lykkejegere (Buccaneers), de neste var the Self-Made Girls. Sistnevnte var jenter som under sin hele oppvekst er blitt oppdratt til å bli (være) vakker, kunnskapsrik og omgjengelig. Jenter som ble sendt til Paris for å fornye sin garderobe før hver sesong, jenter som har fedre som betaler regninga for at døtrene skal få en tittel. De aller siste over Antlanteren var fra det (uformelle) amerikanske aristokratiet. I årene opp mot 1900-tallet hadde amerikanerne selv laget seg en egen elite, og da 1.verdenskrig var ikke de britiske titlene særlig ettertraktet. Da skulle de rike gifte seg med de rike nabobarna.
By the time of Consuelo’s marriage, even gifts of silver considered superfluous-coals to Newcastle. Instead, something the bride could wear was preferable: a necklace, a bracelet, a hatpin, a brook. And what item of jewelry would be most necessary for the American Aristocrat in her new life? A tiara, of course.
Dokumentaren gir et godt innblikk i forskjellene på amerikansk og britisk sosietsliv, og ikke minst kvinners manglende rettigheter. Livet i England ble ikke slik som planlagt for mange av jentene, der de ble sittende i bokstavelig kalde og trekkfulle slott med en kanskje eksentrisk og uaffektert svigerfamilie.
The American heiress this had to learn what the English wife took for granted; that she ewas there to produce heirs, run the household to her husband’s pleasure, entertain as he deemed necessary and otherwise stay out of his way. She was not to interfere with his plans or make demands on his bank account. Somewhat akin to the servants and the hunting dogs, she was just anothher fixture in his congenial, convenient universe.
Noen britiske adelige herremenn kom også til USA for å lete etter en kone, kanskje hadde de ikke tid (sett fra et økonomisk perspektiv) å vente på at den «rette» skulle komme over havet.
The heiress-huntig Englishman was always being buffeted by extremes in America. Take, for instance, the hotels: so wonderfully luxurious, yet so deeply uncomfortable.(….) There were bells, buttons and switches everywhere – but no one to look after His Lordship personally, to meet his idiosyncratic needs. And topping it all was the demeaning practice of signing the guest book, where any plebeian might thereafter finger his noble name.
Boka er grovt sett inndelt i to. Den siste delen, som også er minst, er en oversikt over en del (alle?) kvinnene som giftet seg til britiske titler i det nevnte tidsrommet. Denne delen er utfyllende og oppsummerende, men det er selve hoveddelen som er selve rosinen i pølsa. Forfatteren har en ganske grundig gjennomgang av fenomenet og hvordan kulturen i de to landene endret seg etter hvert. Boka har også en rekke faktabokser, hvorav den mest fiffige er en oversikt over hva slags kriterier som måtte være oppfylt før det var «greit» at en adelskvinne fant seg en elsker i England. Dessverre så bryter disse faktaboksene opp teksten, de er også relativt lange og det oppleves som litt forvirrende når avsnitt blir brutt opp på denne måten. Informasjonen i tekstboksene er utrolig interessant og kunne enkelt vært inkorporert i den ordinære teksten.
Edith Wharton, Henry James og Frances Hodgson Burnett skrev om dette fenomenet, jeg må innrømme at jeg er fasinert. Wharton har derfor klatret høyt på leselista og jeg gleder meg til å nå lese noen av romanene hennes nå som jeg vet hvem karakterene er bygd på. For meg som elsker kostymedrama som Downton Abbey har boka vært et must for å forstå serien bedre, samtidig som jeg er inspirert til å lese mer. Neste bok ute er memoarene The Glitter and the Gold av Consuelo Vanderbilt Balsan som i 1895 giftet seg med hertugen av Marlborough.
——-
Boka er kjøpt selv (e-bok)
Hysj! Lesing pågår 