Spioner for ungdommen: Code Name Verity og serien Finishing School

Jeg har alltid likt spionromaner og har i løpet av vinteren hørt og lest tre spionromaner beregnet på yngre voksne. Code Name Verity kom ut i fjor (2012) og har fått veldig gode kritikker, historien handler om to unge britiske jenter under 2. verdenskrig. Bøkene Etiquette & Espionage og Curtsies & Conspiracies er de to første bøkene i serien Finishing School som handler om den unge piken Sophronia som blir sendt avgårde for å bli dannet.

Code Name Verity av Elizabeth Wein (lydbok)

code name verityCode Name Verity is a compelling, emotionally rich story with universal themes of friendship and loyalty, heroism and bravery. Two young women from totally different backgrounds are thrown together during World War II: one a working-class girl from Manchester, the other a Scottish aristocrat, one a pilot, the other a wireless operator. Yet whenever their paths cross, they complement each other perfectly and before long become devoted friends. But then a vital mission goes wrong, and one of the friends has to bail out of a faulty plane over France. She is captured by the Gestapo and becomes a prisoner of war. The story begins in Verity’s own words, as she writes her account for her captors.

Historien om de to jentene er intens, morsom  og trist. Jeg vet ikke om det var dagsformen, men da jeg hørte de siste minuttene av lydboka så gråt jeg en skvett. Frem til da følte jeg at jeg hadde hørt historien med en viss avstand. Jeg likte veldig godt oppbyggingen av denne historien, etter hvert som historien utfolder seg så kommer også tvistene når man minst venter det. Å være helt kan være så mangt, reaksjonene til disse to jentene som blir satt under et umenneskelig press er realistisk beskrevet og er definitivt bokas store styrke. Anbefales!

Etiquette & Espionage (Finishing School # 1) av Gail Carriger

etiquetteIt’s one thing to learn to curtsy properly. It’s quite another to learn to curtsy and throw a knife at the same time. Welcome to Finishing School.
Fourteen-year-old Sophronia is a great trial to her poor mother. Sophronia is more interested in dismantling clocks and climbing trees than proper manners–and the family can only hope that company never sees her atrocious curtsy. Mrs. Temminnick is desperate for her daughter to become a proper lady. So she enrolls Sophronia in Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality. But Sophronia soon realizes the school is not quite what her mother might have hoped. At Mademoiselle Geraldine’s, young ladies learn to finish…everything. Certainly, they learn the fine arts of dance, dress, and etiquette, but the also learn to deal out death, diversion, and espionage–in the politest possible ways, of course. Sophronia and her friends are in for a rousing first year’s education.

Historien om Sophronia er satt i en alternativ 1800-tallsverden, i samme univers som man finner i serien the Parasol Protectorate av samme forfatteren. Jeg har ikke lest serien, det hadde kanskje vært en fordel, men jeg synes serien står godt på egne bein.

Vi blir ganske fort dratt inn i et annet univers, hvor det finnes varulver og vampyrer og hvor unge jenter blir oppdratt til å spionere og bedra (i ordets bredere forstand). Språket er ganske formelt og passer godt til stemningen, jeg leste heldigvis denne boka som ebok og jeg måtte stadig slå opp i den innebygde ordboka på Kindlen, for her var det mange ukjente engelske ord for meg. Disse ny for meg, men egentlig gamle ordene, og den formelle stilen gjør boka særegen.

Utfordringen med den første halvdelen av boka er at det skjer minimalt. Halvveis så tar det seg opp, vi begynner å ane konturene av et plott. Spennende synes jeg det egentlig aldri blir, noen sidevender er det definitivt ikke, men boka er såpass særegen at jeg synes den var verd å lese.

«What, precisely, will I be expected to learn here?» Lady Linette twirled one curl of blonde hair around the tip of one finger. «Information gathering and object retrieval, of course. But mostly, you should learn to finish». «Finish what, exactly?» «Why, anything or anyone who needs finishing my der». Sophronia shuffled her feet.

Curtsies & Conspiracies (Finishing School # 2) av Gail Carriger

curtsies andSophronia er fortsatt på skolen og under den første store eksaminasjonen gjør hun det veldig bra. Hun blir derfor uglesett og oversett fra de hun trodde var hennes venner og skolehverdagen er ikke særlig hyggelig. Likevel tar det ikke lang tid før Sophronia øyner en ny konspirasjon, omtrent da noen elever fra en gutteskole kommer på besøk.

«I can’t believe I’m on probation. Papa will kill me,» said Agatha, possibly not exaggerating. One never knew with parents who sent their daughter to Mademoiselle Geraldine’s.

Dimity said, «But sir, aren’t blades for gentlemen?» «Ah, excellent starting place. In fact, no. Knives can be quite useful to a lady of quality. Swords are for men; they are too easily caught in the skirts. Knife work is far superior for ladies of your position.

Selv om denne boka er mer handlingsmettet er også plottet i denne boka ganske tynt, jeg klarer ikke helt å se motivasjonen for mye av det som skjer.  Dialogene derimot er ganske morsomme, det er der det meste blir sagt om karakterene. Sophronia er kul, men noe særlig kjent med henne blir vi egentlig aldri.

Bak lagene av gamle ord, timer i dannet konversasjon og lagene av kjoler så er stemningen ganske rå. Jeg overrasket over hvor langt Sophronia går (må gå?) i denne boka, om ikke karakterene har dybde har i alle fall navnet Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality dobbeltbetydning.

Jeg kjenner at jeg er ambivalente når det gjelder disse bøkene, de har en særegenhet jeg liker i tillegg til at spionering er et pluss. Jeg strever derimot med å bli helt engasjert.

Mari har forøvrig skrevet om Code Name Verity og Silje om den første boka i serien The Parasol Protectorate.

————
Alle bøkene er kjøpt selv.

Spiondrama fra 70-tallet: The Labyrinth Makers og The Alamuth Ambush

Anthony Price skrev i løpet av 20 år 19 bøker om doktor David Audley og noen av hans kollegaer i det de kaller for The Ministry of Defence, men som er en litterær kopi av MI5. Jeg har hørt de to første bøkene i serien som lydbøker. Bøkene kom ut første gang i henholdsvis 1970 og 1971.

the labyrinth makers

Inspirerende omslag—- eh

The Labyrinth Makers
Doktor David Audley er en skrivebordsanalytiker med Midtøsten som spesialitet. Han er tørr, arrogant og lite interessert i andre mennesker.  Sjefene hans er hverken begeistret for hans omfattende nettverk eller hans væremåte og en dag setter de han på en mer praktisk jobb enn de analysene han skriver til vanlig. En flyvrak fra 2. verdenskrig har kommet til overflaten og noen personer i Sovjet er særdeles interessert i lasten til dette flyet. Audley får med seg Colonel Butler og Squadron Leader Roskill, menn som har langt mer praktisk erfaring enn han.

Ha, det tok ikke mange minuttene før husarbeid var gøy med denne boka på øret og jeg var langt inne i spiondramaet fra 70-tallet. Jeg var usikker på hva jeg kunne forvente meg, men jeg fikk et solid stykke med spionering. Audley er en ypperlig karakter, han er tørr, veldig sikker på seg selv og gir seg ikke før han vet svaret på det han lurer på. Ikke nødvendigvis alltid like sjarmerende trekk, men jeg må innrømme at jeg nesten ble litt forelska. Den store overraskelsen var humoren, Audley får ganske snart besøk av en lærerinne og det tar ikke lang tid før også hun er involvert i dramaet. Audley er på alle måter en pragmatiker og hans holdning til kvinner er i beste fall bakstreversk, men også kilde til en del morsomme episoder som gjorde at jeg titt og ofte fikk fniseanfall.

The Alamuth Ambush

the alamuth ambush

Hmm


Ei stund etter handlingen i The Labyrinth Makers er Audley sin ekspertise nok en gang etterspurt. En tekniker i seksjonen for Midtøstenaffærer blir drept, bilbomben som dreper han var tiltenkt hans sjef. Squadron Leader Roskill må få med seg Colonel Butler og Audley for å løse saken, Audley blir med for å vise at han er flinkest uansett hvem motstanderen er.

Hvem som er motstandere er egentlig noe av kjernen i disse to bøkene. Ikke bare finnes det ikke-britiske elementer som anses å være fiendtlige, men motsetningene innad i The Ministry of Defence gjør at man stadig blir usikker på hvem som er den egentlig fienden. Squadron Leader (ja, som engelskmenn bruker de titlene sine i de mest underlige situasjoner) Roskill er en helt annen type enn Audley og denne boka er også ganske annerledes enn den første. Fortelleren er mye kjedeligere, tidvis bitter og har langt fra Audley sin sjarm. Jeg klarer ikke å bli komfortabel med fortellerstemmen og deler av plottet blir for abstrakt.

Noe av tankegangen til forfatteren er at man fra de forskjellige romanene skal følge de forskjellige. Vi får derfor et veldig godt innblikk i hvordan de enkelte tenker om hverandre, Roskill for eksempel er ikke særlig begeistret for Audley. Audley derimot er ikke en person som gidder å bruke mye tid på de andres privatliv eller tanker.

Jeg forventa meg litt stereotypiske karakterer og handlingsmettede romaner. Jeg synes det er karakterene som driver bøkene fremover og overraskende nok kom selve plottene i bakgrunn.Jeg hadde ikke tenkt å rote meg borti enda en serie og hadde i utgangspunktet bare tenkt å høre den første boka. Nå er sjansen stor for at bok nummer tre også blir fortært, den fortelles av Colonel Butler og Roskill har slengt noen interessante hint om hans liv så nysgjerrige meg henger på.

Begge lydbøkene er lest av Simon Schatzberger.
——–
Begge lydbøkene er kjøpt selv.