Looking out the window, I wondered how many of those kids had parents who were losing it, or parents who were gone, taken off without a forwarding address, or parents who had buried themselves alive, who could argue and chop wood and makes asses of themeselves without being fylly conscious. How many of them beleived what they were saying when they blathered on about college they’d go to and what they’d major in and how they’d earn and what car they’d buy?
Amerikanske Laurie Halse Anderson har skrevet tankevekkende ungdomsroman om posttraumatisk stress. The Impossible Knife of Memory kom ut nå i 2014 og er historien om Hayley og hennes far Andy. Hayley og faren har etter mange år på veien bosatt seg i farens hjemby, i hans falleferdige barndomshjem. Etter at hans kjæreste Trish forlot dem da hun selv fant bunnen i spritflaska har Hayley og Andy kjørt rundt i USA. Faren har kjørt trailer og Hayley har hatt hjemmeskole i setet ved siden av.
Andy har i mange år prøvd å rømme fra sine problemer. Etter flere runder i Irak og Afghanistan klarer han ikke nå å leve et normalt liv. Mareritt, angst og alkohol, dette var nok ikke livet han en gang så for seg da han ble uteksaminert fra West Point.
Hayley går siste år på videregående, men hun klarer ikke å tilpasse seg. Noe ufrivillig blir hun kjent med Finn som vil ha henne med i skoleavisen. Samtidig dukker Trish opp, tørrlagt og med unnskyldninger i bagasjen, men er det bra for faren at Trish er der?
Is there anything worse than watching your father cry? He’s supposed to be the grown-up, the all powerful-grown up, especially if he’s a soldier. When I was a kid, i watched him work out, scaling walls, lifting guys, bigger than he was, running miles in the best wearing full gear and carrying extra ammo. My dad was a supehero who made the world safe. He went overseas with his troops and chased the bad guys out of the mountains so that little kids over there could go to school and to the library and use the playground the way I did at home.
Jeg husker ikke hvordan jeg kom over denne boka tidligere i år, men jeg er sannelig glad jeg gjorde det. The Impossible Knife of Memory var en tankevekkende roman. Forholdet mellom Hayley og Finn minte meg en anelse om Eleanor & Park, far- og datterforholdet kanskje litt om den vonde Lullabies for Little Criminals. Felles for alle disse velskrevne bøkene er foreldre som av forskjellige årsaker ikke er tilstede for sine barn.
Livet til Hayley er som berg- og dalbane. Selv i (relativt!) gode perioder venter hun på at det skal skjære seg, av og til er det greiest om faren drikker seg full og sovner på sofaen. Der skader han ingen – inkludert seg selv. Glimtvis får vi noen tilbakeblikk til Andys minner fra felten, de er korte men effektive i den forstand at vi får innblikk i grufulle hendelser.
Uten at jeg sitter på statistikk vil jeg tro at posttraumatisk stress blant USAs mange veteraner er et økende problem. Således kan boka også leses som en kritikk mot (den delvis manglende) behandlingen for veteraner. Det er samtidig noe av det som jeg synes var veldig interessant med denne boka, den åpner opp for veldig mange spørsmål.
Hayley hater Trish, kanskje aller mest er hatet en forsvarsmekanisme. Likevel klarer jeg ikke helt å se om det er best for Andy og Hayley at Trish er tilstede eller om de har det best uten henne. Som en motvekt til ustabile Andy er Finns foreldre ett sted i bakgrunnen. Deres stabile liv har blitt ødelagt av storesøsterens avhengighet av narkotika og den pålitelige og flinke Finn blir den skadelidende. Alt han ønsker er å komme inn på et universitet hvor han kan få være den nerden han egentlig er. Når prioriterer foreldre egentlig feil? Hvor syk må man være for å få hjelp? Hva skjer med barn som blir omsorgspersoner for sine foreldre?
Laurie Halse Andersen kommer ikke med svarene – heldigvis. Slutten er sånn passe optimistisk, livet går videre. For meg er uansett Hayley en sånn karakter som lever vider etter at siste side er lest.
——-
Boka er kjøpt selv.
Mer om posttraumatisk stress finner du på Helsebibliotekets sine sider.
Hysj! Lesing pågår 