Agatha Christie og Poirot

Jeg har foretrukket Agatha Christies Poirot enten på TV eller i lydbokformat. Poirot og jeg har liksom aldri vært helt venner i tekstformat. I det siste har jeg derimot begynt å få (enda mer) sansen for Christie sine bøker. Hun hadde en helt utrolig evne til å få sagt veldig mye selv om hun aldri aldri skrev langt. Humoren, kjærlighetshistoriene og noen av de karikerte karakterene er fornøyelig lesestoff. Og så er det det faktum at jeg nesten aldri skjønner hvem som har gjort det. Myrdet noen altså.

death in the cloudJeg hadde bestemt meg for å lese Christie i påska, så jeg stod der svett på Ark avgang på Gardemoen med en unge på hånden, en annen som jaktet på prinsesser* og syk mann. Valget ble derfor noe tilfeldig. Death in the Clouds ble min påskelektyre.

Poirot er på vei fra Frankrike til England – i fly, bak han sitter en død passasjer. Hvem av passasjerene har myrdet damen? Poirot må selv etterforske saken når han selv står i fare for å bli tatt for å være morderen.

Plottet utvikler seg i kjent Agatha Christie stil. Det er derimot ett par andre sider ved boka som gjør boka lesverdig. Passasjerene er både engelske og franske og Christie nesten harselerer med fordommene til de respektive statsborgerne, det topper seg når Poirot blir anklaget for mord – fordi han er utlending! Innpåslitne og sensasjonslystne journalister er også med, ekslusive intervjuer er ikke ett nytt fenomen.

Både Poirot og Miss Marple er forkjempere for ung kjærlighet og Death in the Clouds er intet unntak. Begge to er jo vanligvis lysår foran alle andre med å forstå hva som skjer, også de som er forelsket.

Vel hjemme i påska ble jeg tilfeldig sittende og så på programmet Mitt liv som Poirot med David Suchet. Programmet gikk på NRK i anledning av de sendte de fire siste Poirot-filmene med Suchet i hovedrollen. Jeg har sett flere programmer med Suchet hvor han snakker om Poirot, men dette programmet var uvanlig interessant. Suchet fortalte flere ting om bøkene og hvordan han fant sin måte å være Poirot på. Vi fikk også høre hvordan Poirot oppstod. Christie hadde en dag sett en gruppe med belgiske flyktninger og der så hun en liten, mørkhåret mann og sannelig – der startet historien om Poirot. Programmet finnes på nett-tv frem til 19.mai – anbefales!

Jeg må innrømme at jeg ble litt ivrig etter å ha sett programmet. Jeg fikk lyst til å lese alle bøkene om Poirot i kronologisk rekkefølge. Ja, og så fikk jeg lyst til å kjøpe de alle sammen da. Naturligvis. Så får vi se om det blir mitt nye prosjekt. Må bare (kremt, host, hark) bli ferdig med noen av de andre leseprosjektene mine først.

God helg!
—————–
Boka nevnt i innlegget er altså kjøpt selv.
*Ark avgang visste seg å være ganske så herlig prinsessefri så det ble en lang jakt. Vi endte opp med en bok om livet på bondegården.

Om påske, «Summer» og tanker om blogging

Påsken er over og vi har vel alle stått opp, eller gått tilbake, til våre hverdagsrutiner. Jeg tilbragte ferien på verdens fineste øy. Med meg i baggasjen hadde jeg masse lesestoff og store forventninger både lese- og bloggetid. Eh, vel. Knappe to bøker ble lest, ikke et eneste innlegg ble skrevet og jeg fikk ikke sett en hel episode av Poirot. Nuvel, til sistnevnte har vi i alle fall nett-tv.

Jeg er uvanlig vinglete på lesefronten i disse dager og skifter fra bok til bok. Det eneste som er fellesnevner for flere av bøkene jeg prøver meg på i disse dager er at de ikke er utgitt i går. Jeg leser nå blant annet Shakespeare, Tove Jansson og i påsken fikk jeg (i det minste) lest en bok om Poirot. Jeg klarer ikke å slutte å fascinere meg over hvor lite vi mennesker har forandret oss gjennom årene, hvordan bøker som ble skrevet lenge før jeg ble født får meg til å tenke nye tanker.

Jeg vingler derimot ikke på lydbokfronten. Jeg har akkurat startet Emma, men før det ble jeg ferdig med enda en roman av Edith Wharton. Jeg tror 2014 blir året da jeg virkelig startet å lese Wharton. Innledingen til beskrivelsen av romanen Summer kan henlede oss leserne (og hørerne!) til å tro at dette er kjærlighetshistorie.

summerOg det er en kjærlighetshistorie – hva er ikke det? Men det er en historie som først og fremst handler om å overleve.

Summer details the sexual awakening of Charity Royall, who lives unhappily with her hard-drinking adoptive father in an isolated New England village. Lucius Harney, a visiting architect, awakens her sexual passion and her hope for escape.

Atmosfæren og stedet kjenner jeg «igjen» fra Ethan Frome som jeg leste før jul. Mennesker som bor avsides og har få muligheter til inntrykk utenfra. Whartons sine beskrivelser av den lille byen, hvem som er noe og hvem man ikke bryr seg om, skjer gjennom handlinger og Charity sin tankestrøm. Ubevisst, med det mener jeg at hun ikke bevisst legger fokus på dette men at det er et av mange lag som avdekkes underveis i romanen.

Whartons Charity skapte motstand hos meg. Jeg fikk ikke innledningsvis noe særlig godt inntrykk av denne unge jenta som sitter med sytøyet sitt på det lokale biblioteket og ikke bryr seg om at bøkene rundt henne holder på å gå i stykker. Men Charity er ung, hun både prioriterer feil og tar feil valg og hun ser det kanskje ikke selv heller, men hun er offer for et samfunn som blir holdt i sjakk av smålighet og redselen for å gjøre feil.

Jeg har tenkt mye på bloggingen den siste tiden. Hvor vil jeg? Hvorfor skal jeg fortsette? Jeg vet ikke. Jeg har ikke noe klart svar på disse spørsmålene. Ett av mine mål med bloggen har vært å prøve å løfte frem noen av de bøkene man ikke finner på butikkenes mest solgte lister. Jeg er litt usikker på om jeg gjør det, men håper at noen plukker opp ett og annet tips fra bloggen.

Jeg har skrevet over 500 bokomtaler de siste årene – det er ganske mange. Jeg kjenner at det kan være vanskelig å variere, ofte tenker jeg at dette har jeg skrevet før. Jeg tenker derfor å gå litt bort fra de tradisjonelle bokomtalene her på bloggen. Jeg kommer til å skrive om (alle) bøkene jeg leser, men ikke alltid like mye. Kanskje går veien mot litt mer uformell bokprat? Vi får se. Jeg er uansett glad for alle dere som leser bloggen. Så får vi se hvor veien går videre!

Ha en god leseonsdag:-)
——–
Lydboka omtalt i innlegget er kjøpt selv.