The Blessing av Nancy Mitford

the blessing

Kjære Nancy Mitford,

Det er ei stund siden sist jeg skrev til deg. Nå har jeg lest romanen din The Blessing og følte det var på tiden å ta frem penn og papir. Så her jeg igjen – jeg vet liksom ikke helt hvilken vei jeg skal bøye meg.

The Blessing har ligget i bokhylla og godgjort seg ei stund. Og nå er jeg faktisk litt trist, trist fordi jeg nå ikke har denne leseopplevelsen til gode. Det er godt jeg har flere bøker av deg liggende her hjemme selv om jeg tror det blir vanskelig å toppe denne.

Jeg synes måten du stiller deg litt på sidelinjen og ser på det anglo-franske vennskapsforholdet i The Blessing er utrolig god. Når naïve Grace flytter til hjemlandet med sin franske ektemann, aristokraten Charles-Edouard, får du frem forskjellene mellom Frankrike og England. Ja ikke bare forskjellene, men også likhetene – og ikke minst fordommene. Veldig moro blir det når du blander inn amerikanerne. Jeg tror ikke jeg har tar mye feil når jeg tenker at du har fått mye inspirasjon av å se rundt deg. Både i London men også senere når du bodde i Paris.

Da jeg leste The Blessing måtte jeg stadig ta meg i å tenke på at handlingen egentlig var satt 50 år før du skrev den. Historien om Grace, Charles-Eduoard og deres blessing, sønnen Sigi, er en tidløs beskrivelse av det aristokratiske liv. Ja, om man ser bort fra amerikanernes frykt for russiske kommunister som gjør at man husker at handlingen er satt i mer moderne tider.

I samfunnslag hvor personers hovedaktivitet er å holde på sin plass, og kanskje klatre litt lenger opp, uten å ha en (tradisjonell) jobb vil det bli mye drama. Av og til har jeg lyst til å le litt av karakterene dine, for jeg må innrømme at du ikke alltid lager karakter man får lyst til å trykke til sitt bryst. Noen er vittige, andre stokkdumme eller fordomsfulle, men likevel så blir det aldri for mye. Du får frem at tross alt handler de slik de tror er best – og det er vel noe vi alle gjør?

Jeg bøyer meg altså, i vinden, i støvet og i hatten, for nok en strålende roman fra din penn. Du skal forøvrig ikke se bort i fra at du hører fra meg igjen.

Vennlig hilsen
Karin
——–
Boka er kjøpt selv. Jeg har også skrevet om romanene Wigs on Green, Pursuit of Love, Love in a Cold Climate, Don’t tell Alfred, brevsamlingen The Bookshop av 10 Curzon Street og biografien Nancy Mitford av Selina Hastings. Ja jeg er fan. Og jeg skrev på den forrige bloggen min at om du ikke har lest noe av Nancy Mitford bør du skjerpe deg og det mener jeg enda. Virkelig.

Pop-up-uke: Avslutning og gjesteopptredener

Så er uken straks omme og jeg har i løpet av temauken presentert seks pop-up-bøker. Jeg håper flere har fått øynene opp for denne fine og kreative måten å fortelle historier på.

Jeg har presentert seks bøker – alle klassikere! Først ute var Charlie og sjokoladefabrikken, Eventyret om Petter Kanin, Peter Pan, Snøhvit, Karius og Baktus og Alice i Eventyrland. I tillegg har to andre bloggere skrevet om sine pop-up-bøker, besøk de gjerne for å se to vidt forskjellige utbrettsbøker!

Pop-up-reisebok om Paris
Silje på bloggen siljes skriblerier er en stor fan av Paris og har en veldig spesiell reisebok over byen. En pop-up-bok om Paris. Boka er laget av Arnaud Roi og Sylvie Bessard og heter kort og godt Paris. Jeg har aldri sett noe slikt, men det er jo en fabelaktig ide! Her får man virkelig se dimensjonene i byen, bygdningene og avstandene. Fantastisk! Her er en liten smakebit, besøk Siljes blogg for flere bilder.

paris

Ser dere Notre Dame? Jeg likte virkelig ideen om å presentere en by i en slik bok!

 Den lille prinsen
Mette på bloggen Mettemor møter massene presenterte en pop-up-bok som jeg har hørt mye om, nemlig Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry. Mette sitt fine innlegg har inspirert meg til å lese denne boka. Jeg har en helt ordinær utgave et sted og nå må jeg få lest historien. Her er en liten smakebit, men les gjerne Mette sitt  innlegg om sin opplevelse av boka:

denlilleprinsen

Jeg har hørt mye fint om denne pop-up-utgaven og jeg er nysgjerrig!

Nå blir det tilbake til normalen her på bloggen, i morgen blir det barnemandag som vanlig. Videre har jeg lest og hørt flere bøker som venter på omtale. Dette er De usynlige av Roy Jacobsen, diktsamlingen Brusselblødningene av Bernhard Vigen, fantasydebuten Odinsbarn av Siri Pettersen, samt noen lydbøker fra det store utland.

Ha en fin søndagskveld!