The Age of Innocence av Edith Wharton og Northanger Abbey av Val McDermid

To veldig korte omtaler i dag, en klassiker og en ny versjon av en klassiker.

The Age of Innocence av Edith Wharton (lydbok)
the age of innocenceEtter å ha blitt veldig begeistret for flere av Edith Whartons romaner så ble denne en nedtur. Hovedpersonen er Newland Archer, en ung mann fra New York som i 1870-årene er forlovet med May Welland. De kommer begge to fra den ypperste eliten i New York og dette er på flere måter tegnet til å være en god match. Newland blir usikker når Mays søskenbarn grevinne Olenska kommer til New York. Hun har forlatt sin polske ektemann og ønsker nå å skille seg. For Newland blir grevinne Olenska ett uromoment, for han var jo egentlig klar til å gifte seg?

Whartons beskrivelse av sosieten i New York er ypperlige, jeg liker av og til de syrlige kommentarene til karakterene eller de treffende beskrivelsene som Newland observerer. Utfordringen min blir at jeg ikke klarer å engasjere meg i forholdene, hverken Newlands dilemma, Mays riktighet eller Olenskas umulige valg gjør noe med meg. Og slutten – den ble for sentimental, selv for meg.

Northanger Abbey av Val McDermid

arrivals_3

Joda du leste helt riktig. Krimforfatteren Val McDermid er en av forfatterne som i forbindelse med The Austen Project har kommet med en ny versjon av Northanger Abbey som foregår i disse tider. Og jeg, jeg skal slutte å si at jeg skal holde meg til originalene, for det klarer jeg tydeligvis ikke.

Uansett. Sosietetslivet i Bath er skiftet ut med festivallivet i Edinburgh. Prestedatteren Cat Mourland blir invitert med til Edinburgh av noen venner av familien. Cat har knapt vært utenfor Dorset, elsker fantasy-bøker og tror alltid det beste i folk. I Edinburgh møter Cat Henry Tilney, en ung advokat med en svært streng far (general og krigshelt fra Falklandskrigen) som besitter den gigantiske eiendommen Northanger Abbey.

Historien er kjent, McDermid viker ikke en tomme fra Austens originale roman. Det blir nesten litt slitsomt og krampaktig når McDermid holder seg så tett opptil originalen. Boken har sine høydepunkter, men jeg synes likevel at McDermid godt kunne ha overlatt litt mer til fantasien, stolt litt mer på at vi lesere klarer å lese litt mellom linjene. Jeg er heller ikke sikker på at det er et pluss at jeg nesten er mer opptatt av å lese videre for å finne ut hvordan McDermid løser settingene i nåtid. Men jeg fikk veldig lyst til å besøke Edinburgh igjen da, det skal sies!

——-
Begge bøkene er kjøpt selv.

 

Tanker om Persuasion og Northanger Abbey

2014 skal bli året der jeg leser eller hører alle av Jane Austen sine romaner på nytt. Jeg leste alle hennes romaner på slutten av videregående og da jeg bodde i Moskva året etter videregående. Akk, det var tiden for klassikere.

Jeg hadde glemt hvor stort inntrykk Persuasion gjorde på den gangen. Jeg hadde (nesten) glemt at det er en roman jeg tror jeg elsker. Og det er ikke så ofte jeg bruker slike ord. Kanskje er Pride & Prejudice Austen sin beste, men Persuasion den slår meg nesten ut.

persuasionAnne Elliott er i slutten av tjue-årene, ugift. 19 år gammel sa hun ja til å gifte seg med den kjekke Frederick Wentworth. Dessverre var hverken familien hennes eller nære venner av familien særlig begeistret da han hadde hverken riktig slektstre eller penger. Hun blir overtalt til å bryte med Wentworth. Åtte år senere går det økonomisk dårlig med Anne Elliotts far, det blir bestemt at familiens eiendom Kellynch Hall skal leies ut. Leietagerne viser seg å være Wentworths søster  med mann og det tar ikke lang tid før Frederick Wentworth er tilbake i Annes sfære.

Både Persuasion og Northanger Abbey ble utgitt etter at Jane Austen døde. Hun døde i 1817, bøkene kom ut samme år, men er daterte 1818. Felles for de begge er at deler av handlingen foregår i Bath, et sted hvor man dro for å bli sett  med de riktige folkene. Selv føler jeg litt at likheten stopper der. Persuasion er bitende ironisk, samfunnskritisk og ganske humoristisk. Det overfladiske samfunnet blir beskrevet gjennom Annes familiemedlemmer; hennes to søstre og faren, som lever på sitt navn. I Northanger Abbey synes jeg Austen går mer inn på enkeltmenneskenenes iver etter status og svik, hva de er villig til å gjøre for å klatre høyere. Her er kort utdrag fra Persuasion:

«My idea of good company, Mr Elliot, is the company of clever, well-informed people, who have a great deal of conversation; that is what I call good company.»

«You are mistaken,» said he gently, «that is not good company; that is the best. Good company requires only birth, education, and manners, and with regard to education is not very nice. Birth and good manners are essential; but a little learning is by no means a dangerous thing in good company; on the contrary, it will do very well.

Uansett, Anne Elliott er en karakter jeg liker. Hun er intelligent, samtidig som hun er omgjengelig og en støtte for mange. Frederick Wentworth kommer tilbake som kaptein Wentworth, han har gjort det godt.

Midt oppi Austen sine bitende betraktninger om sosietetens regler og sedvaner, er Persuasion kanskje en av de fineste kjærlighetshistoriene i litteraturen. Wentworth kunne ha blitt han som glapp. Han kunne ha blitt han som hun alltid tenker på, alltid funderer på -hvordan livet deres kunne ha vært sammen. Slutten er kjent, heldigvis går det bra, Wentworths brev til Anne på slutten tar nesten pusten fra meg: Tell me not that I am too late, that such precious feelings are gone for ever. I offer myself to you again with a heart even more your own than when you almost broke it, eight years and a half ago.

Hvor mange har gått glipp av kjærligheten fordi de har hørt på gode råd?

Hvor mange har latt være å ta initiativ fordi man har vært redd for samfunnets kollektive øyne?

northanger abbeyCathrine Morland har et åpent sinn. Ung, fantasifull og ivrig bokelsker, en slukhals av de gotiske romanene som var så populære på Austen sin tid. Disse romanene bruker hun nesten som en veiledning på hvordan livet skal være. Et rikt vennepar av familien tar Cathrine med til Bath. I Bath finner hun alt hjemstedet ikke kan by på, men dessverre så kjenner de ingen. Cathrine blir etter hvert introdusert til Henry Tilney (eller introduserer han seg selv?), en ung mann med interessante tanker om mye. Samtidig dukker Cathrines bror opp, James, sammen med en venn ved navn John Thorpe. John har også ei søster, Isabelle, som viser stor interesse for James da søskenparet John og Isabella tror at Morlandfamilien er svært rike. De prøver å ødelegge Cathrines vennskap med Henry og Henrys søster Eleanor som også er kommet til Bath, men lykkes ikke. Når oppholdet i Bath går mot slutten blir Cathrine invitert med hjem til Henry og Eleanors Northanger Abbey hvor Cathrine virkelig lar fantasien løpe løpsk.

Handlingen i Northanger Abbey er dramatisk. I begynnelsen var jeg forvirra, jeg synes en del av scenene i Bath er litt for rotete. Når Cathrine ankommer Northanger Abbey synes jeg romanen får et mye mer driv og det er vanskelig å la være å bli revet med når Cathrines fantasi tar overhånd. Dialogene i Northanger Abbey er herlige, romanlesing har stor plass og referansene er mange.  Jeg har aldri kommet meg gjennom The Mysteries of Udolpho av Ann Radcliff, men nå vet jeg i alle fall hva John Thorpe snakker om da han sier at han kun liker The Monk….

Henry Tilney er fornuften i Austens fortelling, spesielt når Cathrine utnevner seg selv til en heltinne under besøket på Northanger Abbey. Henry Tilney er veldig annerledes enn mange av de andre mannlige karakterene vi møter i Austens univers. Jeg oppfatter han nesten som å være litt nerdete, han er kunnskapsrik om mangt og har lest mye. Han snakker like mye til Cathrine som med henne. Han innehar også en skarp observasjon av menneskene rundt han og hans tanker rundt bruken av ordet nice i alle mulig situasjoner er i alle høyeste grad relevant i dag – nesten 200 år etter at boken kom ut!

Som alltid når jeg leser Jane Austen slår det meg hvor tidløst hun skrev, hvordan temaene hun skriver om fortsatt er aktuelle 200 år etter.

Apropos, ved nærmere ettertanke har jeg funnet ut at jeg aldri har sett en filmatisering av disse to bøkene. Jeg ser at Persuasion er filmatisert i 1995 og i 2007, i 2007 kom det også en film basert på Northanger Abbey. Noen som har noen anbefalinger?
———-
Begge lydbøkene er kjøpt selv.