The Age of Innocence av Edith Wharton og Northanger Abbey av Val McDermid

To veldig korte omtaler i dag, en klassiker og en ny versjon av en klassiker.

The Age of Innocence av Edith Wharton (lydbok)
Etter å ha blitt veldig begeistret for flere av Edith Whartons romaner så ble denne en nedtur. Hovedpersonen er Newland Archer, en ung mann fra New York som i 1870-årene er forlovet med May Welland. De kommer begge to fra den ypperste eliten i New York og dette er på flere måter tegnet til å være en god match. Newland blir usikker når Mays søskenbarn grevinne Olenska kommer til New York. Hun har forlatt sin polske ektemann og ønsker nå å skille seg. For Newland blir grevinne Olenska ett uromoment, for han var jo egentlig klar til å gifte seg?

Whartons beskrivelse av sosieten i New York er ypperlige, jeg liker av og til de syrlige kommentarene til karakterene eller de treffende beskrivelsene som Newland observerer. Utfordringen min blir at jeg ikke klarer å engasjere meg i forholdene, hverken Newlands dilemma, Mays riktighet eller Olenskas umulige valg gjør noe med meg. Og slutten – den ble for sentimental, selv for meg.

Northanger Abbey av Val McDermid

Joda du leste helt riktig. Krimforfatteren Val McDermid er en av forfatterne som i forbindelse med The Austen Project har kommet med en ny versjon av Northanger Abbey som foregår i disse tider. Og jeg, jeg skal slutte å si at jeg skal holde meg til originalene, for det klarer jeg tydeligvis ikke.

Uansett. Sosietetslivet i Bath er skiftet ut med festivallivet i Edinburgh. Prestedatteren Cat Mourland blir invitert med til Edinburgh av noen venner av familien. Cat har knapt vært utenfor Dorset, elsker fantasy-bøker og tror alltid det beste i folk. I Edinburgh møter Cat Henry Tilney, en ung advokat med en svært streng far (general og krigshelt fra Falklandskrigen) som besitter den gigantiske eiendommen Northanger Abbey.

Historien er kjent, McDermid viker ikke en tomme fra Austens originale roman. Det blir nesten litt slitsomt og krampaktig når McDermid holder seg så tett opptil originalen. Boken har sine høydepunkter, men jeg synes likevel at McDermid godt kunne ha overlatt litt mer til fantasien, stolt litt mer på at vi lesere klarer å lese litt mellom linjene. Jeg er heller ikke sikker på at det er et pluss at jeg nesten er mer opptatt av å lese videre for å finne ut hvordan McDermid løser settingene i nåtid. Men jeg fikk veldig lyst til å besøke Edinburgh igjen da, det skal sies!

——-
Begge bøkene er kjøpt selv.

 

Reklame

The Bookstore av Deborah Meyler

Britiske Esme Garland er i New York for å studere. Hun har fått et stipend for å ta en doktorgrad i kunsthistorie på Colombia. Hun er knapt kommet til byen da hun blir bergtatt av den ti år eldre økonomiprofessoren Mitchell van Leuven. Mitchell er en ekte new yorker, rik og aldri helt fornøyd. Før Esme får fortalt at deres korte forhold har medført at hun er gravid, dumper Mitchell Esme. Esme bestemmer seg etter hvert for å beholde barnet og for å skaffe penger får hun seg jobb i bruktbokhandelen The Owl. Der blir hun kjent med den litt eksentriske eieren George og hans stab, deriblant den litt mystiske musikeren Luke.

I do not stay very long; I am too restless to sink into that Zen state necessary for truly accomplished browsing.

The Owl, ja selv om jeg vet at denne bokhandelen ikke eksisterer fikk jeg lyst til å sette meg på flyet til New York sporenstraks. For en atmosfære, for en vidunderlig gjeng som jobber der.

The Bookstore er en letteint og fornøyelig roman, men jeg opplevde den også som forvirrende. Handlingen er ikke særlig komplisert, Mitchell dukker naturligvis opp igjen og Esme må ta viktige valg for fremtiden. Boka er ikke handlingsdrevet, handlingen har forsåvidt ingen store overraskelser. I utgangspunktet er dette et enkelt drama. Forvirringen oppstår når forfatteren prøver å gjøre boka litt mer tyngre, spesielt i beskrivelsene av Esmes tanker i siste del av boka. For meg oppleves det som hun prøver å få litt kjøtt på beina rundt de mest scenene som er hentet fra  typiske romantiske komedier, og jeg blir usikker på hva forfatteren egentlig vil. Skal jeg tenke eller skal jeg kun underholdes nå?

Historien fortelles av Esme, hun liker orden. Som leser er man ikke nødvendigvis enig i valgene Esme tar, men de er realistiske ut fra det som fortelles. Samtidig er Esme en karakter som viser hvor få valg vi mennesker egentlig tar. Hvordan vi mennesker bare flyter videre i livet uten å ta de helt store oppgjørene, hverken med oss selv eller de rundt oss.

Esme lever to liv, tre om man teller med studentlivet. Med Mitchell er det fancy barer, champagne og pene kvinner. I The Owl er det filosofiske samtaler og litterære referanser rundt hvert hjørne. Sistnevnte synes jeg forfatteren og debutanten Deborah Meyler behersker best og det er nettopp i disse partiene at boka er på sitt beste. Vi trer inn i denne lille, støvete bokhandelen, vi kjenner lukta av kundene. Mitchell blir for polert, hans verden blir for anstrengt. Kanskje er det nettopp det forfatteren også ønsker å si, men dialogene mellom for eksempel Mitchell og Esme føles for oppstyltet. At disse to er feil for hverandre blir så altfor tydelig.

I et avsnitt i boka er Esme med Luke når de skal hente et stort lass med bøker hos en eldre dame. Hun skal flytte til et eldrehjem som hennes sønn har fått ordnet med, nå må hun kvitte seg med sine kjæreste eiendeler, sine bøker. Jeg kunne nesten føle smerten til kvinnen men Luke redder situasjonen. Heldigvis, det er lun humor i boka og fine personer å like.

The Bookstore er en type bok som har alt. De store spørsmålene, de klisjefylte scenene, New York, litteratur, en høy og en mystisk – og en slutt som ikke ødelegger. Den er litt som å komme inn i en godteributikk eller en bokhandel. Den har noe for alle, spørsmålet er om den har mest av det du liker best.
———
Boka er ironisk nok lest som e-bok og den er kjøpt selv.