Akkurat nå … Høvrings romandebut, Sci-Fi på øret og tsardøtrene på Kindle

Akkurat nå….

noe som hjelper… leser jeg Mona Høvrings debutroman Noe som hjelper fra 2006. På forsiden står det «en liten perle av en bok» signert en kjent anmelder i Aftenposten – og selv om jeg er bare halvveis så må jeg si meg enig. Vi møter en ung jente som har mistet sin mor, og som nå bor med sin eldre bror og far. I hvert kapittel fortelles en liten historie fra jenta og hennes sitt liv, alt fra da moren døde til bestevenninen som flytter. Jeg er overrasket over hvor mye Høvring får sagt med få ord og hverdagslige hendelser.

14… hører jeg på romanen 14 av Peter Clines. For meg både en ukjent forfatter og roman, men jeg «låner» den av samboeren min og det var den som fristet mest blant alle Sci-Fi- og fantasytitlene. Nate flytter inn i ei leilighet i L.A. og finner fort ut at huset han bor i har mange hemmeligheter. Etter hvert blir han kjent med de andre leietakerne og sammen begynner de å snoke rundt. Hvorfor er det ikke huset koblet til resten av L.A sitt elektriske system, hvorfor er noen rom stengt av? Jeg er kun halvveis – og nå begynner det virkelig å skje noe. Jeg aner ikke hvor veien går, men jeg tror det blir spennende.

rappaport… leser jeg dokumentaren Four Sisters: The Lost Lives of the Romanov Grand Duchesses på Kindlen. Boka er skrevet av Helen Rappaport som har en veldig god fortellerstemme. Vi møter de fire søstrene Olga, Tatjana, Maria og Anastasia og følger de fra de er små til de som kjent blir drept sammen med sine foreldre og lillebror. Boka gir et fascinerende innblikk i en veldig spesiell verden som holder på å falle sammen. Dette er ikke første boka jeg leser om den siste generasjonen av denne grenen av Romanov-familien, men Rappaport forteller som sagt godt og gir et godt innblikk i det skjedde.
——
Alle bøkene er kjøpt selv.

Spioner for ungdommen: Code Name Verity og serien Finishing School

Jeg har alltid likt spionromaner og har i løpet av vinteren hørt og lest tre spionromaner beregnet på yngre voksne. Code Name Verity kom ut i fjor (2012) og har fått veldig gode kritikker, historien handler om to unge britiske jenter under 2. verdenskrig. Bøkene Etiquette & Espionage og Curtsies & Conspiracies er de to første bøkene i serien Finishing School som handler om den unge piken Sophronia som blir sendt avgårde for å bli dannet.

Code Name Verity av Elizabeth Wein (lydbok)

code name verityCode Name Verity is a compelling, emotionally rich story with universal themes of friendship and loyalty, heroism and bravery. Two young women from totally different backgrounds are thrown together during World War II: one a working-class girl from Manchester, the other a Scottish aristocrat, one a pilot, the other a wireless operator. Yet whenever their paths cross, they complement each other perfectly and before long become devoted friends. But then a vital mission goes wrong, and one of the friends has to bail out of a faulty plane over France. She is captured by the Gestapo and becomes a prisoner of war. The story begins in Verity’s own words, as she writes her account for her captors.

Historien om de to jentene er intens, morsom  og trist. Jeg vet ikke om det var dagsformen, men da jeg hørte de siste minuttene av lydboka så gråt jeg en skvett. Frem til da følte jeg at jeg hadde hørt historien med en viss avstand. Jeg likte veldig godt oppbyggingen av denne historien, etter hvert som historien utfolder seg så kommer også tvistene når man minst venter det. Å være helt kan være så mangt, reaksjonene til disse to jentene som blir satt under et umenneskelig press er realistisk beskrevet og er definitivt bokas store styrke. Anbefales!

Etiquette & Espionage (Finishing School # 1) av Gail Carriger

etiquetteIt’s one thing to learn to curtsy properly. It’s quite another to learn to curtsy and throw a knife at the same time. Welcome to Finishing School.
Fourteen-year-old Sophronia is a great trial to her poor mother. Sophronia is more interested in dismantling clocks and climbing trees than proper manners–and the family can only hope that company never sees her atrocious curtsy. Mrs. Temminnick is desperate for her daughter to become a proper lady. So she enrolls Sophronia in Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality. But Sophronia soon realizes the school is not quite what her mother might have hoped. At Mademoiselle Geraldine’s, young ladies learn to finish…everything. Certainly, they learn the fine arts of dance, dress, and etiquette, but the also learn to deal out death, diversion, and espionage–in the politest possible ways, of course. Sophronia and her friends are in for a rousing first year’s education.

Historien om Sophronia er satt i en alternativ 1800-tallsverden, i samme univers som man finner i serien the Parasol Protectorate av samme forfatteren. Jeg har ikke lest serien, det hadde kanskje vært en fordel, men jeg synes serien står godt på egne bein.

Vi blir ganske fort dratt inn i et annet univers, hvor det finnes varulver og vampyrer og hvor unge jenter blir oppdratt til å spionere og bedra (i ordets bredere forstand). Språket er ganske formelt og passer godt til stemningen, jeg leste heldigvis denne boka som ebok og jeg måtte stadig slå opp i den innebygde ordboka på Kindlen, for her var det mange ukjente engelske ord for meg. Disse ny for meg, men egentlig gamle ordene, og den formelle stilen gjør boka særegen.

Utfordringen med den første halvdelen av boka er at det skjer minimalt. Halvveis så tar det seg opp, vi begynner å ane konturene av et plott. Spennende synes jeg det egentlig aldri blir, noen sidevender er det definitivt ikke, men boka er såpass særegen at jeg synes den var verd å lese.

«What, precisely, will I be expected to learn here?» Lady Linette twirled one curl of blonde hair around the tip of one finger. «Information gathering and object retrieval, of course. But mostly, you should learn to finish». «Finish what, exactly?» «Why, anything or anyone who needs finishing my der». Sophronia shuffled her feet.

Curtsies & Conspiracies (Finishing School # 2) av Gail Carriger

curtsies andSophronia er fortsatt på skolen og under den første store eksaminasjonen gjør hun det veldig bra. Hun blir derfor uglesett og oversett fra de hun trodde var hennes venner og skolehverdagen er ikke særlig hyggelig. Likevel tar det ikke lang tid før Sophronia øyner en ny konspirasjon, omtrent da noen elever fra en gutteskole kommer på besøk.

«I can’t believe I’m on probation. Papa will kill me,» said Agatha, possibly not exaggerating. One never knew with parents who sent their daughter to Mademoiselle Geraldine’s.

Dimity said, «But sir, aren’t blades for gentlemen?» «Ah, excellent starting place. In fact, no. Knives can be quite useful to a lady of quality. Swords are for men; they are too easily caught in the skirts. Knife work is far superior for ladies of your position.

Selv om denne boka er mer handlingsmettet er også plottet i denne boka ganske tynt, jeg klarer ikke helt å se motivasjonen for mye av det som skjer.  Dialogene derimot er ganske morsomme, det er der det meste blir sagt om karakterene. Sophronia er kul, men noe særlig kjent med henne blir vi egentlig aldri.

Bak lagene av gamle ord, timer i dannet konversasjon og lagene av kjoler så er stemningen ganske rå. Jeg overrasket over hvor langt Sophronia går (må gå?) i denne boka, om ikke karakterene har dybde har i alle fall navnet Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality dobbeltbetydning.

Jeg kjenner at jeg er ambivalente når det gjelder disse bøkene, de har en særegenhet jeg liker i tillegg til at spionering er et pluss. Jeg strever derimot med å bli helt engasjert.

Mari har forøvrig skrevet om Code Name Verity og Silje om den første boka i serien The Parasol Protectorate.

————
Alle bøkene er kjøpt selv.

Lesebrett: Erfaringer med Kindle Paperwhite

Jeg har egentlig ikke vært så interessert i Kindle. Min samboer har hatt en Kindle i snart fire år og selv om jeg helt klart har sett fordeler med et lesebrett har jeg egentlig aldri vært fristet til å ha mitt eget.

Det var inntil en kald januardag i år. Jeg hadde kjempet til meg en plass på trikken i Oslo, alle som noen gang har tatt trikken i åtte-tiden fra Jernbanetorget retning Rikshospitalet vet hva jeg snakker om. Jeg hadde baksert gravidemage, dertil hørende kåpe og ryggsekk på plass da jeg oppdaget at sidemannen hadde et lesebrett. Først var jeg ikke så interessert i brettet, men i hva den dresskledde herremannen ved siden av meg leste. Så jeg bøyde meg, umerket håper jeg, for å se hva som var lesestoffet da jeg så skjermen. Æh, den var jo hvit?! Det var jo som å lese i en papirbok.

2013-09-11 20.25.22

Ok, ok, en dag skal jeg lære å ta bilder også. Det sennepsgulet omslaget ble kjøpt ved siden av.

Jeg har nå hatt min Kindle Paperwhite i hus i en måned og jeg må bare si det. Jeg er helt hekta. Selv papirbøkene fortsatt ramler inn døra så har Kindlen helt klart sin funksjon. Og det er så enkelt, så enkelt – både å navigere rundt og å kjøpe nye bøker.

Her er det jeg opplever som fordeler med Kindle Paperwhite

  • Lett og liten, passer godt i lomma.
  • Enkel å navigere med touchskjerm som er ikke er glatt, men ruglete. Skjermen er det nærmeste jeg har sett som ligner på papir.
  • Har innebygd lys! Lyset kan reguleres.
  • Tekststørrelsen kan endres på, tekst kan deles og man kan legge inn bokmerker.
  • Statistikk! For en lesenerd som meg digger jeg at den ut fra lesehastigheten min kan estimere hvor lenge jeg har igjen i et kapittel eller før jeg har lest ut hele boka.
  • Wi-Fi  – som gjør at jeg kan kjøpe bøker på selve lesebrettet. Kan være litt knotete å finne frem den boka du vil ha, men det går vanligvis greit.

For meg var den største overraskelsen det innebygde lyset. Akkurat nå er jeg stadig våken på natta og nå kan jeg lese uten å ha lys på. Jeg var litt redd for at jeg skulle bli sliten med dette innebygde lyset, men det har jeg ikke opplevd enda. Det kan uansett ikke sammenlignes med å lese på pc.

Funksjonalitet som jeg ser på som fordeler kan jo også oppleves som ulemper. Touchskjermen kan av og til oppleves som litt sensitiv spesielt når små barnefingre får kloa i den. Når det gjelder å bla i boka med touch så handler det mest å komme inn i en rytme, skjermen er inndelt i soner hvorav et klikk på den største delen gjør at man blar fremover.

Ved hjelp av noen enkle grep kan norske e-bøker konverteres slik at de kan leses på Kindlen. Slik orker ikke jeg, så jeg ble veldig glad Aschoug for kort siden kunngjorde at man kan sende kjøpte e-bøker fra dem til Amazon-skya.  En kan bare håpe at andre forlag kommer etter. Per i dag bruker jeg kindlen til å kjøpe bøker på engelsk som jeg tenker det ikke er så viktig for meg å ha i bokhylla.

Jeg har lite erfaring med andre typer Kindle så jeg kan ikke sammenligne. Jeg vet bare at jeg digger min Paperwhite:-)

Nyttige lenker:
Konvertering av norske e-bøker på bloggen ebokhylla mi
Grundig omtale av Kindle Paperwhite på bloggen ebokhylla mi
Produktsiden hos Amazon.com

PS: Kindlen var altså en gave.
PSPS: Den dresskledde mannen ved siden av meg leste en norsk krim. I tilfelle du fortsatt lurte.