Jeg har alltid likt spionromaner og har i løpet av vinteren hørt og lest tre spionromaner beregnet på yngre voksne. Code Name Verity kom ut i fjor (2012) og har fått veldig gode kritikker, historien handler om to unge britiske jenter under 2. verdenskrig. Bøkene Etiquette & Espionage og Curtsies & Conspiracies er de to første bøkene i serien Finishing School som handler om den unge piken Sophronia som blir sendt avgårde for å bli dannet.
Code Name Verity av Elizabeth Wein (lydbok)
Code Name Verity is a compelling, emotionally rich story with universal themes of friendship and loyalty, heroism and bravery. Two young women from totally different backgrounds are thrown together during World War II: one a working-class girl from Manchester, the other a Scottish aristocrat, one a pilot, the other a wireless operator. Yet whenever their paths cross, they complement each other perfectly and before long become devoted friends. But then a vital mission goes wrong, and one of the friends has to bail out of a faulty plane over France. She is captured by the Gestapo and becomes a prisoner of war. The story begins in Verity’s own words, as she writes her account for her captors.
Historien om de to jentene er intens, morsom og trist. Jeg vet ikke om det var dagsformen, men da jeg hørte de siste minuttene av lydboka så gråt jeg en skvett. Frem til da følte jeg at jeg hadde hørt historien med en viss avstand. Jeg likte veldig godt oppbyggingen av denne historien, etter hvert som historien utfolder seg så kommer også tvistene når man minst venter det. Å være helt kan være så mangt, reaksjonene til disse to jentene som blir satt under et umenneskelig press er realistisk beskrevet og er definitivt bokas store styrke. Anbefales!
Etiquette & Espionage (Finishing School # 1) av Gail Carriger
It’s one thing to learn to curtsy properly. It’s quite another to learn to curtsy and throw a knife at the same time. Welcome to Finishing School.Fourteen-year-old Sophronia is a great trial to her poor mother. Sophronia is more interested in dismantling clocks and climbing trees than proper manners–and the family can only hope that company never sees her atrocious curtsy. Mrs. Temminnick is desperate for her daughter to become a proper lady. So she enrolls Sophronia in Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality. But Sophronia soon realizes the school is not quite what her mother might have hoped. At Mademoiselle Geraldine’s, young ladies learn to finish…everything. Certainly, they learn the fine arts of dance, dress, and etiquette, but the also learn to deal out death, diversion, and espionage–in the politest possible ways, of course. Sophronia and her friends are in for a rousing first year’s education.
Historien om Sophronia er satt i en alternativ 1800-tallsverden, i samme univers som man finner i serien the Parasol Protectorate av samme forfatteren. Jeg har ikke lest serien, det hadde kanskje vært en fordel, men jeg synes serien står godt på egne bein.
Vi blir ganske fort dratt inn i et annet univers, hvor det finnes varulver og vampyrer og hvor unge jenter blir oppdratt til å spionere og bedra (i ordets bredere forstand). Språket er ganske formelt og passer godt til stemningen, jeg leste heldigvis denne boka som ebok og jeg måtte stadig slå opp i den innebygde ordboka på Kindlen, for her var det mange ukjente engelske ord for meg. Disse ny for meg, men egentlig gamle ordene, og den formelle stilen gjør boka særegen.
Utfordringen med den første halvdelen av boka er at det skjer minimalt. Halvveis så tar det seg opp, vi begynner å ane konturene av et plott. Spennende synes jeg det egentlig aldri blir, noen sidevender er det definitivt ikke, men boka er såpass særegen at jeg synes den var verd å lese.
«What, precisely, will I be expected to learn here?» Lady Linette twirled one curl of blonde hair around the tip of one finger. «Information gathering and object retrieval, of course. But mostly, you should learn to finish». «Finish what, exactly?» «Why, anything or anyone who needs finishing my der». Sophronia shuffled her feet.
Curtsies & Conspiracies (Finishing School # 2) av Gail Carriger
Sophronia er fortsatt på skolen og under den første store eksaminasjonen gjør hun det veldig bra. Hun blir derfor uglesett og oversett fra de hun trodde var hennes venner og skolehverdagen er ikke særlig hyggelig. Likevel tar det ikke lang tid før Sophronia øyner en ny konspirasjon, omtrent da noen elever fra en gutteskole kommer på besøk.
«I can’t believe I’m on probation. Papa will kill me,» said Agatha, possibly not exaggerating. One never knew with parents who sent their daughter to Mademoiselle Geraldine’s.
Dimity said, «But sir, aren’t blades for gentlemen?» «Ah, excellent starting place. In fact, no. Knives can be quite useful to a lady of quality. Swords are for men; they are too easily caught in the skirts. Knife work is far superior for ladies of your position.
Selv om denne boka er mer handlingsmettet er også plottet i denne boka ganske tynt, jeg klarer ikke helt å se motivasjonen for mye av det som skjer. Dialogene derimot er ganske morsomme, det er der det meste blir sagt om karakterene. Sophronia er kul, men noe særlig kjent med henne blir vi egentlig aldri.
Bak lagene av gamle ord, timer i dannet konversasjon og lagene av kjoler så er stemningen ganske rå. Jeg overrasket over hvor langt Sophronia går (må gå?) i denne boka, om ikke karakterene har dybde har i alle fall navnet Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality dobbeltbetydning.
Jeg kjenner at jeg er ambivalente når det gjelder disse bøkene, de har en særegenhet jeg liker i tillegg til at spionering er et pluss. Jeg strever derimot med å bli helt engasjert.
Mari har forøvrig skrevet om Code Name Verity og Silje om den første boka i serien The Parasol Protectorate.
————
Alle bøkene er kjøpt selv.
… leser jeg Mona Høvrings debutroman Noe som hjelper fra 2006. På forsiden står det «en liten perle av en bok» signert en kjent anmelder i Aftenposten – og selv om jeg er bare halvveis så må jeg si meg enig. Vi møter en ung jente som har mistet sin mor, og som nå bor med sin eldre bror og far. I hvert kapittel fortelles en liten historie fra jenta og hennes sitt liv, alt fra da moren døde til bestevenninen som flytter. Jeg er overrasket over hvor mye Høvring får sagt med få ord og hverdagslige hendelser.
… hører jeg på romanen 14 av Peter Clines. For meg både en ukjent forfatter og roman, men jeg «låner» den av samboeren min og det var den som fristet mest blant alle Sci-Fi- og fantasytitlene. Nate flytter inn i ei leilighet i L.A. og finner fort ut at huset han bor i har mange hemmeligheter. Etter hvert blir han kjent med de andre leietakerne og sammen begynner de å snoke rundt. Hvorfor er det ikke huset koblet til resten av L.A sitt elektriske system, hvorfor er noen rom stengt av? Jeg er kun halvveis – og nå begynner det virkelig å skje noe. Jeg aner ikke hvor veien går, men jeg tror det blir spennende.
… leser jeg dokumentaren Four Sisters: The Lost Lives of the Romanov Grand Duchesses på Kindlen. Boka er skrevet av Helen Rappaport som har en veldig god fortellerstemme. Vi møter de fire søstrene Olga, Tatjana, Maria og Anastasia og følger de fra de er små til de som kjent blir drept sammen med sine foreldre og lillebror. Boka gir et fascinerende innblikk i en veldig spesiell verden som holder på å falle sammen. Dette er ikke første boka jeg leser om den siste generasjonen av denne grenen av Romanov-familien, men Rappaport forteller som sagt godt og gir et godt innblikk i det skjedde.
Hysj! Lesing pågår 