Dødsskipet av Yrsa Sigurðardóttir

En yacht kommer drivende inn i Reykjaviks havnebasseng. Intet menneske er ombord. Alt synes dødt. Ægir og Lara gikk om bord i yachten i Lisboa, sammen med sine døtre – de åtte år gamle tvillingene Arna og Bylgja. Mannskapet på tre er også sporløst borte. Ingen av livbåtene er sjøsatt og alt virker normalt om bord. Hva kan ha skjedd?

Saken havner i hendene på advokat Tóra Gudmundsdóttir når Ægirs foreldre oppsøker henne for å få utbetalt livsforsikringen ekteparet hadde. Med seg har de også Ægir og Laras to år gamle datter som har begynt å ha merkelige drømmer: «Mamma min med vann i munnen …» (Forlagets omtale).

dødsskipetIslandske Yrsa Sigurðardóttir har blitt en populær forfatter her til lands og kalles for den islandske krimdronningen. Jeg må innrømme at jeg blir skeptisk når jeg leser slike lovord, nettopp fordi jeg føler at de lover mer enn det som godt er.

Historien ble altfor kjedelig for meg. Jeg synes historien med yachten som kommer til Reykjavik i utgangspunktet er en god ide, den oser av mysterier og er litt nifs. Hva har skjedd ombord? Historien fortelles av Tóra og Ægir og jeg tror det er det som gjør at historien aldri blir spennende. Ægirs historie glir sakte men sikkert fremover, vi får vite hva som utspilte seg på yachten. Men så er annet hvert kapittel Tóras historie og her opplever jeg spenningen uteblir.

Jeg oppfatter Tóra som en dedikert advokat, hun vil gjerne komme til bunns i historien og hun er god på å se sammenhenger. Utfordringen min som leser blir at jeg også må involveres i privatliv og jobbsladder også, det blir rett og slett for mange detaljer og for mange forklaringer. Alt forklares opp og ned i mente uten at jeg føler at jeg for eksempel blir kjent med Tóra. Hun oppleves som en veldig en dimenensjonal karakter. Språket er også veldig kjedelig, det er et kjipt ord å bruke men historiene til Ægir og Tóra fortelles i samme stil. Det er ingen humor og ingen lek med språk.

Jeg er en lettskremt og engasjert leser, men her ble jeg hverken engasjert eller skremt. Det blir for mye forklaringer, for mye tekst som ikke har noe med kjernehistorien å gjøre som gjør at spenningen ikke blir bevart.
———
Pocketboka har jeg lånt av mamma’n min.

 

3 x krim – norsk, svensk og dansk krim

I de to siste ukene har jeg lest masse krim, jeg har endelig fått lest meg ajour på tre serier hvor det kom ut en ny bok i 2013. Bøkene viser hvor mye variert lesestoff det er i sjangeren krim, krim er ikke bare krim.

Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen
PrintYes! Marco-effekten er femte bok i serien om Avdeling Q, en bitteliten avdeling av politiet i København plassert nede i en kjeller. Avdelingen består av politimannen Carl, Assad og Rose, tre herlige karakterer hvor jeg blant annet er svært nysgjerrig på å få vite mer om Assad. Jeg får aldri nok av karakterene i avdelingen og denne boka er intet unntak. Etter at jeg leste bok nummer fire i serien var jeg nesten klar for å legge denne serien på is, men med Marco-effekten leverer Jussi Adler-Olsen en solid krim. Avdeling Q starter noe motvillig, som alltid, å etterforske en forsvinning og det tar ikke lang tid før de krysser veien til den unge gutten Marco. Marco er på flukt fra onkelen Zola som styrer en gruppe med personer som tigger på gatene, stjeler og utfører andre kriminelle handlinger. Marco har lært seg språket og er en smart gutt, men nå har han både onkelens bande og politiet etter seg. Jevnt over spennende, men jeg synes den er hakket for lang. Jeg klarer ikke helt å se hvorfor historien om den afrikanske Mammy og hennes gutter trenger å være utbrodert. I tillegg så blir litt av spenningen punkteret når man i et av de mest spennende kapitlene får en utgreeing om forholdene i Christiana, interssant, men ikke akkurat der og da! Uansett, historien fenget og jeg gleder meg allerede til neste bok i denne danske serien.

Kameleonmenneskene av Hans Olav Lahlum
kameleonmenneskeneNey! Femte bok fra Lahlum om politiførstebetjenten Kolbjørn Kristiansen, også kalt K2 og hans hjelper, den alltid smarte Patricia. Året er 1972 og nordmenn er mest opptatt av EEC. En stortingsrepresentant blir drept på åpen gate, den antatte morderen finner selv veien til K2. Er saken virkelig så enkel? Naturligvis ikke og Kolbjørn må snart ha hjelp fra Patricia, noe hans forlovede Miriam ikke er begeistret for. Jeg har vært veldig begeistret for denne serien, men etter 150 sider holdt jeg på å legge denne vekk. Rik forretningsmann med elskerinne, en uoppklart hendelse i fortiden – det føltes ut som jeg hadde lest dette før. Jeg måtte faktisk på et tidspunkt dobbeltsjekke at jeg ikke hadde tatt med en tidligere bok i serien hjem fra biblioteket. Boka tar seg opp etter hvert, men da hadde jeg allerede begynt å henge meg opp i repeterende ordbruk og andre likheter med de første bøkene. Bokas høydare er definivit utvklingen mellom Miriam, K2 og Patricia, jeg liker dette dramaet som utspiller seg litt på siden av hovedhistorien.

Tvekampen av Arnaldur Indridason
tvekampenYeah! Året er fortsatt 1972 men vi er på Island. Marion Briem, som vi kjenner kort fra romanene om Erlendur, etterforsker mordet av en ung gutt. Han blir funnet død i en kinosal etter en forestilling og det blir ganske tidlig klart at han ble drept fordi han har tatt opp på bånd noe han ikke skulle ha hørt. I Reykjavik er det storpolitikk på gang, aldri før har et sjakk VM spilt så stor rolle i verdenspolitikken. Er morderen russisk? Eller amerikansk? Dette luktet opptakten til en ny serie lang vei – og vet du hva? Jeg likte denne boka veldig godt. Plottet er veldig spennende, det gir også litt ettertanke med tanke på hvor mange liv som har gått tapt i storpolitikkens navn. Jeg synes karakteren Marion Briem gjør seg veldig bra som etterforsker og boka har mye mer driv enn bøkene om Erlendur. Erlendurs mismodighet kunne bli litt mye, Marion har definitivt sin historie og baggasje hun også, men det blir aldri for mye. Og Erlendur – han dukker opp på siste side. Nå i vår kommer boka Reykjaviknetter ut. Den handler om Erlendurs første sak i politiet – og jeg antar vi møter Marion Briem igjen. Jeg gleder meg allerede til å lese om Erlendur og Marions første sak sammen.
——-
Alle bøkene er lånt på biblioteket.