Hvordan ser et liv ut hvis man ikke har nok kjærlighet? Roman av Maria Zennström

Jeg er endelig ferdig med min sommerbok. Eller, endelig høres så negativt ut. Endelig ferdig, men det føles litt sånn også. Reisen har vært lang, jeg har brukt over en måned på denne boka. Den har også vært utmattende, utmattende fordi det jeg har lest har festa seg langt inne. Der inne, hvor man sjeldent blir påvirket av det man leser.

Jeg elsker omslagene fra forlaget Pelikanen. Gjennomførte og stilsikre, og jeg liker godt at de har droppet smussomslagene. .

Jeg elsker omslagene fra forlaget Pelikanen. Gjennomførte og stilsikre, og jeg liker godt at de har droppet smussomslagene. .

Ensomhetsfølelsen i å ligge ved siden av en som sover, jeg holder det ikke ut. Jeg kan ikke tilgi den sovende at han sover.

Gjennom tekster skrevet i dagboksform møter vi Maria. Hun bor i Sverige nå, men kommer opprinnelig fra Russand, hennes foreldre emigrerte. Jeg har ingenting i felles med Maria, likevel treffer romanen meg. Maria er i midten av 40-årene,  barnløs og det ikke med ordet frivillig foran. Utover boka demrer det også for oss lesere at Maria drar med seg baggasje fra barndommen, en del av handlingen er lagt til møter og personer som hun møter i støttegruppen Håp.

Det er jeg som kjærtegner ham. Hundre ganger mer enn han kjærtegner meg. Det er tungt å innse.

I desperasjonen etter å føde et barn, mer enn å ha et barn får jeg inntrykk av, benytter hun seg av forskjellige metoder. En lunken kjæreste, en frivillig sæddonor, en uvitende sæddonor…. Karakteren Maria er så ekstremt tilstede i det hun gjør. Hun er en av få karakterer jeg har møtt (les:lest) hvor kroppen er like tilstedeværende som hodet og følelsene. Maria blir derfor skremmende levende.

Jeg klør på et utslett jeg har på halsen, kan ikke la være. Det er evig hovent, betent, mørkt, siden jeg ikke kan holde hendene borte fra det. Det hjelper meg til å føle meg uberørbar, stygg, umulig å lese. Jeg har alltid noe slikt. Flekker, hemmeligheter, urenheter. Mamma har det også. Hatpunkter på kroppen. Jeg venter meg til dem bestemte øyeblikk hver dag. Øyeblikk av tvil, uvisshet, tomhet.

Det er nettopp det med den «levendeheten» som jeg finner i en karakter som jeg ikke har noe mer til felles med enn at vi begge har vært på filmhøyskolen i Moskva, og ikke det en gang i samme ærend, som gjør at boka treffer meg så hardt. Maria Zennström beskriver så presist det ubehaget karakteren har at man selv blir påmint sine egen fysiske og kroniske sykdom. Språket er så tydelig, så observerende at selv om hun skriver om Maria, så kunne hun ha skrevet om mange andre.

Det sies at romanen har selvbiografiske trekk. Ja hovedpersonen heter også Maria og begge to kommer fra Russland,  men jeg er egentlig ikke det spor nysgjerrig på hva som er diktet eller ikke. For meg holder det at det er skrevet så utrolig godt. Vanvittig godt faktisk.

Romanen Hvordan ser et liv ut hvis man ikke har nok kjærlighet? kom ut på svensk i 2010 og på norsk nå i 2013. Boka er oversatt av Karl Ove Knausgård.

———
Boka er kjøpt selv.

Vinner av sommerkonkurransen og noen få innkjøp

Jeg har nå trukket en vinner av sommerkonkurransen her på bloggen. Vinneren ble….. trommevirvel…

Sigrid H.

dag solstadSigrid vil i løpet av kvelden få en mail av meg. Hun ønsket seg romanen 16.07.41 av Dag Solstad. Den er også lest inn av forfatteren. Det er alltid litt spennende det der når forfatterne selv leser inn boka. Jeg har hatt gode erfaringer med både Erlend Loe, Levi Henriksen og Dawn French som har lest inn sine egne tekster.

Om litt over ei uke går flyttelasset vårt til Vestlandet. Når man har bodd i Oslo i snart åtte år blir det mange «siste gang jeg/vi….». Siste gang med sushi fra favorittstedet, siste gang vi henger på det lokale kjøpesenteret, siste gang man ikke er turist i Oslo sentrum også videre. I dag var det blant annet siste gang med fine kollegaer, men også siste gang jeg stakk innom fine Bislett Bok.

2013-07-11 17.12.47

Det er altfor lite rosa på denne bloggen. I bakgrunnen er et skjørt fra skjønne Tulip&Tatamo som har utsalgssted rett ved siden der jeg jobber (jobbet). I dag ble nok siste gang jeg handler et skjørt eller en kjole på impuls der!

Denne lille bokhandelen er full av små bokskatter, men jeg begrenset meg til disse to bøkene. Den lille er romanen Morels oppfinnelser av argentinske Adolfo Bioy Casares. Den er utgitt i xs-serien til Gyldendal som er en utrolig spennende serie. Omslaget kaller den en argentinsk moderne klassiker. Jeg vet ikke om jeg har lest så mange romaner fra Argentina, jeg.

Bok nummer to er den svenske Hvordan ser et liv ut hvis man ikke har nok kjærlighet? av Maria Zennström. Tittelen gjør meg veldig nysgjerrig (årets tittel?). Boka er utgitt på det lille forlaget Pelikanen som har på sine utgivelser noen veldig orginale og gjennomførte omslag. Jeg har kun lest en bok fra dette forlaget tidligere, det var den islandske Svar på brev frå Helga som jeg likte kjempegodt.

Når jeg tenker meg om. Det er ikke sikkert det var siste gang jeg var innom Bislett Bok, jeg skal tross alt i de traktene i neste uke. Så kanskje…