Dagens bok er historien om Peter Pan, en gutt som aldri blir eldre og som kan fly. Peter Pan er skrevet av J.M.Barries, illustrert av Paul Hesse og utgaven jeg sitter med her er basert på en gjenfortelling av Libby Hamilton. Pop-up-utgaven kom ut på engelsk i 2009 og på norsk i 2011. Boka er her til lands utgitt på forlaget Gammafon. I følge wikipedia så introduserte Barrie Peter Pan i en roman for voksne først i 1902. I 1904 kom historien om Peter Pan slik som vi kjenner han i dag, da i teaterstykket Peter Pan, Or the Boy Who Wouldn’t Grow Up.
Historien kjenner vi og den har et utall av adapsjoner og spin-offvarianter, både i tekst og filmformat. Vi møter de tre barna Wendy, John og Micheal som er hjemme alene en kveld. De får besøk av en flyvende Peter Pan og feen Tingeling. De tar barna med til Aldriland hvor de kommer ut for blant annet Kaptein Krok.
Her er noen smakebiter fra boka:

Fantastisk åpningsscene der barna flyr og vi hører Big Ben i bakgrunnen. Magisk og nesten breathtaking!

Ikke alle sidene har pop-up-effekter, jeg liker den litt dystre (manglende) bruken av farger.

Ro-ro!

Havfruelagunen! (Og mere gulv, ikke helt stødig her fotografen!)

Noen sider har en utrolig ekkel lyd!
Peter Pan skiller seg ut fra de andre pop-up-bøkene ved at den har lydeffekter! På flere av sidene kommer det lyd når man bretter boka godt nok ut, viktig detalj for etter hvert som man lærer boka å kjenne så er det ikke nødvendigvis slik at man føler behovet for å høre lydene. En morsom gimmick, på noen sider passer musikken godt til stemningen, mens på kanskje de aller fleste sidene ble det litt for mye og litt for falske lyder. Selv ikke lille frøken Hysj på tre år er overbegeistret for alle lydene.
Pop-up-sidene derimot er godt laget og noen av de er store! Jeg liker at vi kan snu på boka og se på fra alle sider, her er det ingen «bakside».
For ei stund siden så leste jeg en artikkel i Klassekampen om eventyr for en tid tilbake (finner den dessverre ikke igjen), kort sagt gikk den ut på hvordan eventyrene den siste tiden hadde blir forskjønnet. Historiene har nok blitt er polerte med tiden, også i takt med det faktum at barn blir mer beskyttet. Jeg liker derfor at illustrasjonene er såpass dystre og mørke.
Dette var bok nummer tre i min temauke om pop-up-bøker. I går skrev jeg om Petter Kanin og på mandagen om Charlie og sjokoladefabrikken. Følg med, i morgen kommer nok en klassiker i nytt format!
——
Boka er kjøpt selv.