Husk sommerkonkurransen og «Skjulte feil og mangler»

Husk at i kveld er det siste frist for å være med i min konkurranse. Gå til dette innlegget og fortell meg hva slags lydbok du vil høre og gjerne hvorfor!

Jeg har som prinsipp at jeg skriver om alle bøkene jeg leser og hører gjennom et helt år. Ikke alle bøker fenger like mye. Om ei bok og jeg ikke går overens så legger jeg den vanligvis fra meg etter et par sider.

skjulte feil og manglerNoen bøker leser man ferdig selv om de egentlig aldri fenger helt. Skjulte feil og mangler er en slik bok. Romanen er den første i serien om journalisten Dicte og etter sigende går det også en serie på TV i disse dager som er basert på serien. Skjulte feil og mangler er skrevet av Elsebeth Egholm. Den kom ut på dansk allerede i 2002.

Dicte er 40 år, er nyskilt og har flyttet på landet, i danske øyne betyr det Århus. 40-årsdagen blir feiret sammen med venninene Ida Marie (gravid) og Anne (jordmor). Feiringen på kafeen blir brått avbrutt da Dicte hører lyder, etter en kort undersøkelse finner de en død baby i en balje.

Dicte er ikke interessert i å jobbe som krimreporter, men hennes sjef gir henne ikke noe valg. Hun blir satt til å dekke saken for avisen hun jobber for. Med seg får hun fotografen Bo. Bo er yngre enn Dicte og vil aller helst være på tur med fotoapparatet sitt i Afrika, bort fra sin kone som han glir lengre og lengre unna.

Ikke lenge etter at den døde babyen blir funnet skjer det tragiske ting på fødestuen på det lokale sykehuset. Politiet jobber snart med en teori om at disse begivenhetene ikke er tilfeldigheter. Ida Marie, Anne og Dicte er snart deltakere i et skrekkens mareritt.

Historien er god, men den kommer aldri under huden på meg . Det skulle de ha gjort. Ut fra temaet skulle jeg vært en billig kunde, relativt nybakt tobarnsmor som jeg er og med hodet full av hormoner. Historien som utfolder i Skjulte feil og mangler er forsåvidt spennende, men mye av den egentlig godt regisserte handlingen forsvinner i samlivsproblemer.

Ja, du leste helt riktig. Hverken for de tre venninene, politimannen som leder etterforskningen eller fotografen går det noe særlig bra på hjemmebane. I stedet for å være en krim med en dæsj familierelasjonsutfordringer føler jeg at det blir en bok om samlivsproblemer med en dose krim.

Ikke klarer jeg heller å engasjere meg i dises karakterene, de er så… negative… Jeg ønsker ikke at romankarakterer skal være skinnende som glansbilder, men jeg synes dette ble en overdose med tristhet.

Nå ble jeg veldig negativ. Skulle den neste boka om journalisten Dicte dukke opp foran meg er det ikke utenkelig at jeg gir Dicte og «kåmpani» et sjangse til. Jeg er enkel slik også.

——-
Boka er kjøpt selv.