Jeg har alltid likt spionromaner og har i løpet av vinteren hørt og lest tre spionromaner beregnet på yngre voksne. Code Name Verity kom ut i fjor (2012) og har fått veldig gode kritikker, historien handler om to unge britiske jenter under 2. verdenskrig. Bøkene Etiquette & Espionage og Curtsies & Conspiracies er de to første bøkene i serien Finishing School som handler om den unge piken Sophronia som blir sendt avgårde for å bli dannet.
Code Name Verity av Elizabeth Wein (lydbok)
Code Name Verity is a compelling, emotionally rich story with universal themes of friendship and loyalty, heroism and bravery. Two young women from totally different backgrounds are thrown together during World War II: one a working-class girl from Manchester, the other a Scottish aristocrat, one a pilot, the other a wireless operator. Yet whenever their paths cross, they complement each other perfectly and before long become devoted friends. But then a vital mission goes wrong, and one of the friends has to bail out of a faulty plane over France. She is captured by the Gestapo and becomes a prisoner of war. The story begins in Verity’s own words, as she writes her account for her captors.
Historien om de to jentene er intens, morsom og trist. Jeg vet ikke om det var dagsformen, men da jeg hørte de siste minuttene av lydboka så gråt jeg en skvett. Frem til da følte jeg at jeg hadde hørt historien med en viss avstand. Jeg likte veldig godt oppbyggingen av denne historien, etter hvert som historien utfolder seg så kommer også tvistene når man minst venter det. Å være helt kan være så mangt, reaksjonene til disse to jentene som blir satt under et umenneskelig press er realistisk beskrevet og er definitivt bokas store styrke. Anbefales!
Etiquette & Espionage (Finishing School # 1) av Gail Carriger
It’s one thing to learn to curtsy properly. It’s quite another to learn to curtsy and throw a knife at the same time. Welcome to Finishing School.Historien om Sophronia er satt i en alternativ 1800-tallsverden, i samme univers som man finner i serien the Parasol Protectorate av samme forfatteren. Jeg har ikke lest serien, det hadde kanskje vært en fordel, men jeg synes serien står godt på egne bein.
Vi blir ganske fort dratt inn i et annet univers, hvor det finnes varulver og vampyrer og hvor unge jenter blir oppdratt til å spionere og bedra (i ordets bredere forstand). Språket er ganske formelt og passer godt til stemningen, jeg leste heldigvis denne boka som ebok og jeg måtte stadig slå opp i den innebygde ordboka på Kindlen, for her var det mange ukjente engelske ord for meg. Disse ny for meg, men egentlig gamle ordene, og den formelle stilen gjør boka særegen.
Utfordringen med den første halvdelen av boka er at det skjer minimalt. Halvveis så tar det seg opp, vi begynner å ane konturene av et plott. Spennende synes jeg det egentlig aldri blir, noen sidevender er det definitivt ikke, men boka er såpass særegen at jeg synes den var verd å lese.
«What, precisely, will I be expected to learn here?» Lady Linette twirled one curl of blonde hair around the tip of one finger. «Information gathering and object retrieval, of course. But mostly, you should learn to finish». «Finish what, exactly?» «Why, anything or anyone who needs finishing my der». Sophronia shuffled her feet.
Curtsies & Conspiracies (Finishing School # 2) av Gail Carriger
Sophronia er fortsatt på skolen og under den første store eksaminasjonen gjør hun det veldig bra. Hun blir derfor uglesett og oversett fra de hun trodde var hennes venner og skolehverdagen er ikke særlig hyggelig. Likevel tar det ikke lang tid før Sophronia øyner en ny konspirasjon, omtrent da noen elever fra en gutteskole kommer på besøk.
«I can’t believe I’m on probation. Papa will kill me,» said Agatha, possibly not exaggerating. One never knew with parents who sent their daughter to Mademoiselle Geraldine’s.
Dimity said, «But sir, aren’t blades for gentlemen?» «Ah, excellent starting place. In fact, no. Knives can be quite useful to a lady of quality. Swords are for men; they are too easily caught in the skirts. Knife work is far superior for ladies of your position.
Selv om denne boka er mer handlingsmettet er også plottet i denne boka ganske tynt, jeg klarer ikke helt å se motivasjonen for mye av det som skjer. Dialogene derimot er ganske morsomme, det er der det meste blir sagt om karakterene. Sophronia er kul, men noe særlig kjent med henne blir vi egentlig aldri.
Bak lagene av gamle ord, timer i dannet konversasjon og lagene av kjoler så er stemningen ganske rå. Jeg overrasket over hvor langt Sophronia går (må gå?) i denne boka, om ikke karakterene har dybde har i alle fall navnet Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality dobbeltbetydning.
Jeg kjenner at jeg er ambivalente når det gjelder disse bøkene, de har en særegenhet jeg liker i tillegg til at spionering er et pluss. Jeg strever derimot med å bli helt engasjert.
Mari har forøvrig skrevet om Code Name Verity og Silje om den første boka i serien The Parasol Protectorate.
————
Alle bøkene er kjøpt selv.
Hysj! Lesing pågår 