The Thirty- Nine Steps av John Buchan (1001 bok)

A forerunner to the modern spy thriller, The Thirty- Nine Steps revolves around a German plot to declare war on unprepared Britain throuhg a secret invasion. Altough this storyline was clearly topical and drew on the brutal conflict of the Great War, it aslo reflected Buchan’s deep distate for German culture. The narrative centers on Richard Hannay, and almost superhuman and ridiculously lucky South African engineer who rescues a hunted British spy, only to find himself the focus of a manhunt orchestred by agents of the German state*.

John Bucans spenningsroman The Thirty-Nine Steps eller De 39 trinn sies altså å være den første moderne spion- og spenningsromanen. Boka kom ut i 1915, men i dag er nok Alfred Hitchocks film fra 1935 mest kjent. I senere tid har BBC laget en spillefilm med utgangspunkt i denne boka.

Denne lydboka overrasket meg – og det positivt. Jeg kom tilfeldig over den og oppdaget ikke før jeg var ferdig med den korte boka at jeg leste at det var en 1001 bok.

Kan en roman skrevet for nesten 100 år siden være spennende?

Ja! Det er forbausende lite som har skjedd med spenningsromaner de siste 100 årene. Sterke og smarte menn (sukk!) blir utsatt for en jakt, kanskje både av politi og «de andre», ingrediensene har nok ikke blitt forandret noe særlig. Legger man til en god dose med tilfeldigheter, en spenningsroman uten ville ha vært spesielt, så er oppskriften ganske stabil.

En ting mangler derimot i denne romanen, Richard Hannay har ikke noe kvinnelig sidekick på høyhælte sko som følger han i tykt og tynt. Det er faktisk veldig få kvinnelige opptredener i boka bortsett fra en og annen sengeliggende bestemor.

Jeg koste meg gjennom denne lydboka. Jeg ble underholdt av Hannays reise rundt for å bli kvitt sine forfølgere og ble nesten litt snurt for at slutten kom for tidlig. Jeg likte det enkle plottet, den absurde situasjonen som Hannay havnet opp i og ble ganske så villig med på reisen. Samtidig ser jeg nok at dette ikke er boka om du er ute etter spesielt vakkert språk – også der er den ganske lik flertallet av spenningsromaner som er utgitt vil jeg tro. Derimot syntes jeg det var morsomt å høre ord og uttrykk som de kanskje brukte for 100 år siden, der har nemlig noe endret seg!

——
* Teksten er hentet fra 1001 Books You Must Read Before You Die (2006-versjonen).
Lydboka omtalt er kjøpt selv.

Reklame

Det vi kan stå for av Geir Lippestad

I forrige uke hørte jeg et halvt foredrag av Geir Lippestad. Senere samme kveld* begynte jeg å lese boka hans fra i fjor, boka ved navnet Det vi kan stå for.

Lippestad er en klok mann med mange betraktninger og gode ord. Han har en klar og ærlig stemme som fungerer godt gjennom hele boken.

Det har blitt skrevet  mye om denne boka etter at den kom ut og jeg har egentlig ikke vært så interessert. Jeg fulgte 22.juli-rettsaken relativt nøye via media, men jeg har likevel ikke før nå i det siste vært interessert i lese noen av de mange bøkene som er utgitt med bakgrunn i denne mørke dagen i norsk historie. Tidligere i sommer leste jeg Åsne Seierstads bok En av oss.

Tross mange kloke ord er kanskje innsikten vi får i det som foregikk i forsvarerteamet til massemorderen mest interessant. Lippestad er ærlig, han forteller om feil som ble gjort og hvordan de taklet delvis mye kritikk. Han er heller ikke nådig, spesielt får flere advokatkollegaer passene sine påskrevet.

Jeg lar Lippestad selv avslutte her med en viktig tanke om ekstremisme:

Man kan alltid ruste seg mot uvær. Det jeg er mer bekymret for, er om det blir gjort noe med de grunnleggende strømningene bak de grufulle handlingene. For det var ikke en manglende bok i Grubbegata som var årsak til terroraksjonen 22.juli, heller ikke dårlig politiberedskap eller manglende samarbeid mellom diverse offentlige instanser. Årsaken stikker langt dypere og bunner i et fremvoksende politisk lavtrykk over Europa som vi må ta på det ytterste alvor. Om man ikke tror at de meteorologiske endringene på jorda er forårsaket av menneskene, er i alle fall de politiske klimaendringene direkte menneskeskapt. Men dermed er de jo faktisk også mulig å gjøre noe med. Om vi vil – og tør- ta tak i de mest brennende spørsmålene.

——
*Det er det som er fantastisk med e-bøker, ett innfall og (nesten bare) ett klikk, så ligger boka på Kindlen.

The Impossible Knife of Memory – tankevekkende roman for ungdommer av Laurie Halse Anderson

Looking out the window, I wondered how many of those kids had parents who were losing it, or parents who were gone, taken off without a forwarding  address, or parents who had buried themselves alive, who could argue and chop wood and makes asses of themeselves without being fylly conscious. How many of them beleived what they were saying when they blathered on about college they’d go to and what they’d major in and how they’d earn and what car they’d buy?

Amerikanske Laurie Halse Anderson har skrevet tankevekkende ungdomsroman om posttraumatisk stress. The Impossible Knife of Memory kom ut nå i 2014 og er historien om Hayley og hennes far Andy. Hayley og faren har etter mange år på veien bosatt seg i farens hjemby, i hans falleferdige barndomshjem. Etter at hans kjæreste Trish forlot dem da hun selv fant bunnen i spritflaska har Hayley og Andy kjørt rundt i USA. Faren har kjørt trailer og Hayley har hatt hjemmeskole i setet ved siden av.

Andy har i mange år prøvd å rømme fra sine problemer. Etter flere runder i Irak og Afghanistan klarer han ikke nå å leve et normalt liv. Mareritt, angst og alkohol, dette var nok ikke livet han en gang så for seg da han ble uteksaminert fra West Point.

Hayley går siste år på videregående, men hun klarer ikke å tilpasse seg. Noe ufrivillig blir hun kjent med Finn som vil ha henne med i skoleavisen. Samtidig dukker Trish opp, tørrlagt og med unnskyldninger i bagasjen, men er det bra for faren at Trish er der?

Is there anything worse than watching your father cry? He’s supposed to be the grown-up, the all powerful-grown up, especially if he’s a soldier. When I was a kid, i watched him work  out, scaling walls, lifting guys, bigger than he was, running miles in the best wearing full gear and carrying extra ammo. My dad was a supehero who made the world safe. He went overseas with his troops and chased the bad guys out of the mountains so that little kids over there could go to school and to the library and use the playground the way I did at home.

Jeg husker ikke hvordan jeg kom over denne boka tidligere i år, men jeg er sannelig glad jeg gjorde det. The Impossible Knife of Memory var en tankevekkende roman. Forholdet mellom Hayley og Finn minte meg en anelse om Eleanor & Park, far- og datterforholdet kanskje litt om den vonde Lullabies for Little Criminals. Felles for alle disse velskrevne bøkene er foreldre som av forskjellige årsaker ikke er tilstede for sine barn.

Livet til Hayley er som berg- og dalbane. Selv i (relativt!) gode perioder venter hun på at det skal skjære seg, av og til er det greiest om faren drikker seg full og sovner på sofaen. Der skader han ingen – inkludert seg selv. Glimtvis får vi noen tilbakeblikk til Andys minner fra felten, de er korte men effektive i den forstand at vi får innblikk i grufulle hendelser.

Uten at jeg sitter på statistikk vil jeg tro at posttraumatisk stress blant USAs mange veteraner er et økende problem. Således kan boka også leses som en kritikk mot (den delvis manglende) behandlingen for veteraner. Det er samtidig noe av det som jeg synes var veldig interessant med denne boka, den åpner opp for veldig mange spørsmål.

Hayley hater Trish, kanskje aller mest er hatet en forsvarsmekanisme. Likevel klarer jeg ikke helt å se om det er best for Andy og Hayley at Trish er tilstede eller om de har det best uten henne. Som en motvekt til ustabile Andy er Finns foreldre ett sted i bakgrunnen. Deres stabile liv har blitt ødelagt av storesøsterens avhengighet av narkotika og den pålitelige og flinke Finn blir den skadelidende. Alt han ønsker er å komme inn på et universitet hvor han kan få være den nerden han egentlig er. Når prioriterer foreldre egentlig feil? Hvor syk må man være for å få hjelp? Hva skjer med barn som blir omsorgspersoner for sine foreldre?

Laurie Halse Andersen kommer ikke med svarene – heldigvis. Slutten er sånn passe optimistisk, livet går videre. For meg er uansett Hayley en sånn karakter som lever vider etter at siste side er lest.

——-
Boka er kjøpt selv.
Mer om posttraumatisk stress finner du på Helsebibliotekets sine sider.

The Age of Innocence av Edith Wharton og Northanger Abbey av Val McDermid

To veldig korte omtaler i dag, en klassiker og en ny versjon av en klassiker.

The Age of Innocence av Edith Wharton (lydbok)
Etter å ha blitt veldig begeistret for flere av Edith Whartons romaner så ble denne en nedtur. Hovedpersonen er Newland Archer, en ung mann fra New York som i 1870-årene er forlovet med May Welland. De kommer begge to fra den ypperste eliten i New York og dette er på flere måter tegnet til å være en god match. Newland blir usikker når Mays søskenbarn grevinne Olenska kommer til New York. Hun har forlatt sin polske ektemann og ønsker nå å skille seg. For Newland blir grevinne Olenska ett uromoment, for han var jo egentlig klar til å gifte seg?

Whartons beskrivelse av sosieten i New York er ypperlige, jeg liker av og til de syrlige kommentarene til karakterene eller de treffende beskrivelsene som Newland observerer. Utfordringen min blir at jeg ikke klarer å engasjere meg i forholdene, hverken Newlands dilemma, Mays riktighet eller Olenskas umulige valg gjør noe med meg. Og slutten – den ble for sentimental, selv for meg.

Northanger Abbey av Val McDermid

Joda du leste helt riktig. Krimforfatteren Val McDermid er en av forfatterne som i forbindelse med The Austen Project har kommet med en ny versjon av Northanger Abbey som foregår i disse tider. Og jeg, jeg skal slutte å si at jeg skal holde meg til originalene, for det klarer jeg tydeligvis ikke.

Uansett. Sosietetslivet i Bath er skiftet ut med festivallivet i Edinburgh. Prestedatteren Cat Mourland blir invitert med til Edinburgh av noen venner av familien. Cat har knapt vært utenfor Dorset, elsker fantasy-bøker og tror alltid det beste i folk. I Edinburgh møter Cat Henry Tilney, en ung advokat med en svært streng far (general og krigshelt fra Falklandskrigen) som besitter den gigantiske eiendommen Northanger Abbey.

Historien er kjent, McDermid viker ikke en tomme fra Austens originale roman. Det blir nesten litt slitsomt og krampaktig når McDermid holder seg så tett opptil originalen. Boken har sine høydepunkter, men jeg synes likevel at McDermid godt kunne ha overlatt litt mer til fantasien, stolt litt mer på at vi lesere klarer å lese litt mellom linjene. Jeg er heller ikke sikker på at det er et pluss at jeg nesten er mer opptatt av å lese videre for å finne ut hvordan McDermid løser settingene i nåtid. Men jeg fikk veldig lyst til å besøke Edinburgh igjen da, det skal sies!

——-
Begge bøkene er kjøpt selv.

 

Har du lyst til å lese noe norsk? 3 tips

Har du lyst til å lese noe annet enn Innsirkling 3 i høst?

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg leser meg gjennom hverken vår- eller høstlistene på norske forlag, men av og til får jeg lest bøker det året det er utgitt.

Her er tre norske bøker som ikke oversvømmes av spalteplass i 2014, omtalene i kursiv er hentet fra forlagene.

Norske edelstener av Emil B. Lund
Victor Sommerfelt er ung og vellykket og grunnet hans bakgrunn og sosiale posisjon forventes en fremtid av permanent velvære. Han er intelligent, arrogant og nedlatende,  beundret av menn og ønsket av kvinner, men for øvrig mest interessert i å perfeksjonere egne manerer og fremstå som en suveren begavelse i alle livets disipliner. Romanen følger Victor og hans privilegerte krets, og tegner et tydelig bilde av et bestemt miljø og en utstudert overfladisk og verdifattig mentalitet hvor det finnes kun et credo: Aldri vær deg selv og aldri vis hva du føler.  Victor er standsmessig oppvokst på beste vestkant i Oslo og er omgitt av venner og familie som alle bærer etternavn med klang av gammel overklasse og tunge norske slekter.

Jeg skrev: Romanen er en (evig) lang strøm av tanker og observasjoner, ispedd monologer fra Victor Sommerfeldt. Denne tankestrømmen føles autentisk, men er av og til for intens. Men det skal kanskje være intenst å være tilstede i noens tanker over en lengre periode? Jeg måtte flere ganger legge fra meg boka og ta en pause. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å fascineres over det harde arbeidet Sommerfeldt legger ned i det sosiale spillet.

Det ingen har fortalt det av Bergljot K. Nordahl

Ny roman fra Bergljot Nordal. Karoline er forfatter som bor med mann og barn et lite sted i Norge. Under en skrivehelg i Oslo dumper hun borti venninnen Pia som hun ikke har sett på mange år. Pia overtaler Karoline til å besøke henne i København, der Pia er en del av et miljø av barnløse, frie kunstnere og designere. For Karoline blir København-turen en hårfin balanse mellom fortid og nåtid, trygghet og utbrudd, flukt og hjemlengsel, og det virker stadig mer umulig for henne å dra hjem til familien.

Jeg skrev: Nordals roman er skrevet i en ledig og tilgjengelig stil. Hun skriver virkelighetsnært, bildene hun bruker i teksten er hverdagslige, men langt fra kjedelige. Stemningene hun beskriver er gode, hun gjør det enkelt for oss lesere når vi går fra hendelse til hendelse.

Hekla myter av Eli Fossdal Vaage
På sitt unike vis skriver Eli Fossdal Vaage frem formødrenes historie og en felles kvinnelig arv. Diktene beskriver søsterskap på tvers av generasjoner, der en ung kvinne formidler både historisk kvinneliv, en eldre kvinnes stemme og sin egen tilværelse på en gård hun har overtatt, eller muligens trengt seg inn i. Hekla myter rommer like uanstrengt større og mindre refleksjoner, alt ført i et språk som både er likefrem og høystemt på samme tid. 

Jeg skrev: Jeg synes del to om formødrene er glitrende, det var de diktene jeg la merke til. Vaage skriver levende i denne delen og formidler formødrene slik at jeg ser det hele levende for meg. Noe av det såreste beskrives med enkle ord og hendelser, som det smertefulle som blir lagt bort i skuffen. Jeg tror jeg aller mest liker ordet formødrene, det er egentlig et fantastisk ord!

Bøker jeg har omtalt som også er utgitt nå i år er biografien om Winston Churchill Ung gigant av Jon Hustad, Innsirkling 3 av Carl Frode Tiller, krimboka Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner, novellesamlingen Utid av Kristin Lind, fantasyromanen Bergtatt av Martin Fyrileiv og romanen Rakels bok av Sissel Værøyvik.

(Det ingen har fortalt deg og Hekla myter av de tre bøkene omtalt er leseeksemplar).

Banned Books Week

Søndag starter den årlige Banned Books Week i USA. Hva er så dette?

Banned Books Week was launched in 1982 in response to a sudden surge in the number of challenges to books in schools, bookstores and libraries. More than 11,300 books have been challenged since 1982 according to the American Library Association. There were 307 challenges reported to the Office of Intellectual Freedom in 2013, and many more go unreported (kilde).

Samme nettside skriver at følgende ti bøker var på topp over bøker/serier som var most challenged i 2013:

1. Captain Underpants (series), by Dav Pilkey
   Reasons: Offensive language, unsuited for age group, violence
2. The Bluest Eye, by Toni Morrison
   Reasons: Offensive language, sexually explicit, unsuited to age group, violence
3. The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, by Sherman Alexie
   Reasons: Drugs/alcohol/smoking, offensive language, racism, sexually explicit, unsuited to age group
4. Fifty Shades of Grey, by E.L. James
   Reasons: Nudity, offensive language, religious viewpoint, sexually explicit, unsuited to age group
5. The Hunger Games, by Suzanne Collins
   Reasons: Religious viewpoint, unsuited to age group
6. A Bad Boy Can Be Good for A Girl, by Tanya Lee Stone
   Reasons: Drugs/alcohol/smoking, nudity, offensive language, sexually explicit
7. Looking for Alaska, by John Green
   Reasons: Drugs/alcohol/smoking, sexually explicit, unsuited to age group
8. The Perks of Being a Wallflower, by Stephen Chbosky
   Reasons: drugs/alcohol/smoking, homosexuality, sexually explicit, unsuited to age group
9. Bless Me Ultima, by Rudolfo Anaya
   Reasons: Occult/Satanism, offensive language, religious viewpoint, sexually explicit
10. Bone (series), by Jeff Smith
    Reasons: Political viewpoint, racism, violence

Når man leser listen er det jo nesten som man ikke vet om man skal le eller gråte. Jeg har ikke lest alle bøkene på listen, men noen av de jeg har lest er veldig gode. Hvordan noen kan kalle en fantastisk bok som The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian rasistisk vet jeg ikke. Romanen er en ærlig skildring av en gutt som vokser opp og som ikke føler at han hører hjemme noe sted.

For noen år siden var også den nydelige klassikeren To Kill a Mockingbird med på listen, tidligere lister finner du her.

Jeg må innrømme at jeg blir nysgjerrige på bøkene jeg ikke har lest på listen ovenfor, ja med unntak av en serie som står der som jeg tror jeg klarer meg uten.

Mer informasjon om bøker som folk ønsker å forby finner du på siden til the American Library Assocaton.

Blir du inspirert av å lese slike lister?

Ung gigant av Jon Hustad: Winston Churchill og opptakten til første verdenskrig

Churchill og jeg, vi går ganske langt tilbake.

Jeg ble derfor veldig nysgjerrig på Jon Hustads biografi om Winston Churchill og tiden frem til første verdenskrig. Biografien kom ut nå i år (2014)  og er utgitt på Schibsted.

Jon Hustad klarer gjennom 300 sider å holde min nysgjerrighet. Han er god på å beskrive det som alltid har fascinert meg – den adelige Winston Churchill – og den Winston Churchill som ofte stod på utsiden.

Winston Churchill ble født 20.november i 1874 på gigantiske Blenheim. Blenheim Palace ble gitt til John Churchill, den 1.hertugen av Marlborough. Det skortet derfor ikke på de riktige anene da Churchill kom til verden, selv om hans mor var en av mange rike amerikanske jenter som giftet seg med engelske adelige på andre halvdel av 1800-tallet. 

Hans foreldre var fraværende, faren døde da Churchill var en ung mann. Faren hadde store problemer på slutten av sitt liv og så egentlig aldri sin sønn. Moren var ikke engasjert i hans barndom, men bistod Churchill med sitt utstrakte nettverk da han ble voksen. Chuchill hadde derfor ingen lykkelig barndom og fant seg heller ikke til rette på skolene han ble sendt til. Etter flere forsøk kom han inn på militærakademiet Sandhurst hvor han gjorde det bedre. Etter endt tid på Sandhurst var han i militæret, senere var an også journalist. Han var i India sammen med the 4th Queen’s Own Hussars, senere som journalist både på Cuba og i Sudan. Dog er det vel først og fremst hans flukt under Boerkrigen som gjorde han kjent.

Om denne flukten, ja egentlig om hele Churcills liv finnes det utall av historier og anekdoter om Churchill. Hustad gjør et godt stykke arbeid i å bekrefte eller avkrefte mange av historiene. Utfordringen med mange av disse historiene er at de gjør biografien litt stykket opp.

Dette gjelder spesielt de første kapitlene i biografien, som også er preget av veldig lange setninger. Ett eksempel er…. Frankrike hadde før krigen planlagt for en invasjon de ville ha, ikke for den som alle andre, inkludert Churchill, så komme, en tysk invasjon gjennom det nøytrale Belgia – det eneste landet Storbritannia faktisk hadde gitt en garanti om hjelp i tilfelle krig – Frankrike hadde nemlig bestyrket grensen mot Tyskland, en ikke mot Belgia.… (s9). Slike setninger synes jeg gjør teksten vanskelig å lese, jeg må hele tiden gå tilbake til begynnelsen av setningen for å se om jeg har skjønt hva jeg leser.

Ett av Hustads mål med biografien er også å gjøre oss norske lesere kjent med en spennende og avgjørende periode i verdenshistorien. Og her ligger nettopp også styrken i denne biografien. I den siste delen hvor fokuset er på både britisk politikk samtidig som man følger opptakten til første verdenskrig, synes jeg boka er både informativ og analytisk. Hustad plasserer Churchill godt inn i hans samtid og gir oss ett innblikk i hva som var med å forme Churchill som politiker. Kanskje er opptakten noe ensidig beskrevet, men når det gjelder hovedpersonen selv er Hustad god på å beskrive de mange sidene av han.

PS! Jeg kan ikke dy meg og avslutter med følgende sitat av Churchill – her tror jeg det kan være lærdom å hente for mange. Sitatet er fra 1930:

Never, never, never believe any war will be smooth and easy, or that anyone who embarks on the strange voyage can measure the tides and hurricanes he will encounter. The statesman who yields to war fever must realise that once the signal is given, he is no longer the master of policy but the slave of unforeseeable and uncontrollable events.
——-
Takk til forlaget for leseeksemplar.

Love Letters from the Great War

Akkurat nå leser jeg kjærlighetsbrev.

Jeg kom over boka Love Letters from the Great War her om dagen. I helga fullførte jeg biografien Ung gigant som handler om Churchill og opptakten til 1. verdenskrig, og hva passet da bedre enn å fortsette med kjærlighetsbrev fra en horribel krig som tok altfor mange liv.

Boka er redigert av Mandy Kirkby og har et forord av Helen Dunham og er kort fortalt en samling av kjærlighetsbrev som er funnet i arkiver. Noen av brevene er rørende, andre desperate, andre er mindre høytidlige.

Dear Molly,

A Happy Christmas. I am sending this to my aunt to forward to you as I do not know the address. Please tell me your name as I have forgotten it.

Yours,
Dick

Ikke alle relasjoner var like solide, en soldat skriver til ei vennine han har kjent noen uker at han kanskje ikke er den eneste hun skriver til som er et sted i Frankrike. Andre har vært gift i mange år og hadde både kone og barn som ventet hjemme – og noen gikk glipp av store begivenheter i familien….

My darlig husband
A very special favour by the nurse. I may just write one sheet:
You will have had the wire by now. Your little daughter is a perfect darling exactly like you with black hair and blue eyes. She has such pretty little features, your mouth exactly. I do wish you could see us both. I have had her in bed with me all afternook as good as gold.
I am so happy, darling & feel very well.

Brevet avsnittet ovenfor er hentet fra er nesten uleselig, mottakeren hadde nok hatt det med seg hele tiden. Det ble funnet sammen med et avisutklipp som annonserte den nevnte fødselen.

Hvorfor lese en samling med kjærlighetsbrev fra 1.verdenskrig spør du kanskje. Jeg har alltid vært fascinert over brev – og det er spennende å se hva mennene i krig skrev hjem – og hva deres familie skrev til dem. Det gir også noen unikt innsikt i en soldatenes liv – og det er skremmende å se hvordan mange skjønte at de aldri ville komme hjem igjen.
——–
Boka som er omtalt er kjøpt selv.

 

Billie av Anna Gavalda

Jeg gleder meg alltid til å lese Anna Gavaldas romaner. Hun skriver så inderlig sårt om de menneskene som står litt bortenfor oss andre. Billie er en slik roman. Vi møter Billie, oppvokst i ett hjem hvor vold og misbruk av alkohol var hverdagskost. På skolen er hun usynlig, men så må hun øve på et skuespill sammen med Franck. Franck er en homofil gutt som heller ikke er blant skolens populære. De blir venner, ikke sånn med en gang, det skal renne vann gjennom elven. Over ti år senere er de på fjelltur sammen der Franck har et uhell. For å holde han våken forteller Billie historien om deres vennskap – og seg selv.

Ein dag, hugser eg, hadde eg smuglese i en brosjyre frå Folkehelsa noko om alkohol der det stod, ja, at ein ikkje måtte drikke, sjølsagt, men at viss du drakk deg skikkelig dritings ein kveld, var det som å tømme vatn rettpå tregolvet, ikkje det smarteste du kunne gjere, men sant, du vrir opp golvkluten eit par gonger og ferdig med det, gulvet er tørt, nok snakka, en alkoholisme, til og med skjult og under kontroll, til og med, det var som samanhengande drypp frå taket, og litt etter litt, drope for drope, stod der med hòl golvet. Same kor solid plankane var…

Og akkurat slik var det same med dei små slaga og dei små flekkene eg hadde hausta non stop frå eg var berre lita…. Det var ikke så ille at jeg hamna i avsinotisane eller i saksmappa på sosialen, men det boka hòl i hovedet på meg, og det det som gjorde meg så engstelig av meg: Kvart minste vindkast gjekk rett inn og sende meg langt uti kålåkeren, meir skulle ikkje til.

Billie forteller historien med korte avsnitt i ett muntlig og rått språk. Definitivt ironisk og med flere år på baken kan hun se oppveksten sin fra en annen side. Hun er brutalt ærlig, både med seg selv og andre – og etter hvert skjønner vi også at hun bærer på en stor dose med bitterhet. Uroen Billie har etter oppveksten er veldig tydelig, hun balanserer ofte hårfint for å holde seg oppe men faller av og til ned. Det er ingen lettvinte løsninger for å snu livet, det er en evig trøblete vei for Billie og som leser er vi med som følge på den veien.

For Billies historie er vond og det stikker, og av alle Gavaldas skakkjørte karakterer så er Billie i en egen liga. Problemet er selv om Billie er aldri så tøff og historien aldri så sår, så har jeg lest dette før. Den snerte, men såre muntlige fortellerstemmen kjenner jeg blant annet så altfor godt fra boka Saman er ein mindre aleine. Jeg synes bare det er vondt å sette merkelappen uorginalt på historien om Billie….

Vold i hjemmet, alkohol, prostitusjon og psykiatri, kulturelle og materielle klasseforskjeller, Bille har mange tema. Men Gavalda glemmer aldri karakterene og deres historier, de blir aldri «offer» for en forfatter som tydelig ønsker å peke på mange av utfordringene i dagens samfunn, hun lar karakterene fortelle sine historier.

Jeg skrev på min forrige blogg at Gavalda sin skrivestil gjør at man ser så mye mer mellom linjene, hun kan kunsten å beskrive et stort bilde med få ord. De ordene står jeg fortsatt ved.
——–
Boka har jeg fått i privat gave.

 

Politics – dikt av Carol Ann Duffy

How it makes your face a stone
that aches to weep, your heart a fist,
clenched or thumping, your tongue
an iron latch with no doors, your right hand
a gauntlet, a glove-puppet the left, your laugh
a dry leaf twitching in the wind, your desert island discs
hiss, hiss, hiss, the words on your lips dice
that throw no six.

How it takes your breath
away, the piss, your kiss a dropped pund coin,
your promises latin, feedback, static, gibberish,
your hair a wig, your gait a plankwalk. How it says
politics – to your education, fairness, health; shouts
Politics! – to your industry, investment, wealth, roars, to your
conscience, moral compass, truth, POLITICS POLITICS.

Diktet er hentet fra Carol Ann Duffys diktsamling The Bees.