Broken Homes, The Green Mill Murder og Blood and Circuses – urban fantasy og krim fra 20-tallet

Broken Homes er den fjerde boka i urban fantasy-serien Rivers of London hvor vi møter politibetjenten Peter Grant i London. Grant er en ung politimann som tidlig i serien finner ut at han har magiske evner. Nå arbeider han derfor i en bitteliten seksjon som ikke er plassert på Londonpolitiets formelle organisasjonskart. I herskapsboligen the Folly bor han blant annet sammen med sin sjef og hushjelpen Molly. En rød tråd i de siste bøkene om Grant  er at de vært på jakt etter en gruppe med magikere som kalles little crocodiles og da spesielt en magiker som går under navnet  the Faceless Man.

brokenhomesRivers of London er en serie som bør leses kronologisk, spesielt med tanke på utviklingen til flere av hovedpersonene i serien. Når det er sagt så føler jeg nå at forfatteren Ben Aaronovitch har funnet en formel, etterforskning og en påfølgende eksplosjon som gjør at Grant blir mindre og mindre populær hos det ordinære politiet. Broken Homes er intet unntak, bortsett fra at den ikke hadde en særlig spenningskurve forut for eksplosjonen. Faktisk satt jeg der på slutten av lydboka og lurte på om jeg skulle gidde å fortsette med denne serien da vi får en overraskelse som er så stor at man ikke kan snu!

Jeg tar meg ofte i å si at dette er bøker jeg koser meg med og da kan det kanskje høres ut som at dette er bøker som er nettopp koslige. De er ikke det, men jeg-personen i historien Grant er en ganske jovial person og oppleseren på den engelske lydbøkene Kobna Holdbrook-Smith gjør en utrolig god jobb, nesten litt for god. De makabre detaljene har en tendens til å gå meg litt hus forbi. Humor er det også ganske masse av og ja, jeg tror bare jeg liker utrolig godt hvordan Grant/Holdbrook-Smith/Aaronovitch forteller en historie. Første bok i serien heter nettopp Rivers of London og jeg anbefaler deg å starte der om du er interessert.

For litt siden startet jeg på serien om Prhyne Fisher aka Miss Fisher, en (engelsk) adelig privatdetektiv i Melbourne i slutten av 20-årene. Nå har jeg lest bok nummer fem og hørt bok nummer seks i serien også. Forfatteren Kerry Greenwood skriver fortsatt på serien, jeg tror bok nummer 20 akkurat kom ut.

thegreenhillmurderI The Greenhill Murder blir Phryne Fisher vitne til et mord når hun er ute og danser. Etterforskningen bringer henne langt ut i den australske ødemarken. Jeg har alltid vært fascinert av distansene i Australia og i denne boka forserer Fisher ganske mange av mil for å finne løsningen på en mordgåte og forsvinningsgåte. I hver bok tar Greenwood utgangspunkt i et miljø hvor mordet har skjedd. I denne boka kommer vi litt inn i et danse- og jazzmiljø, i tillegg til at vi drar ut på landsbygda hvor alle lever lykkelige. Mordmysteriene kan virke overfladiske, men personene som er involvert kan være ganske ufyselige. I denne boka tror jeg nesten Fisher blir overlistet og mye av det som kommer frem er ganske dystert.

blood and circusesI Blood and Circuses går Phryne Fisher undercover – i et sirkus! Hun blir oppsøkt av noen gamle venner (les: en gammel elsker) som ber henne om hjelp slik at deres arbeidsplass ikke skal forsvinne. Fisher kjøper derfor noen gamle filler og forlater sitt komfortable hjem for å underholde. Sirkuslivet er hardt og ikke så rent ufarlig heller, om de ikke var for de resterende 14 bøkene i serien hadde jeg nesten blitt litt bekymra for Phryne Fisher.

Jeg liker tanken med at forfatteren tar Phryne Fisher inn i en ny setting eller et ny i miljø i hver bok, vi lærer ganske mye om frøken Fisher på den måten. Etter et par dager i ødemarka konkluderer hun definitivt med at hun er et bymenneske, mens i sirkusmiljøet må hun prøve få finne tilbake til hvordan det var å være fattig. For meg virker det også som Greenwood er dyktig på research, detaljene krydrer historien og gjør det hele levende.

Jeg merker at jeg er ikke like engasjert i alle bøkene om Phryne Fisher, sirkushistorien ble litt for lang, hadde for mange tilfeldigheter som jeg følte ikke hang sammen — og nei, sirkuslivet har egentlig aldri fenget meg noe særlig. Jeg merker også at jeg synes kanskje det er enklere å lese bøkene, jeg leste The Green Mill Murder som ebok og det er enklere å få med seg alle de små kuriositetene. En del av bikarakterene i bøkene om Phryne Fisher er faste og jeg anbefaler også de som er nysgjerrige i denne serien i å starte med første bok. Ja, jeg vet. Jeg er kronologikroniker.

Du kan leser mer om Phryne Fisher her og Peter Grant her.
——-
Alle bøkene nevnt i omtalen er kjøpt selv.

Reklamer

Kort bokomtale: Smertehimmel av Asle Skredderberget

Jeg leste Smertehimmel en fredag i sommer. Ute var det varmt og klamt, men jeg hadde selskap av Milo Cavalli og sushi fra favorittstedet. Sushien forsvant fort, men det gjorde sannelig Skredderbergets roman også. Hvorfor er alle gode bøker så korte?

Gyldendal_Skredderberget_metallmyk_omslagSmertehimmel er Asle Skredderbergets andre krim om etterforskeren Milo Cavalli i Økokrim. Vi møtte den halvt norske, halvt italienske, steinrike og unge økonomen for første gang i Metallmyk. Jeg ble begeistret.

Milo blir sendt til Roma da en ung norsk kvinne er funnet drept på et hotell der. Med sine italienskkunnskaper klarer Milo å komme seg gjennom det italienske byråkratiet og få med seg liket hjem til en sørgende far. Hjemme i Oslo begynner Milo å grave i saken og det tar ikke lang tid før han begynner å trå feil i legemiddelindustrien. Samtidig utspiller det seg et aldri så lite drama på hjemmefronten, den ene familiehemmeligheten etter den andre kommer frem i dagslys.

Skredderberget har skrevet en utrolig god krim. Jeg leser ikke så mye norsk krim lenger, jeg synes det blir «mye av det samme», men jeg har ventet på oppfølgingen av debuten til Skredderberget. Milo Cavalli er en annerledes karakter, jeg synes at forfatteren har klart å skape en troverdig person på de to bøkene som har kommet ut. Noe av det beste med med Cavalli er pengene hans. Vi liker å tro her på berget at penger ikke har så mye å si, men det har faktisk det. Livet blir enklere med masse penger. Selv om Cavalli ikke lever et luksusliv så er han heller ikke redd for å bruke pengene når det trengs, noe jeg føler gjør karakteren mer menneskelig.

Troverdig er også handlingen, Skredderberget tar utgangspunkt i legemiddelindustrien, en industri som få har sterk tiltro til. Med dette utgangspunktet blir plottet realistisk og tittelen svært så passende. En av bihistoriene handler om en papirløs ung jente, en historie det heller ikke er vanskelig å tro på etter det som har kommet frem i nyhetene de siste årene. Kanskje er ikke plottet særlig innovativt, men det er spennende og man føler at dette kunne ha skjedd.

Tommelen opp, jeg venter på neste bok om Milo Cavalli.

Andre som har skrevet om Smertehimmel og gjengs over er alle begeistret:
Bokelskerinnen
Siljes skriblerier
Kasiopeiias bøker
Bokormen Sommerstad
Ritaleser
——–
Boka er kjøpt selv.

Se, døden på deg venter

se døden på deg venterSå, endelig var det tid for en ny roman av Maria Lang. Se, døden på deg venter er den femte romanen om hobbyetterforskeren Puck og kriminalkommisær Christer Wijk. Har du ikke lest de foregående bøkene? Da synes jeg du skal gjøre det – og kanskje komme tilbake til denne omtalen når du er ajour.

Puck kjeder seg hun, hun står fast i sin avhandling om feministen og forfatteren Fredrika Bremer. Mannen Einar jobber masse og mest interessert i historiske dokumenter.

En dag møter Puck tilfeldigvis en gammel venn på gaten. Paul Sandvall har fått seg jobb som  intendant på Drottningsholmteater og han inviterer Puck til å tilbringe tid sammen med de som skal stå på scenen på den gamle operascenen. Sandvall har fått med seg flere kjente svenske stjerner, men med på kjøpet har han også fått intriger og begjær så det holder. Det tar ikke lang tid før en av stjernene blir funnet drept.

Puck bistår naturligvis politiet med mordsaken, men det tar ikke lang tid før hun selv er i fare. Vil Christer Wijk rekke å komme hjem fra ferie i tide?

Faste lesere av denne bloggen vet at jeg digger Maria Lang sine krimromaner, det er som å få godis i posten når en ny bok kommer. Denne boka føler mye av oppbyggingen som man kjenner fra før av, Puck roter seg stadig bort i et nytt miljø, et mord skjer og Christer kommer til hennes unnsetning.

Mer spennende enn selve mordmysteriet, som i denne boken er ok men ikke så mye mer, er Lang sine oberservasjoner og miljøbeskrivelser. Jeg synes hennes beskrivelser av hva som skjer har enn viss skarphet over seg. Beskrivelsene er enkle, men jeg har ikke problemer med å se det hele for meg. Beskrivelsene av noe så enkelt som karakterenes klær levendegjør det hele for meg.

Likevel, Lang er kanskje best på forholdet mellom mann og kvinne. Hun klarer å formidle mye bare ved hjelp av noen få setninger, og som tidligere er denne boka spekket med begjær. Puck og Einar har nå vært gift en stund og la oss si det slik at det må jobbes med den store gnisten. Jeg merker at Puck og Einar og hva som skjer videre er en av grunnene til at jeg venter på neste bok i serien.

——–
Omtalen er basert på et leseeksemplar jeg har fått fra forlaget.

Har du hilst på Phryne Fisher?

– Har du hilst på Phryne Fisher?

– Ikke? La meg introdusere henne. Phryne, for dere kan likesågodt være på fornavn, er amatørdetektiv i Melbourne. Britisk, adelig og oppvokst i slummen. Phryne er ung og har god apetitt på unge, vakre menn. Tiden er slutten av 20-årene, jazzen svinger og Chanel har inntatt moteverden.

Jeg digger 20-talls klær og interiør og det var omslaget på en av lydbøkene i serien om Phryne Fisher som fanget interessen min en dag jeg surfet rundt på audible. Nysgjerrig som jeg er, bok nummer en havnet i handlekurven – og der var jeg hekta. Godt forfatteren Kerry Greenwood har skrevet 19 bøker så langt om Phryne. Jeg har hørt de tre første på lydbok og lest bok nummer fire.

cocaine blues

Øh, nei, det var ikke dette omslaget jeg likte. Jeg tror dette omslaget kommer fra en TV-serie basert på bøkene.

Cocaine Blues
I et av farens middagsselskaper blir en av gjestene frastjålet et smykke. Phryne løser raskt saken ved hjelp av deduksjon og noen av gjestene blir så imponert at de ber Phryne om å dra til Melbourne for å finne ut hva som har skjedd med deres datter. Phryne er ikke den som sier nei til et eventyr, hun er lei av å dandere blomster hjemme hos faren og det tar ikke lang tid før hun er på båten til Melbourne.  Mysteriene, for det er alltid flere en ett, er ikke så fremtredende i denne boka. Greenwood bruker god tid på å introdusere oss for Phryne, uten at hun forteller alt. Etter fire bøker er det fortsatt kun vage hint om en utsvevende periode i Paris. Vi blir også kjent med flere av seriens faste karakterer, Phryne skaffer seg bekjentskaper over en lav sko. Bert og Cec er mine favoritter sålangt, taxisjåfører som ikke sier til et oppdrag. Boken var lett å høre på, jeg ble fenget fra første minutt, ja ganske enkelt sugd inn i en annen tidsepoke.

Now we're talking!

Now we’re talking!

Flying too High
Phryne bestemmer seg for å bli værende i Melbourne og flytter inn i eget hus med tjenerskap. Hun har begynt å få et rykte på seg som amatørdetektiv og blir nå oppsøkt av en mann som blir presset for penger. Hans datter er kidnappet! I tillegg må Phryne løse en mordsak og blir (som vanlig) involvert med en kjekk ung mann. Også denne boken hørte jeg som lydbok. Av de fire bøkene jeg har hørt og lest var denne desidert dårligste, mye av humoren og beskrivelsene som fenget i den første boken var kuttet ut og man fikk en følelse av at forfatteren bare ønsket å bli ferdig med boken. Jeg ble skeptisk, men siden jeg (kremt) hadde investert i noen av bøkene lenger ute i serien da det var salg på audible bestemt jeg meg for å gi Phryne en sjangse til.

murder on ballarat train

Hmmm

Murder on the Ballarat Train
Og godt var det, for med bok nummer tre var Kerry Greenwood tilbake i god fortellerform. Phryne og hennes kammerpike er på vei til festligheter når hele toget blir bedøvd. Når de våkner opp blir en av passasjerene funnet død. Myrdet mer presist og Phryne må løse nok et mysterium. Romanen er definitivt inspirert av Agatha Christie sin klassiske mysterier, ja egentlig kan det godt tenktes at Phryne er en ung versjon av miss Marple. Ok, så kanskje er det eneste de har til felles et godt hode og god dose med menneskekunnskap, men det er noe klassisk over denne romanen. Greenwood har i løpet av de første bøkene introdusert oss for et knippe fine karakterer som jeg kjenner at jeg liker mer og mer. Som i Christie sine bøker finner vi også en fin dose humor mellom linjene, samtidig som vi får innblikk i et samfunn med rigide skiller mellom linjene. Rigide for alle andre enn Phryne, that is.

Jeg leste den på Kindlen, men tror dere ikke at Kindleversjonen også hadde TV-serie omslag???!!!

Jeg leste denne på Kindlen, men tror dere ikke at Kindleversjonen også hadde TV-serie omslag???!!!

Death at Victoria Dock
Klassesamfunnet er nettopp et av temaene i bok nummer fire om Phryne. På vei hjem fra en fest blir Phryne vitne til at en ung, vakker mann blir myrdet. Sløseri med unge vakre menn tenker Phryne og bestemmer seg for å finne ut hvem som har den unge mannens liv på samvittigheten. Morderne viser seg å være anarkister fra Latvia og det tar ikke lang tid før Phryne har involvert seg i Melbourne sin underverden (igjen!). Jeg likte denne boka utrolig godt, vinklingen med anarkister fra Latvia var underfundig spesielt når den er tilsatt en dose med et kreativt medium. Med et av bimysteriene viser Greenwood at bøkene tross den enkle og lettbeinte stilen er litt dystre også. Romanen viser også at Greenwood har gjort en del research for å kunne skrive denne serien. Phryne sin bakgrunn, hun og faren fikk titlene etter at tre unge menn døde under 1. verdenskrig, gjør at hun har både sett og gjort mye. Hun glir enkelt inn i de forskjellige sosiale settingene, men jeg får alltid følelsen av at hun egentlig liker seg best alene. Eller sammen med ung, vakker mann…

Jeg var spent på hvordan det ville være å lese en av bøkene etter å ha hørt de tre første som lydbok. Jeg trengte heldigvis ikke å engste meg, historiene fungerer veldig godt i skriftlig format også. Det kan være tilfeldigheter, men synes humoren kom bedre til syne i den siste boken.

Om jeg blir med til den (sålangt) siste boken om Phryne Fisher vet jeg ikke, men jeg skal definitivt lese og høre de neste. Greenwood har skapt engasjerende karakter og beskriver en tidsepoke som alltid har fenget meg.
——-
Alle bøkene er kjøpt selv.

Midnatt i Peking – Mordet som rystet det gamle Kinas siste dager

midnatt i peking

Er historien om et uoppklart mord på en ung jente i Peking på slutten av 30-tallet noe vi burde lese om i dag?

Definitivt ja.

En  januarmorgen i 1937 blir den unge Pamela Werner funnet død. Funnet er makabert, kroppen er åpnet og store deler av innvollene er fjernet. Liket er dumpet like ved det mystiske Revetårnet. Mordet skaper stor oppstandelse i Peking sitt internasjonale miljø. Etterforskningen blir betent, det er ubeleilig for alle parter at en ung, britisk statsborger har blitt drept.

Historikeren og Kinakjenneren Paul French har tatt utgangspunkt i Pamela Werner sin egen fars etterforskning på mordet. Den tidligere britiske konsulen E.T.C. Werner var allerede 70 år da hans unge fosterdatter ble funnet drept. Han slo seg aldri til ro med at morderen ikke ble funnet og brukte derfor store summer på å selv etterforske saken. Han skrev utfyllende rapportert til britiske myndigheter som ble neglisjert. Med utgangspunkt i disse dokumentene og med en solid bakgrunn i kinesisk historie har French klart å rekonstruere historien i dokumentaren Midnatt i Peking.

Pamela var kun 19 år da hun ble drept. Hun ble født i Peking av en russisk dame, men ble tidlig adoptert av Werner og hans kone. Hennes fostermor døde kort tid etter og hun vokste opp med en far som var fraværende.

De som kjente Pamela ga henne litt ekstra frirom. Hun var tross alt enebarn, morløs og med tilårskommen far som forlot henne i Peking lange perioder av gangen for å lete etter Djengis Khans grav i Mongolia, eller sjeldne arkeologiske funn i villmarken vestpå, i den muslimske delen av landet. Ikke undres på om hun var litt stri av seg.

Pamela vokste opp i den internasjonale delen av Peking, hvor det ikke var mulig for vanlige kinesere å bo. I motsetning til mange av de andre expatene som bodde der kunne både Werner og Pamela kinesisk, og begge to ferdet fritt rundt i byen. Werner var ikke en særlig sosial mann, han var opptatt av fag, ja i dag hadde vi kanskje beskrevet han som nerdete. Han stod ikke lenger på god fot med de som satt på toppen i den britiske legasjonen, samtidig som han fortsatt hadde innflytelse.

Det internasjonale Peking i 1937 bestod av et sammensurium av mennesker. Japan stod ved døren, uformelt hadde de allerede stor makt i byen. Mange vestlige hadde forlatt byen, samtidig som byen var full av statsløse russere som hadde flyktet fra kommunistene. Som i så mange expatmiljøer med god tid og gunstig valuta var det ikke bare rykter som florerte.

Etterforskning av mordet på Pamela Werner ble umiddelbar startet. Den ble ledet av en kinesisk etterforsker, mens en britisk politimann fra Tientsin blir oppnevnt som mellommann mellom kineserne og britene.

Innledningsvis beskriver French  Peking, han  Werner sitt hjem og familieforholdene. Vi får også høre om Pamela sine problemer på skolen, men Pamela er en diffus person gjennom hele boken. Videre i den første delen følger vi etter hvert den britiske politimannen Dennis. Han gjør sitt beste for å etterforske, men myndigheten hans var svært begrenset. Britene vil ikke ha en særlig stor etterforskning og det kinesiske politiet var ofte kjøpt og betalt av de som måtte beskyttes. All etterforskning ble gjort i den internasjonale delen, blant annet ble ingen løpeseddler hvor man etterlyste informasjon ble delt ut på kinesisk.

Det sier seg selv at etterforskerne ikke klarte å finne morderen. Tiden rant ut og saken ble ikke lenger omtalt. Werner starter derfor sine egen etterforskning og bruker enorme summer på sende ut agenter som skaffet informasjon. Det han finner ut skriver han ned i rapporter som ingen leser. Del to av boken har en helt annen stemme en den første delen. Der blir vi egentlig aldri sikre på hva faren til Pamela har å skjule, for få av de som ble intervjuet av politiet var ærlige. I den siste delen av boken har French rekonstruert en anelse av den sårheten som Werner nok har følt på kroppen og hans innbitte og svært metodiske etterforskning. Dette gjør at historien får et mer personlig preg og skaper et større engasjement i meg som leser.

Utover våren 1937 får innbyggerne i Peking andre problemer, og i slutten av juli 1937 ble Peking okkupert av Japan. Da var Werner allerede klar over hvem som var morderen og havner ironisk nok i samme fangeleir med en som stod bak mordet på hans egen datter.

Engasjerende og spennende, det er en bra bok French har skrevet. Jeg har ikke all verden erfaring med kategorien true crime, men jeg synes at French balanserer sannhet vs antagelser godt og viser respekt for offrene i denne boken.

Foruten å være en historie om far og en datter og deres kamp, så er dette også en interessant, historisk beskrivelse av en kanskje mer ukjent del av Pekings historie. Samtidig, og viktigere synes jeg, er dette også en beskrivelse på hva som skjer når politikk og politi blandes. Etterforskningen ble spolert av (hvite) menn som vil beskytte seg selv.

Midnight in Peking heter den engelske utgaven og kom ut første gang i 2011. Det ryktes om en serie basert på romanen, jeg tror dette er godt filmstoff. Den norske utgaven er godt oversatt av Erik Krogstad, jeg har faktisk lært flere nye (norske) ord ved å lese denne boken. Boken inneholder også bilder av Pamela og familien, men også av Peking fra 30-tallet. Det eneste jeg savnet under lesingen var et kart over med de viktigste stedene som ble nevnt i boken.

——-
Omtalen er basert på et leseeksemplar som jeg har fått fra forlaget.

Til døden skiller oss ad av Ingrid Elfberg

til døden skiller oss adForfatter Ingrid Elfberg gav meg en en nesten ekkel leseopplevelse da hun for noen år debuterte med romanen Se til meg som liten er. I år er hun tilbake og hun har tatt et stort sprang med sin nyeste roman Til døden skiller oss ad.

Erika er politikvinne og gift med en kollega. Göran er hyggelig og godt likt. Ingen tror at han slår og han har sakte men sikkert ødelagt for Erika både privat og profesjonelt. En kveld er det nok for Erika, etter at Göran har dratt på fest drar hun til Göteborg. Der har hun fått et vikariat. Dessverre klarer Göran å bli med på turen, om enn ikke fysisk i begynnelsen. Ryktene om pillemisbruk og lekkasjer til media er med og det tar ikke lang tid før Göran selv dukker opp.

Erika blir satt til å etterforske en forsvinnningssak. En mann har meldt sin kone savnet, hun har ikke kommet hjem fra et besøk hos sine foreldre. Etterforskningen viser at hun aldri var hos foreldrene og at hun har vært forsvunnet i mange dager. Den forsvunne kvinnen jobber som arkitekt på byens plan- og bygningskontoret og det viser seg at hun hadde en veldig spesiell metodikk for saksbehandling. Erika og hennes kollegaer har ikke problemer med å finne folk som mislikte kvinnen.

Jeg skulle til å skrive at forsvinningssaken forsvant litt, men det er ikke helt riktig. Denne delen festet seg ikke noe særlig, mens under lesingen følte jeg derimot at denne delen tok stor plass og alt dette med hus, husbygging og utbygging ble fort litt kjedelige. Jeg synes det ble for mange aktører og plottet unødvendig rotete.

Bismaken og den ekle stemningen som Elfberg leverte i debuten har hun tatt med seg også i denne romanen. Jeg er ikke mange sidene inn i romanen før beskrivelsen av Görans terror gjør meg urolig. Den psykiske og delvis fysiske krigen mellom mann og kone er definivt det som bærer hele romanen. Erika er redd og vi skjønner etter hvert at hun sitter på nåler og vente på hans neste trekk. Hennes eneste mulighet er å prøve å ligge i forkant.

Elfberg sin styrke er altså definitivt beskrivelsen av Görans terror og hva disse har gjort med Erika. Samtidig synes jeg at Elfberg beskriver godt hvorfor Erika ikke har gått fra Göran tidligere, det er alltid så lett å ha meninger om dette fra sidekanten. Like lett som det dessverre er å la være å blande seg i vold som skjer under naboens tak.

———
Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget.

Varsleren av Karin Fossum

Jeg hadde ikke akkurat mangel på lesestoff da jeg plukket opp Varsleren av Karin Fossum, men det jeg hadde med i ryggsekken føltes så uendelig tungt. Så da jeg fant denne romanen i en bokhylle der jeg overnattet brøt jeg grunnregelen i min krimlesning – kronolig er tingen. Jeg har lest romaner av Fossum tidligere, men det er noen år siden og Fossum er en produktiv forfatter.

varslerenMenneskene på et lite tettsted blir utsatt for stygge spøker. Et foreldrepar finner sin datter tilgriset av blod i vogna si, en syk mann får besøk av begravelsesbyåret som har fått beskjed om å hente en død mann.

Samtidig kjører en ung gutt rundt på sin røde Suzuki. Han er oppvokst i et hus, ikke et hjem, med sin alkoliserte mor. Han blir kun sett av sin morfar, som dessverre er trøtt etter et langt liv. Den unge gutten fascineres over menneskene, trekkene, hva vi mennesker gjør og hvordan han kan ødelegge og forstyrre liv.

Varsleren er definitivt krim med psykologisk dybde. Fossum er flink til å minne oss lesere på at balansen i livet kan være ganske skjør. Gjennom disse morbide spøkene blir liv ødelagt, ikke alle takler disse hendelsene godt.

Naturligvis eskalerer det. Naturligvis gjør det det, likevel blir aldri dette aldri enda en politikrim. Sejer blir for meg en litt grå bakgrunnsfigur, faktisk ser det ikke ut til at han gjør så mye. Kanskje er det fordi jeg ikke kjenner Sejer at jeg tenker slik, at jeg ikke oppfatter de få setningene om hans privatliv fordi jeg ikke har lest de foregående bøkene. Det er helt greit, styrken her er uansett handlingen.

Selv om det er roman med dybde og en handling som stadig overrasker, blir jeg ikke helt fortrolig med noen av karakterene. Paret som finner en blodig vogn for eksempel, der føles kvinnen veldig konstruert, egentlig føles hele forholdet deres konstruert. Som om de ikke hadde en fortid, selv det stadig referes til et tidligere liv. Jeg vet ikke, det føles som de er noen livløse dukker som er påkledd for anledningen.

Jeg likte uansett godt boka, den ble raskt slukt blant flytteeskene. Jeg ble overhodet ikke nysgjerrig på Sejer, men det er helt greit det også. Jeg har nok etterforskere som jeg ønsker å følge.

——–
Boka har jeg lånt privat.

Husk sommerkonkurransen og «Skjulte feil og mangler»

Husk at i kveld er det siste frist for å være med i min konkurranse. Gå til dette innlegget og fortell meg hva slags lydbok du vil høre og gjerne hvorfor!

Jeg har som prinsipp at jeg skriver om alle bøkene jeg leser og hører gjennom et helt år. Ikke alle bøker fenger like mye. Om ei bok og jeg ikke går overens så legger jeg den vanligvis fra meg etter et par sider.

skjulte feil og manglerNoen bøker leser man ferdig selv om de egentlig aldri fenger helt. Skjulte feil og mangler er en slik bok. Romanen er den første i serien om journalisten Dicte og etter sigende går det også en serie på TV i disse dager som er basert på serien. Skjulte feil og mangler er skrevet av Elsebeth Egholm. Den kom ut på dansk allerede i 2002.

Dicte er 40 år, er nyskilt og har flyttet på landet, i danske øyne betyr det Århus. 40-årsdagen blir feiret sammen med venninene Ida Marie (gravid) og Anne (jordmor). Feiringen på kafeen blir brått avbrutt da Dicte hører lyder, etter en kort undersøkelse finner de en død baby i en balje.

Dicte er ikke interessert i å jobbe som krimreporter, men hennes sjef gir henne ikke noe valg. Hun blir satt til å dekke saken for avisen hun jobber for. Med seg får hun fotografen Bo. Bo er yngre enn Dicte og vil aller helst være på tur med fotoapparatet sitt i Afrika, bort fra sin kone som han glir lengre og lengre unna.

Ikke lenge etter at den døde babyen blir funnet skjer det tragiske ting på fødestuen på det lokale sykehuset. Politiet jobber snart med en teori om at disse begivenhetene ikke er tilfeldigheter. Ida Marie, Anne og Dicte er snart deltakere i et skrekkens mareritt.

Historien er god, men den kommer aldri under huden på meg . Det skulle de ha gjort. Ut fra temaet skulle jeg vært en billig kunde, relativt nybakt tobarnsmor som jeg er og med hodet full av hormoner. Historien som utfolder i Skjulte feil og mangler er forsåvidt spennende, men mye av den egentlig godt regisserte handlingen forsvinner i samlivsproblemer.

Ja, du leste helt riktig. Hverken for de tre venninene, politimannen som leder etterforskningen eller fotografen går det noe særlig bra på hjemmebane. I stedet for å være en krim med en dæsj familierelasjonsutfordringer føler jeg at det blir en bok om samlivsproblemer med en dose krim.

Ikke klarer jeg heller å engasjere meg i dises karakterene, de er så… negative… Jeg ønsker ikke at romankarakterer skal være skinnende som glansbilder, men jeg synes dette ble en overdose med tristhet.

Nå ble jeg veldig negativ. Skulle den neste boka om journalisten Dicte dukke opp foran meg er det ikke utenkelig at jeg gir Dicte og «kåmpani» et sjangse til. Jeg er enkel slik også.

——-
Boka er kjøpt selv.

Martingale-mordet av P.D. James (lydbok)

 

Martingale-mordetMartingale-mordet  er P.D.James sin første roman om Dalgliesh og kom ut første gang på engelsk under tittelen Cover Her Eyes i 1962. Boka er også P.D. James sin debutroman.

Alenemoren Sally Jupp er tilsatt som hushjelp på godset til familien Maxie. Hun er ung, pen og vekker urolige følelser for flere av de som enten på bor på Martingale-godset eller som er faste gjester.

Dagen etter en større fest på godset blir Jupp funnet død. De mistenkte blir mange, kvelden før hadde hun ganske så frimodig kunngjort sin forlovelse til godsets arving. Både familien og vennene ble overrasket og ikke nødvendigvis på en positiv måte.  Unge Jupp var også ofte i tottene på familiens faste hushjelp gjennom mange år.

Dalgliesh trer derfor inn litteraturverden for å løse mysteriet med den drepte hushjelpen. Han tar ikke stor plass i denne boka, men vi skjønner allerede her at forfatteren har store planer med enkemannen. Han er uvanlig observant – og uvanlig kulturinteressert til å være en politimann.

Tenk! Det er over femti år siden P.D.James kom ut med den første Dalgliesh-boka. Sannelig, sannelig – det er litt rart å tenke på når man leser eller hører disse første bøkene. Eller kanskje ikke? En kan fort henge seg opp i at språket er gammelmodig, men etter å ha lest såpass mange romaner av henne som jeg har gjort vil jeg heller si at hun har sin universale stil.

Gode mysterier skrev hun tydeligvis allerede fra starten av. Jeg synes dog den mangler litt spenning. I tillegg så er ikke opprullingen av «alle tråder» like elegant som i hennes senere bøker.

Derimot klarer P.D. James å gi flere stikk til samfunnets behandling av unge alenemødre. Romanen åpner med en middag ved Martingale-godset der flere av landsbyen sin priviligerte er samlet og hvor de diskuterer alenemødre og deres situasjon. Samtalen kan vekke latter i dag, men det er ikke lenge siden noen mente at disse ikke hadde noe i et anstendig samfunn å gjøre. Observasjoner om klassetilhørighet er også en styrke i P.D.James sine romaner, noe som stadfestet seg allerede i denne her første romanen.

Anbefales!

——
Lydboka er kjøpt selv.

En upassende jobb for en kvinne av P.D.James

Kun 22 år arver Cordelia Gray et detektivbyrå, hennes første sak blir å etterforske unge Mark Challender sin død. Hans far, en velstående vitenskapsmann, ønsker å vite hvorfor han tok livet av seg. Mark hadde forlatt sine studier og jobbet som gartner da valgte å ta sitt eget liv.

Cordelia Gray tar saken og drar for å finne ut av hva som egentlig har skjedd. Snart er hun overbevist om at Mark ble drept, men hvem har noe å skjule?

Ah, dette var noen annet enn trauste Dalgliesh! Misforstå meg riktig,  Dalgliesh er dyktig og med han kommer alltid løsningen av et imponerende mysterium. Men litt kjedelig er han  om sant skal sies, samt så utrolig riktig. Gray, derimot, hun er det fart og fres i. Som ansatt i eget selskap trenger hun ikke ta de samme hensyn som Dalgliesh, hun er sin egen herre, unnskyld dame.

Stilen i En upassende jobb for en kvinne er derfor mye lettere og mer humoristisk enn romanene om Daligliesh, uten at P.D.James er mindre skarp i sine observasjoner. Jeg liker så veldig godt hvordan hun setter den formelt uskolerte Gray opp mot Mark sine venner som studerer ved Cambridge.

enupassendejobbforenkvinne

Sier det en gang til – jeg digger dette omslaget!

P.D. James ha aldri  lagt skjul på at en av hennes favoritter innen litteraturen er Jane Austen og at Austen har vært (er) en stor inspirasjon for henne. Jeg synes dette kommer veldig godt frem i En upassende jobb for en kvinne. Cordelia Gray er ung OG kvinne, to ulemper når det er snakk om en jobb som er forbeholdt menn. Romanen inneholder noen bitende beskrivelser av kvinners plass i samfunnet. Og kanskje kunne avsnittet nedenfor vært hentet fra en av Austen sin romaner…

«Isabelle er så følsom, Hun er ikke så tøff som du er». Cordelia tenkte med seg selv at alle vakre kvinner er tøffe – hvordan skulle de ellers overleve? – og at Isabelle sikkert var av like solid materiale som hun selv. Men det var intet å vinne på å knuse Hugos illusjoner. Skjønnhet var skjør, sårbar, tander og lett å ødelegge. Isabelles følsomhet måtte man ta hensyn til, hun måtte beskyttes. Tøffingene kunne kunne alltids ta vare på seg selv.

Tommelen opp! Nå må jeg ut og jakte på den andre boka med Gray som detektiv, Dødsmerket.

——
Boka er kjøpt selv.