The Age of Innocence av Edith Wharton og Northanger Abbey av Val McDermid

To veldig korte omtaler i dag, en klassiker og en ny versjon av en klassiker.

The Age of Innocence av Edith Wharton (lydbok)
the age of innocenceEtter å ha blitt veldig begeistret for flere av Edith Whartons romaner så ble denne en nedtur. Hovedpersonen er Newland Archer, en ung mann fra New York som i 1870-årene er forlovet med May Welland. De kommer begge to fra den ypperste eliten i New York og dette er på flere måter tegnet til å være en god match. Newland blir usikker når Mays søskenbarn grevinne Olenska kommer til New York. Hun har forlatt sin polske ektemann og ønsker nå å skille seg. For Newland blir grevinne Olenska ett uromoment, for han var jo egentlig klar til å gifte seg?

Whartons beskrivelse av sosieten i New York er ypperlige, jeg liker av og til de syrlige kommentarene til karakterene eller de treffende beskrivelsene som Newland observerer. Utfordringen min blir at jeg ikke klarer å engasjere meg i forholdene, hverken Newlands dilemma, Mays riktighet eller Olenskas umulige valg gjør noe med meg. Og slutten – den ble for sentimental, selv for meg.

Northanger Abbey av Val McDermid

arrivals_3

Joda du leste helt riktig. Krimforfatteren Val McDermid er en av forfatterne som i forbindelse med The Austen Project har kommet med en ny versjon av Northanger Abbey som foregår i disse tider. Og jeg, jeg skal slutte å si at jeg skal holde meg til originalene, for det klarer jeg tydeligvis ikke.

Uansett. Sosietetslivet i Bath er skiftet ut med festivallivet i Edinburgh. Prestedatteren Cat Mourland blir invitert med til Edinburgh av noen venner av familien. Cat har knapt vært utenfor Dorset, elsker fantasy-bøker og tror alltid det beste i folk. I Edinburgh møter Cat Henry Tilney, en ung advokat med en svært streng far (general og krigshelt fra Falklandskrigen) som besitter den gigantiske eiendommen Northanger Abbey.

Historien er kjent, McDermid viker ikke en tomme fra Austens originale roman. Det blir nesten litt slitsomt og krampaktig når McDermid holder seg så tett opptil originalen. Boken har sine høydepunkter, men jeg synes likevel at McDermid godt kunne ha overlatt litt mer til fantasien, stolt litt mer på at vi lesere klarer å lese litt mellom linjene. Jeg er heller ikke sikker på at det er et pluss at jeg nesten er mer opptatt av å lese videre for å finne ut hvordan McDermid løser settingene i nåtid. Men jeg fikk veldig lyst til å besøke Edinburgh igjen da, det skal sies!

——-
Begge bøkene er kjøpt selv.

 

Advertisements

4 thoughts on “The Age of Innocence av Edith Wharton og Northanger Abbey av Val McDermid

  1. Var det ikke Age of Innocence som i sin tid ble filmet? Winona Ryder? Eller kanskje jeg blander sammen med Little Women? Uansett, denne Northangervarianten høres slitsom ut. Jeg begynner, som deg, å helle mot at å legge plottet/bok/karakterer, så close to originalene i disse spin-offsene ikke er noe god ide. Fortsettelser eller lett inspirerering har så langt fungert bedre for meg. Som jeg skrev om i Trollope-boka, er det noe med grunnelementene, skam og språk, som er svært vanskelig å oversette til nåtid. Ikke umulig. Skam og språk eksisterer og dominerer fremdeles – (ehh, Knausgård), vi skammer oss bare over forskjellige ting -)

    Jeg tror nå jeg skal kaste meg over Anita Brookner. Har noen bøker liggende og etter Siljes glødende omtale av debutboka som hun hevdet var smålig-austensk tror jeg det er vil være mer rewarding.

    • Jo sannelig, det var Winona Ryder gitt som May. Tror ikke jeg kommer til å se den først uansett, føler meg veeeeldig ferdig med akkurat den historien nå.

      Ja, jeg tror nok også romaner som er inspirert eller tar litt mer løslig utgangspunkt i Austens verker er bedre (men ikke filmen Austenland, den var virkelig dårlig og bør unngås). Ja, det med skam er et veldig godt poeng, har ikke tenkt så mye på det, men du er inne på noe der. Dessuten kommer mennene så utrolig dårlig ut i nye versjonene, skikkelig dårlig, det må jeg si. Men når det er sagt så kommer jeg sikker til å lese de neste bøkene i The Austen Project, ja ja, helt selvpåført altså.

      Brookner er jeg også nysgjerrig på, har hørt/lest om henne en del på en del utenlandske blogger og det jeg har hørt er veeeeldig bra. Blir spennende å høre hva du mener også.

  2. Jeg kjenner ar jeg er svæææært skeptisk til The Austen Project, og tror jeg kommer til å holde meg langt unna Northanger Abby – versjonen til McDermid. Det er jo litt rart at de har et prosjekt der de kun moderniserer settingen, er det ikke?
    Warthon derimot, hun er jeg nysgjerrig på 🙂
    Og ja til Brookner!!

    • De har vel modernisert mer enn settingen, men ja jeg forstår hva du mener. Men jeg synes også det er litt morsomt å lese, så det blir litt sånn guilty pleasure-lesing dette The Austen Project.Wharton bør leses ja, selv om denne ikke falt helt i smak så skriver hun jo veldig bra. Neste på listen min er House of Mirth, må bare få litt mer avstand først til denne først:-)

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s