Jane Austen – da og nå

Etter å ha hørt ferdig Pride and Prejudice i forrige uke gikk det plutselig opp for meg at jeg var ferdig med mitt lille prosjekt med å høre ferdig romanene av Jane Austen på nytt. I en slags abstinasjonsfase så jeg filmen Austenland. Filmen handler om en tretti og noe amerikansk jente som drar til temaparken Austenland for å møte sin mr. Darcy komme over sin besettelse av en av Austens tydeligste helter. Filmen anbefales ikke, selv om den hadde tilløp til humor fra tid til annen.

sense trollope

Enkelt omslag som jeg liker godt, vurderer å kjøpe boken kun for omslaget.

Jeg fortsatte derfor med lydboka Sense & Sensibility av Joanna Trollope. Trollope er kjent britisk forfatter som jeg aldri har lest noe av fordi ei engelsk venninne av meg en gang sa at hun skrev romaner for mødre. 15 år senere og med en god dose innebygd tvil til spin-off-verker til Austens legendariske bøker er jeg nå godt over halvveis i boka.

Trollope holder seg helt opp til originalen, faktisk så nær at jeg begynnelsen var svært overrasket. Vil dette fungere? Ja og tja. Karakterene fungerer, styrken i romanen ligger i Trollopes nøkterne men svært gode beskrivelse av hovedpersonene. Handlingen er for så vidt godt «oversatt» til nåtiden, men det er et punkt hvor romanen svikter. For meg som i alle år (ubevisst) er indoktrinert med den sosialdemokratiske arbeidslinjen skurrer det at det vokser opp unge personer som ikke har tenkt/ikke ønsker/ikke forventer å gjøre et dagsverk. Etter mor og døtre må forlate Norland Park, klarer Elinor som snart er ferdig med arkitektstudiene å få en jobb. Den yngste, Mags som hun kalles, går fortsatt på skolen, men Marianne er det ingen som har noen forhåpninger å få ut i arbeidslivet. Hun er for vakker, for upraktisk, for drømmende til å jobbe og ingen forventer at hun skal bidra til husholdningen. Ei heller moren vil jobbe, som for øvrig er mye mer synlig i Trollope sin roman enn i Austens.

Vel, jeg henger med. Nå har Wills (Willoughby) akkurat avvist Marianne på en bryllupsfest i London, en avvisning som blir ultimat da den blir filmet og lagt ut på youtube.

Originalene er best, det er det ingen tvil om.

Pride and Prejudice var altså siste bok ut. Den har i de siste årene vært min favoritt, men etter å ha lest (hørt) Persuasion på nytt var jeg usikker på hvor mye jeg egentlig vil like Pride and Prejudice. Austens første forslag til tittel var jo som kjent First Impressions, en tittel jeg for øvrig synes ville vært svært passende.

prideandprejudicePride and Prejudice har kanskje Austens tydeligste helt? Selv om jeg er begeistret for både kaptein Wentworth og Henry Tilney så er Mr. Darcy den karakteren som står frem som en helt, etter en noe ruskete start that is.

Jeg fascineres over følelsene som er i omløp i Pride and Prejudice. Jeg har inntrykk av at noen synes Austen skrev romantiske komedier, andre henviser til hennes ironi. Disse to sidene ved hennes forfatterskap, for jeg synes begge delene er representert, møtes godt i denne romanen. Ja, faktisk synes jeg at de møtes veldig godt da Elizabeth er innom Pemberley sammen med sin tante og onkel. Avsnittene fra denne ferieturen som blir så brått avrundet er fantastiske. Er det Pemberleys prakt som gjør at hun ser Darcy i et nytt lys eller er det hushjelpens rosende og ærlige begeistring for sin arbeidsgiver som får henne til å endre mening? Elizabeth innrømmer senere at det var på Pemberley da hun så dets prakt at hun skjønte at hun faktisk hadde veldig varme følelser for Darcy.

Likevel. Elizabeth likte nok Darcy før hun skjønte det selv. Vi kjenner den litt dirrende følelsen av personer som er litt for demonstrative mot hverandre tidlig i romanen. Denne gangen ble historien om Elizabeth Bennet og Darcy så veldig tydelig for meg, alle andre ble bare statister.

PS! I forbindelse med The Austen Project så har krimforfatteren Val McDermid skrevet Northanger Abbey på nytt. Jeg er nysgjerrig og etter å ha lest et utdrag så tror jeg nok at den kommer til å lest også.
——
Begge lydbøkene som er omtalt her er kjøpt selv.

Advertisements

6 thoughts on “Jane Austen – da og nå

  1. Hver gang jeg leser Austenpostene din blir jeg så glad over at jeg ennå har Persuasion til gode. Tror jeg må spare den til evig tid. Jeg føler meg også dratt mot all denne, la oss kalle det fanfiction. Trollop sin høres interessant ut og det gjør også Northanger i nydrakt. Tenker jeg med tid og stunder også skal lese Longbourne, Men først Persuasion, og så kanskje Mansfield Park, en gang til, fordi jeg innbiller meg at den ikker så kjedelig som jeg husker.
    Altså kjedelig i Austen målestokk, ikke på ordentlig.

    Jeg liker slike forfatterprosjekter!

    • Kanskje ikke til evig tid, men det er en god bok å spare for å lese senere.

      Fanficition ja, det er det mye varierende og jeg sier stadig at jeg skal holde meg unna men det gjør jeg jo ikke. Jeg tror nok jeg kommer til å prøve meg på Northanger Abbey også etter hvert, jeg synes omslaget er så kult der også! Nå er jeg uansett nesten litt lei meg for at det ikke er flere Austenbøker å lese.

      Å ha et forfatterprosjekt har vært utrolig bra, jeg er i tenkeboksen på et nytt. Men jeg vet ikke hvem enda, norsk eller utenlandsk? noen som fortsatt er produktiv? 6-8 bøker er sånn passe vil jeg tro. Tenke, tenke, forslag mottas med takk:-)

  2. Jeg forslo nesten Vigdis, før jeg husket at du ikke er noe superfan, derfor:
    Utenlandsk, Monika Fagerholm eller Meg Wolitzer.
    , eller hvis du fremdeles vil kjøre britisk – George Eliot.
    Gleder meg!

    • Jeg er ikke noe fan av romanene til Vigdis nei. Monika Fagerholm har jeg prøvd flere ganger (Den amerikanske jente eller noe sånt) uten hell, kom 20 sider inni den boka og det er sjeldent jeg gir meg:-)

      Wolitzer har jeg hørt om så nå må hun studerer nærmere og George Eliot har jeg ikke lest noe av. Må innrømme at jeg ble litt nysgjerrig på Eliot og må tenke litt her.

      Av litt mer hjemlige forfattere har jeg vurdert Amalie Skram, Bjørg Vik (men det er mange romaner) og Brit Bildøen. Men akkurat nå så ble jeg litt gira på Eliot. Vi får se:-)

  3. Jeg elsket Den Amerikanske Jenta, der ser du altså -)
    Georg Eliot har jeg heller ikke lest, så da stemmer jeg på henne. Kan passe bra både på kindle og lyd da jeg tror hun er en mursteinsskriver. Har sett deler av Daniel Deronda på tv, og det er
    omstendelig, høflig og britisk, dog ikke like satirisk som Austen. (Tror jeg da).

    Jeg leser forresten Midtford nå – en oversatt ‘kjærlighetsroman’ i 50-talls drakt og oversettelse. Selsomt, bare tittelen (Hennes franske ektemann) er nok til å undres hva hun drev på med før hun ble klassikerskribent. Jeg ristet på hodet de første sidene, før jeg skjønte at elegansen bare var gjemt under oversettelsen. Hvis du vil arve kan jeg ta den med på treffet.
    Du kommer vel?

    (Amalie Skram er forresten også et godt valg)

    • Jeg er egentlig litt på jakt etter noe som er litt sånn Jane Austensk, så da vil kanskje Eliot passe bra (som jeg inntil NÅ trodde var en mann – shame on me!).

      Ja jeg vil gjerne arve og ja jeg kommer:-) Gleder meg masse!!!!

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s