Huset Longbourn – Tjenestefolkets historie (Stolthet og fordom)

huset longbournEngland – begynnelsen av 1800-tallet. Elizabeth, Jane og deres tre yngre søstre er mest opptatt av gifteklare, kjekke menn som er på besøk i området. Hjemme på Longbourn er tjenestefolket mest opptatt av å få dagene til å strekke til med matlaging, husvask, sying og ærender. Ekteparet Hill leder den lille tjenerstaben. Sarah og den lille Polly er tjenestepikene, begge to foreldreløse med kun herr og fru Hill til å stole på. En dag blir staben utvidet. Den mystiske, men hardtarbeidende James blir ansatt og han gjør Sarah urolig. Følelser vekker en av tjenerne hos Bingley også, en langt mer utadvendt og beleven ung mann enn James.

Jeg må innrømme at det er ikke sikkert jeg hadde lest denne boka om det ikke var for koblingen til Jane Austens Stolthet og Fordom. Ironisk nok er spørsmålet jeg stiller  meg selv etter at jeg ble ferdig med boka er om historien hadde stått best på egenhånd?

Jo Baker har skrevet en solid historisk roman, historien er god og rammene rundt historien føles autentisk. Det føles ekte. Historien er krydret med detaljer som vi så lett glemmer når vi ser historiske drama på tv, vi glemmer for eksempel luktene og mangelen på relativt enkle legemiddler som alle husholdninger i dag har liggende.

Det er Sarahs historie som står i fokus og det er først og fremst hennes historie som drives fremover i første halvdel av boka. I andre halvdel snur dette litt og det overrasker leseren. Vi går tilbake i tid og vi blir til og tatt med ut av England, ja kanskje til og med litt ut av komfortsonen, men jeg liker det at forfatteren har gjort dette grepet. Jeg synes historien blir mer intens og mer menneskelig, jo hardere livet blir jo bedre skimter vi menneskene i denne historien.

Det er ikke til å komme bort fra at det er de lavmælte kjærlighetshistoriene som står i fokus i denne boka. Her er det ingen overraskende ordgyteri av frieri, ingen svulstige kjærlighetserklæringer i brevform. Samtidig er det det de jordnære og gjenkjennelige følelsene som Baker best beskriver i sin bok.

Så det var en frisk og fin morgen at Sarah skulle hente bøtten og oppdaget at den var tom, og hun gikk ut til engen så hun en rekke med hvite tøybleier som som flagret på klessnoren, som skipsflagg, som et signal om betingelsesløs overgivelse. James stod og hente opp den siste, og da han merket at noen så på ham, og hvem det var, fikk han et fårete uttrykk i ansiktet, men han gjorde seg likevel ferdig med å henge opp linrutene.
«Det var snilt,» sa hun og gikk bort til ham.
«Hendene dine så helt røde ut».
Sarah kunne ikke hlet si hva det var som gjorde det, men hun fikk tårer i øynene, og det prikket i nesen, og hun måtte snu seg vekk og løfte opp kurven. Side om side gikk de tilbake til til huset, og i de korte sekundene kjent hun en letthet og en avslapphet som hun først senere skjønte hadde vært glede, rett og slett.

 

Parallellt hører vi litt om Elizabeth og Mr. Darcy og de andre vi kjenner så godt fra Stolthet og fordom. Disse små historiene fungerer ikke alltid og man får av og til følelsen at de er plantet, de er for tydelige. Skrevet inn for å gjøre meg nysgjerrig eller for at jeg skal kunne nikke gjenkjennende.

Jeg tenker derfor at historien om Sarah hadde fungert like godt på egenhånd, men spørsmålet er om den da hadde fått like mye oppmerksomhet?
——-
Omtalen er basert på et lese-eksemplar som jeg har fått fra forlaget mot en ærlig anmeldelse.

Advertisements

4 thoughts on “Huset Longbourn – Tjenestefolkets historie (Stolthet og fordom)

  1. Spennende å lese om din erfaring med boken. Jeg har prøvd meg på Jane Austen men fant det kjedelig. Har lest Da døden kom til Pemberly, men ble litt satt ut av det jeg allerede hadde lest av Austen og satt hele tiden å leitet etter likheter. Kanskje du hadde litt av den opplevelsen her? Tror jeg har lest for mye Austen til å kunne si at jeg kan lese denne boken uten å tenke på hennes bøker, men for lite til å skille historiene fra hverandre. Har du lest/likt den boken jeg snakker om ?

    • Jeg likte veldig godt Da døden kom til Pemberly, både fordi jeg for det oftest liker P.D.James sine bøker men jeg tror også fordi den tok sted etter Stolthet og fordom. Jeg synes James hadde fanget godt Austens univers. Denne her foregår parallellt og det er jeg merker at forfatteren har jobbet litt mye med å få inn detaljer. Generelt må jeg innrømme at jeg er skeptisk til spin-offs, det er mye rart der ute. Denne her (Longbourn) er godt skrevet og kunne godt stå på egenhånd. Derfor kan tipset være å les den og glem Jane Austen sine historier:-)

  2. Hmm og hmmm.
    Jeg er litt skuffet. Hadde håpet du skulle like den bedre. Eller kanskje bedre fordi den var Jane uten å være Jane, ikke fordi det var en god historie i seg selv, som i bunn og grunn burde være å foretrekke. God fordi Baker skriver godt – ikke fordi hun gjør en god Austen kopi. Likevel er det sistenevnte jeg vil ha – og da blir alt feil. Kanskje det er derfor spin-offs nesten aldri treffer.
    Nå har jeg lest James’ Pemberly – ei annen helt elendig ei som bare het Pemberly og handlet om at Elizabeth var ‘barren’. – og ikke minst Mr, Darcy, Vampyre. Ingen var for meg noe høydare.
    , hadde dog håpet på denne.
    , fordi jeg rett og slett vil ha flere Austenbøker.
    Tror jeg skal gi opp og heller leste Mitford og Gibbons.

    • He he, om du leser Gibbons og Mitford får du i alle fall noe som er unikt. Selv har jeg egentlig sluttet med spinoffs, husker med skrekk og gru da jeg leste Darcys dagbok for noen år siden. Men så klarer jeg ikke å la være. Heldigvis holder jeg jo på å høre meg igjennom alle Austenbøkene og har fortsatt to til gode og har derfor ikke behovet for flere. Har du prøvd Edith Wharton forresten, hun føles også litt Jane Austensk på noen av romanene sine:-)

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s