Emma

emmaJeg fikk meg en liten overraskelse da jeg hørte Emma . Jeg trodde jeg likte Jane Austens roman Emma. Jeg har lest den to ganger tidligere og har sett filmen fra nitti-tallet med Gwyneth Paltrow, en film jeg synes gnistrer. Lydboka varer i over 16 timer og jeg var godt over halvveis før jeg følte at historien virkelig satte seg.

Historien er velkjent, Emma er en privilegert jente som bor sammen sin far som for sin del er mest opptatt av sitt eget ve og vel. Hennes søster er gift og bor i London, men søsterens svoger, den kjekke Mr. Knightley er ofte på besøk. Han og Emma har kjent hverandre siden hun var lita jente, han er en god del eldre.

Emmas favorittsyssel er å blande seg i andres forhold. Hennes tidligere guvernante har nylig giftet seg med Weston og både Emma og faren er lei seg for at hun ikke lenger bor hos dem, selv om de ser henne daglig. Mrs. Westons stesønn Frank Churchill dukker opp og skaper litt liv i Emmas krets av venner og bekjente.

Hva er det så med denne karakteren Emma?

Alle er enige om at hun er bortskjemt. Hun gjør som hun vil og det kan virker som hun ikke ser at hennes evner ikke strekker til å når hun skal leke Kirsten Giftekniv.

Er Emma så ille?

Jeg synes ikke det. Jeg må innrømme at jeg liker Emma bedre enn Emma. Emma er egenrådig, ja eller kanskje selvstendig? Hun har også vokst opp uten mor. Etter at søsteren har giftet seg har hun styrt husholdningen i hjemmet. Hennes far er krevende, han minner meg faktisk litt om Annes far i Persuasion. En viss grad av selvinnsikt har hun da også, på et sted kommer det frem at hun tenker at hun ikke trenger å gifte seg for å ha sitt eget hjem og sin egen husholdning, hun har allerede det hos faren. Sannsynligvis har hun det friere der også, spesielt med en sånn hengiven far som ikke ser hennes feil.

Emma vil ikke gifte seg, men når hun tror hun holder på å miste Mr. Knightley så skjønner hun hva hun føler for denne stødige karen. Likevel er utgangspunktet at de ikke kan gifte seg før faren er død. Hennes omsorg for faren er rørende.

Emma har en lojal krets rundt seg, med blant guvernanten og mannen hennes, vennen Harriet Smith som hun prøver å gifte bort, og Miss Bates og hennes mor. Hun er ikke alltid snill mot disse, hun skyffler Harriet hit og dit og på en utflukt er hun direkte ufin mot Bates. Likevel, hun godtar at de er der, og hun blir lei seg og opprørt når hun skjønner at hun har tråkket over streken.

Emma er annerledes enn den «typiske» romanen av Jane Austen. Emma må ikke gifte seg, hun har heller aldri opplevd de store, brusende følelsene. Romanen er nesten (befriende) fri fra pengesnakk og Emma blir fornærmet når noen foreslår at hun skal dra til Bath.

Emma er også en annerledes heltinne. Jeg vet ikke om det er fordi Emma er trygg på sin status på de rundt seg eller fordi hun ikke har sosiale ambisjoner, men Emma gir litt mer blaffen i hva andre mener. Det er morsomt å høre hvordan hun flørter med Frank Churchill. I mange av Jane Austen sine romaner er mange av karakterene enkelt sagt gode eller slemme. I Emma er ikke det nødvendig alltid så klart og det synes jeg gir en ekstra dybde i romanen.

Neste bok ute i prosjektet med å høre meg gjennom alle Jane Austen sine romaner på nytt tror jeg vil bli Sense and Sensibility.
—–
Lydboka er kjøpt selv.

 

Reklamer

4 thoughts on “Emma

  1. For et prosjekt du har satt i gang med. Av en eller annen grunn har mine forsøk på lese Jane Austen ikke resultert i noe kjærlighetsforhold. Selv om jeg så godt som aldri ser på tv, foretrekker jeg «sånt» som kostymedrama på tv.

    • Ja, det har gått ganske radigt, klassikere på lydbok er genialt, selv om det også kan være tråere når det ikke er fengende. Nå har jeg kun » Sense…» og «Pride…» igjen. Det var faktisk en filmatisering av føstnevnte som jeg så på tv i jula som fikk meg til å begynne på dette prosjektet.

  2. Plutselig ble jeg veldig inspirert av prosjektet ditt, fuelled av et relativt ferskt audible medlemskap der jeg sliter med valgets kvaler – og ikke helt vet hva som lønner seg. Men så har jeg ennå ikke lest Persuasion, og før jeg begynner å høre, hør og bør det seg at jeg må lese. Den Paltrow-filmen har jeg forresten ikke sett – bare Clueless, som kun er løselig basert på Emma – og ikke anbefales. Det får være grenser -)

    (sålangt ser det ut som neste audible blir Dickens Bleak House, til tross for at de har 2 forskjellige engelske innlesinger på biblioteket. Det var så mye skryt av innleserne i amazonkommentarene at jeg ble nysgjerrig – selv om jeg kanskje heller burde velge noe jeg ikke får tak i andre steder. Du som erfaren audiblelytter – hvordan velger du?)

    • Ha ha, jeg liker godt Clueless FILMEN, ikke den der tåpelige serien med noen av de samme folka (tror jeg). Sånn helt grei og tanketom underholdning man faktisk trenger innimellom. Jeg er enkel sånn….. 😉

      Å velge er vanskelig, supervanskelig. Og skal du lese en klassiker er det enda vanskeligere for da er det flere versjoner å velge i. For meg er det ganske tilfeldig, jeg husker å aldri å bruke ønskelisten og når jeg skal bruke crediten min så er jeg veeeeldig kresen og når jeg skal bare surfe så finner jeg masse, det er vel ganske typisk. Prøver av og til å høre nye utgivelser og en del spenning.

      Jeg er veldig glad for at de har eksempel på hvordan de leser. Når jeg skal lese klassikere går jeg aldri for de billige utgavene. Jeg ser også på tiden, jeg har oppdaget at på lengre verker så kan det være så mye som to timer forskjell! Lyden kan evnt speedes opp på appen om man vil det, jeg gjør ofte det – helt genial:-)

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s