Påsken er over og vi har vel alle stått opp, eller gått tilbake, til våre hverdagsrutiner. Jeg tilbragte ferien på verdens fineste øy. Med meg i baggasjen hadde jeg masse lesestoff og store forventninger både lese- og bloggetid. Eh, vel. Knappe to bøker ble lest, ikke et eneste innlegg ble skrevet og jeg fikk ikke sett en hel episode av Poirot. Nuvel, til sistnevnte har vi i alle fall nett-tv.
Jeg er uvanlig vinglete på lesefronten i disse dager og skifter fra bok til bok. Det eneste som er fellesnevner for flere av bøkene jeg prøver meg på i disse dager er at de ikke er utgitt i går. Jeg leser nå blant annet Shakespeare, Tove Jansson og i påsken fikk jeg (i det minste) lest en bok om Poirot. Jeg klarer ikke å slutte å fascinere meg over hvor lite vi mennesker har forandret oss gjennom årene, hvordan bøker som ble skrevet lenge før jeg ble født får meg til å tenke nye tanker.
Jeg vingler derimot ikke på lydbokfronten. Jeg har akkurat startet Emma, men før det ble jeg ferdig med enda en roman av Edith Wharton. Jeg tror 2014 blir året da jeg virkelig startet å lese Wharton. Innledingen til beskrivelsen av romanen Summer kan henlede oss leserne (og hørerne!) til å tro at dette er kjærlighetshistorie.
Og det er en kjærlighetshistorie – hva er ikke det? Men det er en historie som først og fremst handler om å overleve.
Summer details the sexual awakening of Charity Royall, who lives unhappily with her hard-drinking adoptive father in an isolated New England village. Lucius Harney, a visiting architect, awakens her sexual passion and her hope for escape.
Atmosfæren og stedet kjenner jeg «igjen» fra Ethan Frome som jeg leste før jul. Mennesker som bor avsides og har få muligheter til inntrykk utenfra. Whartons sine beskrivelser av den lille byen, hvem som er noe og hvem man ikke bryr seg om, skjer gjennom handlinger og Charity sin tankestrøm. Ubevisst, med det mener jeg at hun ikke bevisst legger fokus på dette men at det er et av mange lag som avdekkes underveis i romanen.
Whartons Charity skapte motstand hos meg. Jeg fikk ikke innledningsvis noe særlig godt inntrykk av denne unge jenta som sitter med sytøyet sitt på det lokale biblioteket og ikke bryr seg om at bøkene rundt henne holder på å gå i stykker. Men Charity er ung, hun både prioriterer feil og tar feil valg og hun ser det kanskje ikke selv heller, men hun er offer for et samfunn som blir holdt i sjakk av smålighet og redselen for å gjøre feil.
Jeg har tenkt mye på bloggingen den siste tiden. Hvor vil jeg? Hvorfor skal jeg fortsette? Jeg vet ikke. Jeg har ikke noe klart svar på disse spørsmålene. Ett av mine mål med bloggen har vært å prøve å løfte frem noen av de bøkene man ikke finner på butikkenes mest solgte lister. Jeg er litt usikker på om jeg gjør det, men håper at noen plukker opp ett og annet tips fra bloggen.
Jeg har skrevet over 500 bokomtaler de siste årene – det er ganske mange. Jeg kjenner at det kan være vanskelig å variere, ofte tenker jeg at dette har jeg skrevet før. Jeg tenker derfor å gå litt bort fra de tradisjonelle bokomtalene her på bloggen. Jeg kommer til å skrive om (alle) bøkene jeg leser, men ikke alltid like mye. Kanskje går veien mot litt mer uformell bokprat? Vi får se. Jeg er uansett glad for alle dere som leser bloggen. Så får vi se hvor veien går videre!
Ha en god leseonsdag:-)
——–
Lydboka omtalt i innlegget er kjøpt selv.
Hysj! Lesing pågår 
Jeg har ihvertfall plukket opp masse tips fra bloggen(e) din(e) i løpet av de siste fire årene og håper du fortsetter, uansett om du skriver tradisjonelle bokomtaler eller velger en annen vri. Bokbloggnorge trenger bloggere som fremhever de ukjente (eller mindre kjente) perlene og du er uten tvil en av dem som er flink til å gjøre det.
Jeg er så glad for å se deg tilbake i bloggosfæren Labben:-) Det er veldig hyggelig å høre. Jeg tenker også det at det er behov for noen som skriver om alle de andre, selv om jeg av til også tenker at det er jo så mange bokbloggere der ute.
What Labben said. Du er en av de få jeg virkelig fanger opp boktips fra. Du har en nese for de litt mer ukjente perlene og makter å selge disse på en måte som er overbevisende og akkurat passe unik.
*flau*
Det er fint å høre at man legger igjen spor der ute, det er morsomt. Og fint å høre at jeg klarer å sende/selge de perlene videre.
Eg kan ærleg talt ikkje huske om eg har plukka opp nokre boktips, men eg leser alltid det du skriver med interesse. «Emma» har eg lest, men eg liker ho ikkje noko særleg. Trur det har med filmatiseringa med Gwyneth Paltrow å gjera, men for eit års tid sidan såg eg ei filmatisering med Kate Beckinsale, og den likte eg betre. Eg liker og godt bøker som ikkje er på bestselgerlistene, og leser helst bøker frå 1001-lista. Der er det mykje gammalt!
Jeg trodde jeg likte Emma men nå er jeg usikker. Jeg liker definitivt filmatiseringen med Patrow, den er helt fantastisk. Jeg har derfor vært veldig skeptisk til å se noen nyere filmatiseringer, men tipset med Beckinsale tar jeg med meg. Så bra at du finner det jeg skriver interessant:-)
Korte omtaler har mange navn, og jeg trykker dem til mitt bryst. Ikke alltid så lett å skrive kort, det merker jeg når jeg selv skal skrive noen bevingede ord om det jeg har lest. Jeg følger med deg, og synes det er gøy å lese litt om bøker som ikke nødvendigvis er helt nye 🙂 Ønsker deg en trivelig helg!
Vi har en trivelig helg i finværet:-) Ja, det er vanskelig å skrive kort, veldig vanskelig.
Slike tanker har jeg også innimellom. Hvorfor blogge og for hvem skriver jeg? Jeg skriver egentlig mest for meg selv, at jeg har lyst til å uttrykke meg og bruke språket. Og det kan jeg jo gjøre på andre måter enn å skrive om bøker. Dersom bloggen (også) skal være en leselogg kan jeg skrive kortere innlegg. Hm.
Ja, jeg tenker det er en naturlig utvikling ved å blogge, man utvikler seg heldigvis ved blogging også. Man gremmer jo gjerne litt når man leser sine første innlegg. Som blogg kan man jo skrive hva man vil, men jeg tenker at det man skriver må jo forklart, i mangel av et bedre ord.
Du er den mest allsidige bokbloggeren jeg vet om, og jeg tenker på bloggen din som helt unik. Du leser jo alt! Det i seg selv gjør bloggen din spennende, for jeg vet aldri hva som dukker opp neste gang. Og så er du flink til å skrive balansert om bøkene du leser, og har derfor en egen troverdighet. Jeg har plukket opp utallige tips fra deg de siste årene, og du minner meg ofte på bøker eller forfattere som er blitt skjøvet litt for langt bak i bevisstheten min. Jeg håper at du fortsetter å skrive om bøker i lange tider, og synes du skal gjøre det akkurat på den måten du har lyst til. Joda, det er mange bokbloggere der ute, men mange er til forveksling like og skriver om de samme bøkene. Det finnes bare én Karin!
Tusen takk:-) Jeg har tenkt av og til at det at jeg skriver om så masse kanskje ikke alltid er en fordel, men mer enn ulempe, at jeg ikke har en signatur, men kanskje den faktisk er at jeg er alt-lesendene. Jeg jakter på gode historier og jeg tenker at disse kan man finne overalt. Siste kjøp forresten var en ungdomsroman fra Færøyene, den gleder jeg meg til å lese!