Historien om huset ved havet

historien om huset ved havetJeg ble nysgjerrig på denne boka fordi tok utgangspunkt i en for meg ukjent myte om at det skal finnes et eget havfolk på kysten av Skottland. Selkies kalles de og har sammenvokste bein. Forfatteren Elisabeth Gifford har skrevet en fengende historie fra den skotske kysten.

Forlagets omtale er som følger:

Året er 1860.
Pastor Alexander Ferguson ankommer øya Harris, på Hebridene – vestkysten av Skottland. Den unge og naive, nylig ordinerte pastoren skal overta den lille menigheten. Han føler en sterk dragning til de lokale sagnene om selkies. Tanken på anerkjennelse gjennom en revolusjonerende oppdagelse i Darwins ånd driver ham. På øya møter han den pliktoppfyllende tjenestepiken Moira og den vakre Lady Marstone. To kvinner som er tynget av sine livsskjebner, og fylt med hat.

Året er 1992. Ruth og Michael kjøper den gamle falleferdige prestegården og begynner arbeidet med å gjøre den om til et pensjonat, men også et hjem for den familien de håper å få. Men deres drømmer skjemmes av en sjokkerende oppdagelse. Under oppussingen finner de skjelettet av et spedbarn som døde 150 år tidligere. Barnet har sammenvokste ben – som en havfrue.

Jeg ble ganske umiddelbart dradd inn i historien – og spesielt den delen som handler om pastor Ferguson. Historien forteller om tre ensomme mennesker og hva de blir tvunget til å gjøre for å overleve. I bakgrunnen lurer det rigide britiske klasse- og landeiersystemet, og de grusomhetene som fulgte med når mye skulle ha mer. Selv synes jeg at tjenestepiken Moira er den som bærer historien best, hun var den karakteren jeg likte best og gjerne ville følge videre.

Historien om paster Ferguson er også historien om akademia versus folketro, det er langt fra universitetene i de store byene til en forblåst øy på den skotske kysten. Apropos kystnatur, Gifford beskriver den rå fuktigheten som er en del av kyststrøkene i vår del av verden veldig godt. Faktisk synes jeg hun beskriver den eldste delen av historien godt, jeg føler godt at både møkk og lukt kommer godt frem, dette er noe som ofte kan mangle i denne typen underholdningsromaner.

Historien om foreldreløse Ruth som har kjøpt hus med mannen Micheal for å skape et hjem er ikke like fengende. Kanskje har det noe med at man føler at man har lest akkurat denne typen historien om unge kvinner som skal finne seg selv før?

Kort oppsummert blir – god underholdning som gjorde meg nysgjerrig på myten om selkiene!

Tine på Tine sin blogg har også lest boka og synes det er en skjønn bok som har litt av alt.
——–
Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget.

Advertisements

5 thoughts on “Historien om huset ved havet

  1. Så kjekt at du likte boken. Artig at vi syntes best om hver vår tidsepoke, jeg foretrakk Ruth sin historie. Det er riktig at vi har «lest det før», men det var den som fengslet meg mest. Omgivelsene boken var satt i, er jo perfekt for «spøkelseshistorier». Ha en fin søndag!

    • Ja jeg merket meg det med at du likte Ruths historie best. Morsomt det der hvordan man dras til de forskjellige historiene. Uansett var dette en god bok med gode historier.

  2. Tilbaketråkk: Elisabeth Gifford: Historien om huset ved havet | Karis bokprat

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s