Havet i enden av veien av Neil Gaiman

Havet i enden av veien trengte to sjanser.

gaimanDa jeg var ferdig med siste side skjønte jeg rett og slett ikke hvorfor jeg lot den ligge i tre uker etter å ha kjempet meg gjennom de første 60 sidene. Jeg vil ikke røpe så mye hva den handler om, så her er forlagets vage, men likevel beskrivende omtale:

Begravelsen er over og mannen midt i livet kjører til det som en gang var barndomshjemmet. Plutselig vekkes minner til live. Minner om en barndom full av magi, svik og tragedie. Men også om tre generasjoner uforliknelige kvinner, der den eldste hevder å erindre Det store smellet og den yngste forteller en forundret, sju år gammel gutt at dammen i enden av veien faktisk er et hav.

Gutten på sju blir venner med jenta som er noen år eldre. Det har hun vært i en evighet. Å trå inn på deres gård er som å trå inn i en annen verden, det er en annen verden. Når mannen erindrer noen helt spesielle dager i hans barndom har jenta med et hav i enden av veien stor plass.

Jeg brukte de første 60 sidene på å ikke bli engasjert. Ikke bevisst, det er noe jeg sliter med i fantasybøker fra tid til annen, jeg føler at jeg blir stående utenfor å se på det hele i stedet for å være der. Heldigvis skjedde det noe da jeg tok opp boken på nytt. Kanskje jeg den gangen var klar for å dra ut på eventyr med gutten?

Som voksen liker vi å tro at vi blir formet av det som skjedde med oss i barndommen, men hvordan ville vi ha opplevd det samme som voksen?

Gaiman tar oss med inn en magisk verden, en slik verden han er aller best på å lage. Surrealistisk, morsom og gjenkjennbar, men også grotesk. Fordi det er jeg-et i romanen er en gutt på sju år er det få mentale hindringer (a la hvorfor skjer dette, dette er ikke logisk) for at vi lesere skal bli med inn i denne verden. Gaiman er også så rutinert at han forklarer ikke alt som skjer. Jeg synes det er herlig når forfattere har god tro på oss lesere til å fundere på og fylle ut hullene selv. Noen av delene av boka er som et fyrverki av magisk oppvisning, mens andre deler handler om en ung og ensom gutt. Best er det når disse to møtes.

Språket er vidunderlig og stilsikkert. Enkelt også, av og til er det nesten som man lurer på om man leser en barnebok. Havet i enden av veien er ikke en barnebok, men en bok for voksne som har hatt en barndom.

Les også omtale av boka på blant annet bloggene Karis bokprat og Knirk.
———
Boka har jeg fått i gave.

Advertisements

2 thoughts on “Havet i enden av veien av Neil Gaiman

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s