I de to siste ukene har jeg lest masse krim, jeg har endelig fått lest meg ajour på tre serier hvor det kom ut en ny bok i 2013. Bøkene viser hvor mye variert lesestoff det er i sjangeren krim, krim er ikke bare krim.
Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen
Yes! Marco-effekten er femte bok i serien om Avdeling Q, en bitteliten avdeling av politiet i København plassert nede i en kjeller. Avdelingen består av politimannen Carl, Assad og Rose, tre herlige karakterer hvor jeg blant annet er svært nysgjerrig på å få vite mer om Assad. Jeg får aldri nok av karakterene i avdelingen og denne boka er intet unntak. Etter at jeg leste bok nummer fire i serien var jeg nesten klar for å legge denne serien på is, men med Marco-effekten leverer Jussi Adler-Olsen en solid krim. Avdeling Q starter noe motvillig, som alltid, å etterforske en forsvinning og det tar ikke lang tid før de krysser veien til den unge gutten Marco. Marco er på flukt fra onkelen Zola som styrer en gruppe med personer som tigger på gatene, stjeler og utfører andre kriminelle handlinger. Marco har lært seg språket og er en smart gutt, men nå har han både onkelens bande og politiet etter seg. Jevnt over spennende, men jeg synes den er hakket for lang. Jeg klarer ikke helt å se hvorfor historien om den afrikanske Mammy og hennes gutter trenger å være utbrodert. I tillegg så blir litt av spenningen punkteret når man i et av de mest spennende kapitlene får en utgreeing om forholdene i Christiana, interssant, men ikke akkurat der og da! Uansett, historien fenget og jeg gleder meg allerede til neste bok i denne danske serien.
Kameleonmenneskene av Hans Olav Lahlum
Ney! Femte bok fra Lahlum om politiførstebetjenten Kolbjørn Kristiansen, også kalt K2 og hans hjelper, den alltid smarte Patricia. Året er 1972 og nordmenn er mest opptatt av EEC. En stortingsrepresentant blir drept på åpen gate, den antatte morderen finner selv veien til K2. Er saken virkelig så enkel? Naturligvis ikke og Kolbjørn må snart ha hjelp fra Patricia, noe hans forlovede Miriam ikke er begeistret for. Jeg har vært veldig begeistret for denne serien, men etter 150 sider holdt jeg på å legge denne vekk. Rik forretningsmann med elskerinne, en uoppklart hendelse i fortiden – det føltes ut som jeg hadde lest dette før. Jeg måtte faktisk på et tidspunkt dobbeltsjekke at jeg ikke hadde tatt med en tidligere bok i serien hjem fra biblioteket. Boka tar seg opp etter hvert, men da hadde jeg allerede begynt å henge meg opp i repeterende ordbruk og andre likheter med de første bøkene. Bokas høydare er definivit utvklingen mellom Miriam, K2 og Patricia, jeg liker dette dramaet som utspiller seg litt på siden av hovedhistorien.
Tvekampen av Arnaldur Indridason
Yeah! Året er fortsatt 1972 men vi er på Island. Marion Briem, som vi kjenner kort fra romanene om Erlendur, etterforsker mordet av en ung gutt. Han blir funnet død i en kinosal etter en forestilling og det blir ganske tidlig klart at han ble drept fordi han har tatt opp på bånd noe han ikke skulle ha hørt. I Reykjavik er det storpolitikk på gang, aldri før har et sjakk VM spilt så stor rolle i verdenspolitikken. Er morderen russisk? Eller amerikansk? Dette luktet opptakten til en ny serie lang vei – og vet du hva? Jeg likte denne boka veldig godt. Plottet er veldig spennende, det gir også litt ettertanke med tanke på hvor mange liv som har gått tapt i storpolitikkens navn. Jeg synes karakteren Marion Briem gjør seg veldig bra som etterforsker og boka har mye mer driv enn bøkene om Erlendur. Erlendurs mismodighet kunne bli litt mye, Marion har definitivt sin historie og baggasje hun også, men det blir aldri for mye. Og Erlendur – han dukker opp på siste side. Nå i vår kommer boka Reykjaviknetter ut. Den handler om Erlendurs første sak i politiet – og jeg antar vi møter Marion Briem igjen. Jeg gleder meg allerede til å lese om Erlendur og Marions første sak sammen.
——-
Alle bøkene er lånt på biblioteket.
Hysj! Lesing pågår 
Kjente og bra forfattere dette. Har bare lest en bok av Lahlum, to av Jussi Adler Olsen og to av Indridason. Sistnevnet er kanskje han jeg liker best, men Jussi med sin lille avdeling er forførende. Vet ikke om jeg kommer til å lese flere av Lahlum, mest fordi det er så mange gode krimforfattere, og jeg prøver å lese allsidig, og da rekker ikke tida til! Akkurat nå leser jeg endelig Politi av Nesbø. Har utsatt den hele året, men nå skal den til pers.
Forførende er et godt ord på Avdeling Q, ja:-) Jeg ser at Lahlum skriver i etterordet at han skal ha en pause i denne serien og om det kommer en ny bok så vil det være i 2015. Slutten er egentlig såpass grei at det vil ikke plage meg om det ikke kommer noe ny bok, men jeg liker jo veldig godt konseptet. Håper Politi blir en god lesefest:-)
Har ikke lest Lahlum, men må innrømme at jeg hverken likte Marco-effekten eller Tvekampen like godt som tidligere bøker i serien. Til tross for Erlendurs dysterhet irriterer det meg at Arnaldur har kjørt han fast der oppe på fjellet og mens han grubler i ring over hvordan han skal løse denne blindveien, begynner han helt på nytt, fra begynnelsen, sånn at vi ikke skal være i tvil om hvorfor Erlendur ble som han ble. Jeg kommer selvfølgelig til å lese, men inntil videre er jeg småsnurt -) Marco synes jeg ble for lite Q rett og slett.
Jeg synes Tvekampen er noe av det bedre som er kommet fra Indridason, men jeg har brukt et år på fundere på om jeg ville lese den. Jeg er også irritert over Erlendur og fjellet og hele den pakken, men tror (?) jeg har innsett at jeg kanskje ikke får vite noe mer. Eller at Indridason nå skal skrive 7 bøker til om Marion og Erlendur før han skriver the final one. Vi får se. I de siste Jussi-bøkene synes jeg det har vært litt mye av det samme, litt treigt. Jeg tror kanskje at Marco-effekten blir mye reddet nettopp på grunn av Marco. Man blir så ivrig på å se hva som skjer. Det er alltid for lite Q, alltid!