Akkurat nå leser jeg… Langt fra stammen

Hadde jeg visst at Andrew Solomons bok Langt fra stammen – Foreldre, barn og jakten på identitiet var på nesten 800 sider hadde jeg ikke spurt om et anmeldereksemplar fra forlaget. Og jeg hadde vært både fattigere og dummere, førstnevnte i overført betydning.

Solomon har brukt ti år på denne kolossale boken. Han har intervjuet 300 familier med barn som har det han kaller for horisontal identitet. Det vil si at barna har egenskaper som de ikke deler med sine foreldre. Dette i motsetning vertikal identitet som Salomon definerer som egenskaper og verdier blir ført videre fra foreldre til barn på tvers av generasjonene, ikke bare gjennom DNA-strenger,  men også gjennom kulturelle normer (s.10). Horisontal identitet kan være alt fra tilfeldig mutasjoner til  preferanser som ikke altså er «nedarvet».

Anekdoter fra de omfattende intervjuene er Salomon sin hovedkilde, men han bruker naturligvis også mye statistikk. Jeg tror anekdotene er med på å levendegjøre personene, innholdet er formidlet uten fordommer og uten en dom fra forfatteren.

I Langt fra stammen konsentrerer Solomon seg om ti forskjellige horisontale identiteter i kapitlene Døv, Kortvokst, Downs syndrom, Autist, Schizofren, Funksjonshemmet, Vidunderbarn, Voldtektsunnfanget, Kriminell og Transkjønnet. Sålangt har jeg kun lest om døve, et kapittel som var svært innsiktsfullt med tanke på bokas hovedtematikken som er foreldres aksept av barn som er forskjellig fra dem selv og valgene som disse foreldrene må ta. Jeg gleder meg til å lese videre og vil avslutte med Solomon sine egne ord fra boken:

Den store gåten i denne boken er at de fleste av familiene som er skildret her, til slutt er blitt takknemlig for erfaringer de ville gjort hva de kunne for å unngå.

Reklame