The Time of Women av Elena Chizhova

(Jeg har lest denne boka på engelsk og bruker derfor den engelske transkriberingen fra boka når det gjelder navn på forfatter og karakterer i boka. Jeg er tror ikke denne boka er oversatt til norsk, om jeg tar feil – skrik gjerne ut i kommentarfeltet.)

the time of womenChizhova sin prisvinnende roman foregår en kortere periode i Sovjet seg på 60-tallet, men er et bilde på et lands historie. Antonina er en ung kvinne, som blir gravid med en mann som ikke blir. Hun og datteren deler leilighet sammen med tre eldre kvinner. Etter å få fått datteren Suzanna må hun tilbake til sin fabrikkjobb og Suzanna må i barnehage. Det fungerer ikke og det ender opp med at de tre kvinnene passer Suzanna mens Antonina jobber. Etter hvert som Suzanna vokser til finner de ut at hun er stum og det blir enda viktigere å holde henne unna det offisielle sovjetsamfunnet. Antonina blir etter hvert svært syk og de tre kvinnene må legge en plan for å hvordan de skal unngå at Suzanna, eller Sofia som de kaller henne når moren ikke hører det, blir sendt til et barnehjem.
…………………
Navnet Sofia kommer fra det greske ordet for visdom. I følge forskning.no ble over 30 forskere spurt i en undersøkelse om blant annet hva de la i begrepet visdom, felles for svarende deres svar var:

      • Visdom er noe som bare mennesker besitter.
      • Visdom er en avansert og erfaringsdrevet form for tankemessig og følelsesmessig utvikling.
      • Visdom er en personlig egenskap, om enn sjelden.
      • Visdom kan læres, den kan vokse med alderen og det er mulig å måle den.
      • Visdom kan antageligvis ikke økes ved hjelp av medikamenter.

Videre i samme artikkel… Verdien her er at det var en betydelig enighet blant ekspertene om at visdom virkelig er et selvstendig trekk, med en rekke karakteristiske egenskaper.
……………

Historien kan virke enkel og klassisk. En ung og uerfaren kvinne havner i trøbbel.  Men historien som utspiller seg er kompleks, i løpet av romanen vokser den seg ut av boka. Som tittelen indikerer forteller den historien om kvinnene i russisk og sovjetisk historie.

Fortellerperspektivet skifter etter hvert kjapt, av og til fra avsnitt til avsnitt. Først er Antonina i fokus, så kommer de tre kvinnene frem i historien. De tre bestemødrene har forskjellig bakgrunn. En av de snakker fransk, hun husker en tidligere tid da hun tilhørte en annen klasse, nå er de alle like. Overtro versus moderne tanker er et stadig diskusjonstema, de har alle svært forskjellig baggasje og dermed også forskjellig tilnærming til utfordringer. De historiske referansene er mange, noen av disse er forklart i fotnoter, mens andre forbigås i stillhet. Jeg finner det siste mest naturlig, dette er en roman jeg selv som leser må finne lagene i. Bak setningene, i disse referansene, skjuler det seg ofte store begivenheter eller samfunnsforhold.

We’d take her to communion when she was a baby. Now we’re scared. They’re knocking down churches again. They can’t sit still, those snakes. It looked like they’d calmed down after the war. Now they’re at it again….

Fabrikken Antonina jobber på er et eget samfunn, har sine egne regler, i tråd med hva som er god kommunistisk oppførsel. Samfunnet er naturligvis lukket, ingen vet noe sikkert om hva som skjer andre steder, at man i andre land kan kjøpe leiligheter virker utenkelig.

«I’d buy one too,» I whisper. It must be expensive, though…. I don’t care it is, I think. Your own room, and your own kitchen. Linen curtains in the window – with blue stripes. And your own toilet: walls painted a light colour…

……………
Until very recently, Russian had no single word for privacy. At the present time the word «privatnost'» is used primarily in legal language, and not in everyday conversation.
…………..
Selv om historien er kompleks er den språklig sett enkelt men smertefullt fortalt. Jeg skjønner ikke helt hvordan et så økonomisk kan romme så mye. Forfatteren Elena Chizova klarer på noen få linjer å fortelle om en skjebne.

They won’t be any fairytales anymore,» he sneers in reply. «Have you heard about Hungary?…»-«What about Hungary? You mean on TV? Of course, I have. They told us all about it at the political information hour: hostile elements… They conspired against us. You have to wonder what’s wrong witht hem!» I saw his mouth jerk as though from a whiplash. His eyes suddenly looked dull – neither dead nor alive. The eyes of a fish. He waved his hand at me, and walked away.

Tross mangel på et frodig språk er tilstedeværelsen for oss lesere stor. Luktene, klamheten og de slitte tekstilene. The Time of Women er en mektig historie med bestemødrene som fortiden, Antonina som et råttent system sitt offer og Sofia som et stille håp.

Anbefales!
——–
Boka er kjøpt selv (e-bok)

Advertisements

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s