Norske nazister på flukt – jakten på et nytt hjemland i Argentina av Anne Kristin Furuseth

norskenazisterAlle har vi hørt om nazister som skaffet seg nye identiteter og flyktet til land som Argentina. I boka Norske nazister på flukt forteller Anne Kristin Furuseth at det ikke bare var Josef Mengele og Adolf Eichmann som flyktet til Perón sitt land etter krigen, flere nordmenn fant også veien over havet.

Jeg vet ikke helt hva jeg har trodd. I den grad jeg noen gang har reflektert over hva norske nazister gjorde etter krigen har jeg vel tenkt at de sonet straffen sin for å leve med okkupasjonsårene som en sosial belastning resten av sine liv.

Denne dokumentaren av debutanten Anne Kristin Furuseth viser at så ikke var tilfelle. Lenge før Hitler kapitulerte var flere nazister i gang med å lage fluktruter. Nazister og tyskvennlige personer fortsatte deretter å flykte eller å emigrere langt utover 40-tallet. Frem til Argentina fikk økonomiske problemer i 1950 så var dette et av de landene både norske og andre nazister foretrakk. Argentina hadde en liberal innvandringspolitikk, de var på jakt etter gode hoder som Perón hadde bruk for i sin femårsplan, i tillegg anså de nazistene for å være politiske flyktninger.

Forbausende mange nazister flyktet fra fengslet, noen dro før eller etter soning. Av og til kom familiene etter. Både i Norge, såvel som i Sverige, Danmark og Spania fantes det nettverk av personer som kunne og ville hjelpe. Norske myndigheter satte ikke inn all verden av ressurser for å stoppe alle fluktene, kanskje var det en tanke både der og blant folk flest at dette var «good riddance».

I Argentina var det også ett nettverk, selv om det var ikke alle som gjorde det like godt. Flere av de som kom over under Perón sitt styre, gjorde det bra og var også blant statslederens bekjentskapskrets. Noen nordmenn hadde også omgang med nazister fra Tyskland som hadde hatt ledende stillinger, to nordmenn bodde i samme landsby som Eichmann i flere år uten å tilsynelatende vite hvem den stillferdige mannen var.

Materialet som Furuseth har gransket og undersøkt for å få til denne dokumentaren må ha vært omfattende – og ikke minst spredd. Informasjon hun har samlet og undersøkelsene hun har gjort har hun klart i sammenfatte i en strukturert og balansert dokumentar. Strukturert fordi hun formidler stoffet ryddig i en overordnet kronologisk rekkefølge (Norge, utenlandske nettverk, Argentina), balansert fordi jeg oppfatter at hun behandler stoffet og dermed også personene som omtales med objektivitet og saklighet.

Kanskje hadde boken vært styrket om Furuseth hadde stilt noen spørsmål underveis, dette for å få en litt bedre driv i lesingen. Stoffet var interessant, men som leser er det alltid greit å bli lokket fremover, få noen tanker om hva forfatteren ønsker å formidle. Jeg hadde nok også likt om det hadde vært litt mer dybde rundt en eller flere av personene. Nordmennenes liv i Argentina kunne også gjerne har vært en større del av boka, dette var definitivt den delen av dokumentaren som var mest interessant.

Språket i dokumentaren er enkelt, samtidig forutsetter forfatteren at vi har en visse generelle kunnskaper om krigen. Språket gjør at boka blir veldig tilgjengelig, jeg tenker at denne boka godt kan leses av ungdommer som er interessert i 2.verdenskrig og dens konsekvenser.

——-
Boka er kjøpt selv.

Advertisements

7 thoughts on “Norske nazister på flukt – jakten på et nytt hjemland i Argentina av Anne Kristin Furuseth

  1. Jeg har alltid vært veldig interessert i 2. verdenskrig, så dette er en bok jeg har lyst til å lese. Spesielt siden jeg, som du, ikke har ant så mye at dette faktisk forekom blant norske nazister. Står på venteliste på biblioteket.

  2. Hæh, fantes det norske nazister?
    Interessant at du etterlyser mer dybde og driv. Jeg har tenkt mye på det i det siste. Samme klagen gjelder jo mange av biografiene vi leser (suffragettene???), og her jeg sitter fordypet i Mantels saga om Cromwell, som er så forvirrende at jeg måtte wikipediere meg opp på tudorengland – og nå som jeg allerede kan historien er det fantastisk hvor levende alt blir.
    Fakta spiller plutselig mindre rolle.

    • (Vi hopper over suffragettene i denne omgang, den ligger der som en evig dårlig samvittighet. Skal ta den opp nå sporenstraks!)

      Jeg følte nok at ved å ha puttet inn noen overordnet spørsmål i begynnelsen av feks hvert hovedkappitel hadde det gitt meg en større ide rundt stoffet og man blir nysgjerrig og leser videre. Materialet er forsåvidt interessant nok, men jeg merket at jeg innimellom syntes boka gikk i jevn dur. Men altså, bra er den.

      Ofte, kanskje både i dokumentarer og vel så ofte romaner som er basert på en sannhet, så vet vi hva som skjer, det er detaljene som lager historien.

      Apropos, er du på den første eller nummer to. Har den førstei bokhylla, på engelsk, kvier meg litt for å starte med den.

      • Det er enern, på engelsk lydbok. Har hørt så mye om hvor tung den var i starten at jeg gikk for det jeg trodde var minste motstands løsning. Den har ikke vært enkel å jogge med fordi jeg faller ut hver gang det skjer noe i skogen og jeg ender opp med å høre alle cd-er 2 ganger, men etter jeg smartet meg opp på wiki og lærte meg historiens gang, går det lettere. Men det er meg – og jeg sov meg igjennom alle historietimer og må ha oppfriskning på alt.
        Så get to it!

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s