De usynlige av Roy Jacobsen

Har jeg sagt at jeg synes den første delen av Seierherrene av Roy Jacobsen er noe av det beste jeg har lest i norsk litteratur? Nei, jeg har kanskje ikke det. Det er noen år siden den ble lest. Men den er det, helt til Marta flytter til Oslo og jeg synes den blir nok en Osloroman. Jeg ble derfor så glad, så glad da nyhetene om at årets roman av  Jacobsen er lagt til det kystmiljøet jeg likte så godt i Seierherrene.

de usynligeFallhøyden var derfor stor.

I De usynlige møter vi Ingrid som vokser opp på en øy langs Helgelandskysten. Ikke en øy som med ett par hundre innbyggere, nei på den lille øya  Barrøy bor Ingrids far Hans, moren Maria i tillegg til den ugifte tanten Barbro og bestefaren hainn gamle Martin. De har ikke mye, men de klarer seg, først og fremst fordi Hans hvert år drar til Lofoten og har full lott der.

Livet på Barrøy følger årstidene og jula er knapt ferdig når Hans må dra på Lofotfiske. Hvilken klump i hjertet de måtte ha hatt de kvinnene som vinket farvel til menn og sønner og som på veien måtte forsere noen av Norges farligste havstykker for å tjene penger. Da jeg leste avsnittet nedenfor kan jeg ikke la være å tenke på alle de i min egen familie som gjennom årene hvert år dro fra sine for å være med på Norges største fiske.

Ikke en storms alvor, men årets og øyas langsomme og grunnleggende skole i ensomhet. Det er plutselig færre av dem, de går rundt og mangler øyas overhode. De blir lavmælte og tause, hissige og utålmodige. Lofoten er i tillegg et sted man ikke nødvendigvis vender helskinnet hjem fra, det er et lotteri med døden, de over to hundre mann går ned hver vinter, noe de ikke taler for høyt om, det holder med noen halvkvede viser. Det finnes da heller ingen kirkegårder med flere kors uten lik enn dem Vårherre holder sin hånd over langs denne kysten. Og slik går dagene, i januar. Samt i enda tre måneder. Med frost og kovdam og gamleerik.

Jacobsen skriver så utrolig nært, historien han forteller blir personlig. Han levendegjør historier som jeg selv har hørt i min oppvekst, han setter de inn i en større kontekst. Han bruker ord og uttrykk som føles hjemme i det samfunnet han skildrer, men han klarer likevel å få dette hverdagslige språket til å klinge nydelig.

Vi skal altså følge Ingrid, men først er det faren Hans. Jeg var litt utålmodig, jeg synes Ingrid forsvant litt i begynnelsen. Jeg slett litt de første sidene også, for meg tok det litt tid å venne meg til nettopp språket og kanskje også til tempoet på øya.

Så trår Ingrid frem, ja hun blir eldre og hun blir sendt til en post på fastlandet. Der blir hun voksen og baggasjen hun kommer hjem med er uvanlig stor. Det er etter at Ingrid har trått frem at romanen blir virkelig stor, det var da jeg som leser ble fullstendig tilstede på den lille øya på Helgelandskysten.

Fallhøyden var stor, men det ble ikke noe fall. I stedet håper jeg at dette var startet på noe mer om Ingrid, kanskje, håper jeg langt der inne, starten på flere bøker om Ingrid og hennes folk på Barrøy? Jeg kan bare håpe!

Anbefales!

Jeg er ikke den eneste som likte denne boka, les også Rose-Marie sin omtale som gir terningkast seks og kaller det en fantastisk roman, Mirtful sier det er en av de beste hun har lest, Beathe’s bokhylle kaller den vakker, ekte og brutal, Perveluto har sine reservasjoner men kaller den en imponerende skildring og Bøker og bokhyller  kaller historien levende og autentisk.

Les den du også!

——–
Boka har jeg fått i (privat) gave.

Advertisements

9 thoughts on “De usynlige av Roy Jacobsen

  1. Ja, du, det blir nok å lese. Jeg var ikke sånn kjempefan av Seierherrene men derimot meget begeistret for Vidunderbarn, så Jacobsen har jeg sans for. Dessuten liker jo alle den, ingenting å lure på da -)

  2. Så morsomt det du skriver om Seierherrene, at du likte den første delen best! Akkurat sånn følte jeg det også, og i «de usynlige» er jo hele historien lagt til samme tid og rom. Likte den kjempegodt- og som lydbok trur jeg språket er enda mer fascinerende. Jeg storkoste meg, og kommer til å hente den fram igjen senere, ikke nødvendigvis for å høre hele boka på nytt, men for å minne meg selv på hvor flott lydbok er på sitt beste!

    • Ble nesten litt misunnelig på at lydbokversjonen. Ja, jeg likte så utrolig godt den første delen av Seierherrene. Faktisk er det slik med Frost også, jeg likte også godt første del av handling som foregår i Norge, men når de drar til England så falt jeg av lasset.

  3. Tilbaketråkk: Bokomtale: De usynlige | Lesehesten

  4. Tilbaketråkk: Roy Jacobsen: De usynlige | Karis bokprat

  5. Tilbaketråkk: Ut med 2013 – velkommen 2014! | Hysj! Lesing pågår

  6. Reblogged this on Hysj! Lesing pågår and commented:

    I forbindelse med at en del bokbloggere i Norge i år skal dele ut vår første Bokbloggprisen i september så kjører jeg reprise på de nominerte som jeg skrev om i 2013. Først ute er en av mine favoritter som er Roy Jacobsens roman De usynlige.

  7. Tilbaketråkk: Oppsummering av lesing til Bokbloggerprisen | Hysj! Lesing pågår

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s