Jeg leste Smertehimmel en fredag i sommer. Ute var det varmt og klamt, men jeg hadde selskap av Milo Cavalli og sushi fra favorittstedet. Sushien forsvant fort, men det gjorde sannelig Skredderbergets roman også. Hvorfor er alle gode bøker så korte?
Smertehimmel er Asle Skredderbergets andre krim om etterforskeren Milo Cavalli i Økokrim. Vi møtte den halvt norske, halvt italienske, steinrike og unge økonomen for første gang i Metallmyk. Jeg ble begeistret.
Milo blir sendt til Roma da en ung norsk kvinne er funnet drept på et hotell der. Med sine italienskkunnskaper klarer Milo å komme seg gjennom det italienske byråkratiet og få med seg liket hjem til en sørgende far. Hjemme i Oslo begynner Milo å grave i saken og det tar ikke lang tid før han begynner å trå feil i legemiddelindustrien. Samtidig utspiller det seg et aldri så lite drama på hjemmefronten, den ene familiehemmeligheten etter den andre kommer frem i dagslys.
Skredderberget har skrevet en utrolig god krim. Jeg leser ikke så mye norsk krim lenger, jeg synes det blir «mye av det samme», men jeg har ventet på oppfølgingen av debuten til Skredderberget. Milo Cavalli er en annerledes karakter, jeg synes at forfatteren har klart å skape en troverdig person på de to bøkene som har kommet ut. Noe av det beste med med Cavalli er pengene hans. Vi liker å tro her på berget at penger ikke har så mye å si, men det har faktisk det. Livet blir enklere med masse penger. Selv om Cavalli ikke lever et luksusliv så er han heller ikke redd for å bruke pengene når det trengs, noe jeg føler gjør karakteren mer menneskelig.
Troverdig er også handlingen, Skredderberget tar utgangspunkt i legemiddelindustrien, en industri som få har sterk tiltro til. Med dette utgangspunktet blir plottet realistisk og tittelen svært så passende. En av bihistoriene handler om en papirløs ung jente, en historie det heller ikke er vanskelig å tro på etter det som har kommet frem i nyhetene de siste årene. Kanskje er ikke plottet særlig innovativt, men det er spennende og man føler at dette kunne ha skjedd.
Tommelen opp, jeg venter på neste bok om Milo Cavalli.
Andre som har skrevet om Smertehimmel og gjengs over er alle begeistret:
Bokelskerinnen
Siljes skriblerier
Kasiopeiias bøker
Bokormen Sommerstad
Ritaleser
——–
Boka er kjøpt selv.
Hysj! Lesing pågår 
Takk for påminnelsen! Denne har jeg i hylla og jeg bare måå finne tid til å lese! Kjekt å se at du også likte den godt!!
Ja, men du bør starte med nummer en:-)
Å nei…. MÅ jeg? Jeg har kronologiallergi og bare orker ikke tanken på at hver gang jeg skal lese ei bok så må jeg lese flere andre først…?
Ha ha, nei du må ikke. For selve handlingen vil det nok ikke ha noe å si, men for personen og litt av det som skjer utenfor selve krimgreia så vil det nok være best å ha lest den første.
Kronoligallergi – den var ny! 🙂
Apropos, det er jo et kvalitetstegn om boka er god uten at man har lest den påfølgende i serien så det hadde vært moro å lest en omtale av noen som ikke hadde lest ener’n.
What is this? Jeg følger virkelig ikke med for tiden. Metallmyk er den første? Og det er godt og troverdig? Og i roma? Med rik etterforsker? Takk for tips!! Jeg hadde bestemt meg for å holde meg langt unna nye og ukjente (norske) serier etter å ha lest første Elfberg (herregud), selv om jeg nå snart skal lese andre Elfberg – fordi du sa den var bedre.
Men, Elfberg er jo svensk, kan jo ikke klandre oss nordmenn for hennes skriverier;-) Jeg holder meg også unna nye og norske serier, men denne synes jeg er god altså.
Jeg var ikke helt overbevist av Metallmyk, men jeg ga Smertehimmel en sjans likevel og synes den er bedre. En må ikke helt utelukke nye norske serier, for det finnes da lysglimt blant dem og 🙂 Ønsker deg en fin helg!
God helg til deg også:-) Det er sikkert lysglimt, men jeg synes det begynner å bli mange og nesten litt vanskelig å navigere i jungelen. Også må jeg innrømme at jeg liker serier der det er kommet ut en del bøker, jeg er så utålmodig så jeg liker ikke å vente.