Jeg overlevde Treblinka av Chil Rajchman

jeg overlevde treblinkaNår jeg leser bøker bruker jeg av og til å merke sitater, om det er min egen bok bretter jeg inn et lite eseløre nederst til høyre på den aktuelle siden. Skulle jeg ha gjort det samme med dokumentaren Jeg overlevde Treblinka så kunne jeg likegodt å laget et eseløre på hele boka. For det er lenge siden jeg har lest en dokumentar som er så leseverdig, så grusom og hvor det rett og slett er vanskelig å velge hva jeg skal formidle. For egentlig kunne jeg godt ha tenkt meg å dyttet denne boken på hver og en av dere lesere.

De dagene da disse herrene fikk telefon fra øverstkommanderende i Lublin med beskjed om at de ikke ville komme noen tog neste dag, holdt bødlene av ren sadisme folk innestengt i gasskamrene helt til oksygenet var brukt opp og alle døde av kveldning. En gang ble de værende der i førtiåtte timer, og da dørene ble åpnet var det fortsatt noen som stønnet og ga livstegn.

Jeg overlevde Treblinka er skrevet av polakken Chil Rajchman. Han rømte fra Treblinka i 1943 og skrev kort tid etter sine erindringer fra tilintetgjørelsesleiren. Disse fant familien da han døde i Uruguay in 2004 og har nå blitt utgitt over hele verden.

Nesten ingen overlevde Treblinka. Denne leiren ble opprettet for å drepe alle  polske jøder. Fra 1941 til 1943 ble i underkant av en million jøder drept der, kanskje flere. Leiren ble bygd ved siden av jernbanen og hver dag ble tusenvis av jøder sendt gjennom leiren. Av med klær, hår av, gjennom «himmelfartsveien» som bunnet ut i gasskamrene. LIkene blir videre dumpet i massegraver etter at de hadde blitt sjekket for gulltenner. Tyskerne jobbet intenst med å brenne alle likene, de hadde lært av russernes massegraver ved Katyn.

Nesten ingen overlevde Treblinka, men Chil Rajchman klarte nettopp det. SS-soldatene og ukrainerne som voktet leiren valgte ut jøder som så sterke ut til å gjøre grovarbeidet. Rajchman ble reddet ved å si at han var frisør. Senere jobbet han både som likbærer og som «tannlege». Rajchman hadde flaks i all uflaksen, vokterne hadde etter hvert skjønt at det ikke hjalp på effektivitet å drepe de arbeidende jødene hver dag. Rajchman var derfor i leiren i ett år før han klarte å flykte.

Historien Rajchman forteller er brutal. Denne lille flisa av en dokumentar er på 130 sider, men hver side er full av ondskap. Ondskap satt i system. Menn, eller mordere som Rajchman konsekvent og med det rette kaller dem, som dreper for sin egen lyst. Menn som finner glede i at andre dør langsomt.

De har ingenting de jødene som blir valgt ut til å arbeide. Ingenting. De vet at de ender opp død uansett. Om de jobber effektivt kan de kanskje forlenge livet. Med noen timer. Kanskje en dag.

Klokken er om lag fire. Av de tretti kameratene som ble ført hit sammen med meg, ser jeg ikke mer enn seks overlevende. De andre har måttet kle av seg en etter en og gå ned i grav, så fikk de en kule i hodet. Vi har ikke hørt noen jamring engang. I graven står to jøder og legger likene på rekke.

Det ligger naturlig nok en slags desperasjon i Rajchman sin dokumentar, en desperasjon som jeg ikke kan forstå men som er urovekkende. Det slår meg også at Rajchman er så utrolig stilsikker i skrivemåten sin. Han forteller ganske rett frem, men det er velformulert. Jeg tenkte stadig på dette under lesingen, hvordan Rajchman har klart å skrive så godt etter å ha opplevd slike grusomheter. Hadde boka vært en roman ville jeg ha føyd den bort med å si – godt skrevet men med en urealistisk handling. Jeg har sagt det før men dessverre overgår virkeligheten av og til fantasien.

Rajchman forteller sin historie, samtidig som han forteller historien om alle de polske jødene som ble drept. En historie som kanskje ikke er så veldig godt kjent i dag, men som det er viktig at vi har med oss. Rajchman prøver å ikke å forklare, vi må selv sette det han skriver om i en kontekst.

Les også Gråbekka sin omtale av boken og Kasiopeiias omtale. Les mer om Treblinka på wikipedia.

Andre bøker fra 2.verdenskrig jeg tenker alle bør lese er Oppgjør av Bjørn Westlie, Tyskerjentene av Helle Aarnes, Fars krig av Bjørn Westlie, En kvinne i Berlin – Dagboknotater fra 20. april til 22. juni 1945 av Anonym. Bortsett fra den første omtalen så peker alle lenkene til min første bokblogg.
——–
Boka er kjøpt selv.

Reklamer

8 thoughts on “Jeg overlevde Treblinka av Chil Rajchman

  1. Denne veksler eg mellom å ha veldig lyst til å lese og å tenke at eg ikkje orker å lese. Det er kanskje litt historielaust av meg, det siste, så eg trur eg lander på lyst-å-lese. Men eg har eit ambivalent forhold til denne typen bøker.

    • Jeg kan godt forstå at man ikke orker å lese Synes det ikke er historielaust, det er ganske tøft å lese. Denne har, i motsetning til mange andre historier, et utrolig godt og velformulert språk.

  2. Så bra du har skrevet om denne boka! Jeg burde kanskje skrevet dette et annet sted? Jeg er til dels enig i det du sier om ovennevnte bok, men jeg skulle bare ønske den var lengre og med mer…hva skal jeg si (?) tips til andre steder du kan finne lignende informasjon (?)

    Utrolig kult at du liker bøkene til Westlie! Jeg har så vidt startet på et prosjekt jeg vil kalle 2.verdenskrig. Hvor ambisiøst er ikke det? He-he

    • Prosjektet høres spennende ut, jeg er inne i den tralten selv om dagen. Jeg prøvde å finne noen engelske bøker om krigen på amazon her om dagen, men fant liksom ingenting. Har du noen anbefalinger, gjerne noen erindringer/dagbok type etc.

      Westlie er en utrolig dyktig skribent, synes han skriver personlig men med relevans.

      Jeg kan forstå at du synes at boken var kort, jeg skulle gjerne hatt mer. Men samtidig synes jeg at styrken er at han skriver om sin erfaring, veldig to the point. Det er litt uvanlig kanskje (?) at historien ikke settes i den store sammenhengen, men så ble den velskrevet da ikke alt var kjent også.

      Jeg liker godt at bøker har tips om mer lesing, det er noe jeg nesten alltid savner om det ikke er med.

      • Hmmm, jeg holder som sagt på med dette prosjektet mitt og har lagt ut en foreløpig «tipsliste» under 2.verdenskrig-fanen hos meg. Den er dog ikke komplett. Jeg tok også en snartur innom kindle’n min for å se hva jeg hadde der;
        Hanns and Rudolf – Thomas Harding
        Vår jødiske reise
        Beyond Band of Brothers – MAjor Dick Winters
        With the old breed – Eugene B. Sledge
        Brothers in Battle – William Guarnere
        I will plant you a Lilac tree – Laura Hillman

        Jeg tror jo sånn umiddelbart at Laura Hillman boken er mest for deg?
        Laura Hillman overlevde krigen fordi hun etter hvert ble en «Schindler-jøde».
        Relativt lettlest og interessant å se Schindler fra denne siden.

        Jeg blir også veldig glad for tips altså 🙂

      • Åh, takk for mange tips. Jeg skal sjekke ut listen på bloggen din. Jeg har også sett Band of Brothers (beste serie om krigen ever!) og synes major Winters var en særs sympatisk mann! Jeg skal se om jeg finner flere tips som jeg legger på listen din på bloggen din.

  3. Det blir kanskje litt feil å tipse om den siden jeg ikke har fått lest den selv enda, men jeg er nå litt farget av å ha vært boende i Finnmark i ett år og har lært å lytte til de lokale. I dag fikk jeg nemlig anbefalt Bjarnhild Tulloch «Hvis vi overlever krigen – Krigen i Finnmark sett gjennom et barns øyne» da jeg var på bokhandelen. Min erfaring som søring er at vi ikke lærer så mye om Finnmark, annet enn at det brant, men etter at jeg har vært her er det jo tydelig at krigen i stor grad har satt sitt preg på området og på den generasjonen som vokste opp da.

  4. Tilbaketråkk: Ut med 2013 – velkommen 2014! | Hysj! Lesing pågår

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s