Har du hilst på Phryne Fisher?

– Har du hilst på Phryne Fisher?

– Ikke? La meg introdusere henne. Phryne, for dere kan likesågodt være på fornavn, er amatørdetektiv i Melbourne. Britisk, adelig og oppvokst i slummen. Phryne er ung og har god apetitt på unge, vakre menn. Tiden er slutten av 20-årene, jazzen svinger og Chanel har inntatt moteverden.

Jeg digger 20-talls klær og interiør og det var omslaget på en av lydbøkene i serien om Phryne Fisher som fanget interessen min en dag jeg surfet rundt på audible. Nysgjerrig som jeg er, bok nummer en havnet i handlekurven – og der var jeg hekta. Godt forfatteren Kerry Greenwood har skrevet 19 bøker så langt om Phryne. Jeg har hørt de tre første på lydbok og lest bok nummer fire.

Øh, nei, det var ikke dette omslaget jeg likte. Jeg tror dette omslaget kommer fra en TV-serie basert på bøkene.

Cocaine Blues
I et av farens middagsselskaper blir en av gjestene frastjålet et smykke. Phryne løser raskt saken ved hjelp av deduksjon og noen av gjestene blir så imponert at de ber Phryne om å dra til Melbourne for å finne ut hva som har skjedd med deres datter. Phryne er ikke den som sier nei til et eventyr, hun er lei av å dandere blomster hjemme hos faren og det tar ikke lang tid før hun er på båten til Melbourne.  Mysteriene, for det er alltid flere en ett, er ikke så fremtredende i denne boka. Greenwood bruker god tid på å introdusere oss for Phryne, uten at hun forteller alt. Etter fire bøker er det fortsatt kun vage hint om en utsvevende periode i Paris. Vi blir også kjent med flere av seriens faste karakterer, Phryne skaffer seg bekjentskaper over en lav sko. Bert og Cec er mine favoritter sålangt, taxisjåfører som ikke sier til et oppdrag. Boken var lett å høre på, jeg ble fenget fra første minutt, ja ganske enkelt sugd inn i en annen tidsepoke.

Now we’re talking!

Flying too High
Phryne bestemmer seg for å bli værende i Melbourne og flytter inn i eget hus med tjenerskap. Hun har begynt å få et rykte på seg som amatørdetektiv og blir nå oppsøkt av en mann som blir presset for penger. Hans datter er kidnappet! I tillegg må Phryne løse en mordsak og blir (som vanlig) involvert med en kjekk ung mann. Også denne boken hørte jeg som lydbok. Av de fire bøkene jeg har hørt og lest var denne desidert dårligste, mye av humoren og beskrivelsene som fenget i den første boken var kuttet ut og man fikk en følelse av at forfatteren bare ønsket å bli ferdig med boken. Jeg ble skeptisk, men siden jeg (kremt) hadde investert i noen av bøkene lenger ute i serien da det var salg på audible bestemt jeg meg for å gi Phryne en sjangse til.

Hmmm

Murder on the Ballarat Train
Og godt var det, for med bok nummer tre var Kerry Greenwood tilbake i god fortellerform. Phryne og hennes kammerpike er på vei til festligheter når hele toget blir bedøvd. Når de våkner opp blir en av passasjerene funnet død. Myrdet mer presist og Phryne må løse nok et mysterium. Romanen er definitivt inspirert av Agatha Christie sin klassiske mysterier, ja egentlig kan det godt tenktes at Phryne er en ung versjon av miss Marple. Ok, så kanskje er det eneste de har til felles et godt hode og god dose med menneskekunnskap, men det er noe klassisk over denne romanen. Greenwood har i løpet av de første bøkene introdusert oss for et knippe fine karakterer som jeg kjenner at jeg liker mer og mer. Som i Christie sine bøker finner vi også en fin dose humor mellom linjene, samtidig som vi får innblikk i et samfunn med rigide skiller mellom linjene. Rigide for alle andre enn Phryne, that is.

Jeg leste denne på Kindlen, men tror dere ikke at Kindleversjonen også hadde TV-serie omslag???!!!

Death at Victoria Dock
Klassesamfunnet er nettopp et av temaene i bok nummer fire om Phryne. På vei hjem fra en fest blir Phryne vitne til at en ung, vakker mann blir myrdet. Sløseri med unge vakre menn tenker Phryne og bestemmer seg for å finne ut hvem som har den unge mannens liv på samvittigheten. Morderne viser seg å være anarkister fra Latvia og det tar ikke lang tid før Phryne har involvert seg i Melbourne sin underverden (igjen!). Jeg likte denne boka utrolig godt, vinklingen med anarkister fra Latvia var underfundig spesielt når den er tilsatt en dose med et kreativt medium. Med et av bimysteriene viser Greenwood at bøkene tross den enkle og lettbeinte stilen er litt dystre også. Romanen viser også at Greenwood har gjort en del research for å kunne skrive denne serien. Phryne sin bakgrunn, hun og faren fikk titlene etter at tre unge menn døde under 1. verdenskrig, gjør at hun har både sett og gjort mye. Hun glir enkelt inn i de forskjellige sosiale settingene, men jeg får alltid følelsen av at hun egentlig liker seg best alene. Eller sammen med ung, vakker mann…

Jeg var spent på hvordan det ville være å lese en av bøkene etter å ha hørt de tre første som lydbok. Jeg trengte heldigvis ikke å engste meg, historiene fungerer veldig godt i skriftlig format også. Det kan være tilfeldigheter, men synes humoren kom bedre til syne i den siste boken.

Om jeg blir med til den (sålangt) siste boken om Phryne Fisher vet jeg ikke, men jeg skal definitivt lese og høre de neste. Greenwood har skapt engasjerende karakter og beskriver en tidsepoke som alltid har fenget meg.
——-
Alle bøkene er kjøpt selv.

Reklame