Varsleren av Karin Fossum

Jeg hadde ikke akkurat mangel på lesestoff da jeg plukket opp Varsleren av Karin Fossum, men det jeg hadde med i ryggsekken føltes så uendelig tungt. Så da jeg fant denne romanen i en bokhylle der jeg overnattet brøt jeg grunnregelen i min krimlesning – kronolig er tingen. Jeg har lest romaner av Fossum tidligere, men det er noen år siden og Fossum er en produktiv forfatter.

varslerenMenneskene på et lite tettsted blir utsatt for stygge spøker. Et foreldrepar finner sin datter tilgriset av blod i vogna si, en syk mann får besøk av begravelsesbyåret som har fått beskjed om å hente en død mann.

Samtidig kjører en ung gutt rundt på sin røde Suzuki. Han er oppvokst i et hus, ikke et hjem, med sin alkoliserte mor. Han blir kun sett av sin morfar, som dessverre er trøtt etter et langt liv. Den unge gutten fascineres over menneskene, trekkene, hva vi mennesker gjør og hvordan han kan ødelegge og forstyrre liv.

Varsleren er definitivt krim med psykologisk dybde. Fossum er flink til å minne oss lesere på at balansen i livet kan være ganske skjør. Gjennom disse morbide spøkene blir liv ødelagt, ikke alle takler disse hendelsene godt.

Naturligvis eskalerer det. Naturligvis gjør det det, likevel blir aldri dette aldri enda en politikrim. Sejer blir for meg en litt grå bakgrunnsfigur, faktisk ser det ikke ut til at han gjør så mye. Kanskje er det fordi jeg ikke kjenner Sejer at jeg tenker slik, at jeg ikke oppfatter de få setningene om hans privatliv fordi jeg ikke har lest de foregående bøkene. Det er helt greit, styrken her er uansett handlingen.

Selv om det er roman med dybde og en handling som stadig overrasker, blir jeg ikke helt fortrolig med noen av karakterene. Paret som finner en blodig vogn for eksempel, der føles kvinnen veldig konstruert, egentlig føles hele forholdet deres konstruert. Som om de ikke hadde en fortid, selv det stadig referes til et tidligere liv. Jeg vet ikke, det føles som de er noen livløse dukker som er påkledd for anledningen.

Jeg likte uansett godt boka, den ble raskt slukt blant flytteeskene. Jeg ble overhodet ikke nysgjerrig på Sejer, men det er helt greit det også. Jeg har nok etterforskere som jeg ønsker å følge.

——–
Boka har jeg lånt privat.

Reklamer

10 thoughts on “Varsleren av Karin Fossum

  1. Denne boka las jeg for lenge siden, før min bloggtid. Er enig i at Karin Fossum er en mester med psykologiske romaner/krim. Kan også være enig i karakteristikken av Sejer, men han hører med, så han blir så absolutt godtatt.

  2. Jeg har lest en del av Fossums bøker tidligere, og liker veldig godt det psykologiske aspektet og hvordan hun skildrer karakterene sine. Både i krimbøkene og i de andre romanene. Varsleren er nok den jeg har likt minst så langt (om jeg husker riktig, minnet er litt rustent), mens Elskede Poona fortsatt er en storfavoritt etter mange år… 🙂

    • Vant ikke Elskede Poona en leserpris for noen år siden mon tro? Tror det var den siste Fossum jeg leste før denne. Jeg liker hvordan hun bruker karakterne til å få frem en stemning, men her så ble det noe med at karakterene ble flate. Ikke alle, men jeg hengte meg såpass opp i de jeg ikke klarte å svelge at det forstyrret litt.

  3. Jeg leste akkurat denne boka og likte den veldig godt, mye mer enn «Elskede Poona», som er den andre boka jeg har lest av Fossum. Og er enige at Sejer var bra som en bakgrunnsfigur. Det er lettere å lese en bok her og en bok der, når man trenger ikke lese alle bøkene i serien i en rekkefølge.

    • Kanskje er det lettere når etterforskeren ikke står så sterkt, samtidig så er jeg nok sikker på at det er noe jeg har gått glipp av tror jeg. Jeg tror alle bøker i en serie blir bedre av å leses kronologisk.

  4. Jeg synes dette var en sterk Fossumbok, som gjorde inntrykk på meg. Det gjør de felste Fossumbøker. Sejer er bare en nødvendighet, det er de andre karakterene som er hovedpersonene hos Fossum.

    • Det var interessant, at Sejer er kun en nødvendighet. Hun er raus med antall personer i romanen sin (kanskje er dette tilfelle for alle hennes krimromaner), men da blir det desto viktigere at de er troverdige.

  5. Siden jeg bare har lest ei bok jeg tror er av Fossum (evas øye), velger jeg å ikke uttale meg om annet enn, grunnen til at jeg satte kaffe og brunost i halsen, kronologibruddet. KRONOLOGIBRUDD, og i disse kompliserte serietider???
    Nei, det er ingenting som heter flytteamnesti!

    • Kronologibrudd, jeg visste ikke en gang at det fantes ord for dette. Jeg er enig, det finnes ingen unnskyldning og jeg er SIKKER på at jeg hadde fått mer ut av boka om jeg hadde lest de ni foregående eller hva tallet nå var/er. Uansett, dette var siste gang!

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s