Hva sier du, Oskar? Verdenslitteratur fortalt for ungdom av Thomas Thurah

Jeg har ganske mange uleste bøker i bokhylla mi. Fellestrekk for mange av de er at de er klassikere, de fleste kjente, noen ukjente, i tillegg til at jeg har en god porsjon med tjukke dokumentarbøker. Jeg har lyst til å lese flere klassikere, ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg tror at inni mange av de bøkene så finnes det mange gode lesestunder. Så, for noen uker siden dro jeg ut følgende bok fra bokhylla, nettopp for å få litt inspirasjon…

Hva sier du, Oskar? Verdenslitteratur fortalt for ungdom av Thomas Thurah

Ordet delikat brukes ofte om mat, men dette er et veldig stilrent omslag, ja nesten delikat. Spørsmålet er om det fanger ungdommens blikk….

Danske Thomas Thurah kom for noen år siden ut boka Hva sier du, Oskar? som er tar for seg 12 verk fra verdenslitteraturen. Hvert verk har fått et kapittel hver, der Thurah forteller om innholdet og forfatteren, i spedd anekdoter og analyser.

Et slikt konsept kunne fort ha blitt kjedelig og tørt, men det er det ikke. Språket er veldig godt, det er ikke forenklet for å tilpasse målgruppen, men beskrivende slik at alle kan forstå. Jeg synes også at forfatteren klarer å frem at det ikke finnes EN universal tolkning av bøker og da spesielt disse klassikerne. Det som er aller finest med å lese bøker er at jeg kan lese historiene på min måte, du på din måte – og ingen av oss trenger nødvendigvis å sitte på fasiten, i den grad det finnes noe fasit. Thurah forteller hvordan han tenker – og klarer samtidig å formidle at det ikke nødvendigvis trenger å være slik. En slik tankegang kan få folk til å bli nysgjerrig og spørre seg selv; hva slags leseopplevelse vil jeg kunne få ut av denne boken?

De tolv utvalgte verkene er for det meste veldig kjente romaner, noen er kanskje litt overraskende som John Steinbecks Øst for Eden, mens andre er selvsagte som  historiene om Odyssev og Don Quijote. Jeg savner derimot litt flere kvinner på listen, Woolf er representert med Til fyret. Et eksempel på en roman jeg synes burde vært med er Stolthet og fordom av Jane Austen, et mesterverk som det i dag stadig refereres til og som har dannet grunnlag for en haug av filmer, serier og spin-off bøker, og som også er skrevet av en kvinne.

Bakerst i boken er det en liste med oversettelser av de norske utgavene av verkene som nevnes. Selve boka er oversatt av Henning Hagerup og Elin Brodin.

Ble jeg inspirert? Tja. Litt. Noen bøker som Forbrytelse og straff hoppet litt fremover i lesekøen, men det ligger fortsatt like mange uleste klassikere i bokhylla mi.
——–
Boka er kjøpt selv.

Reklame