Krim, krim og atter mer krim: De fem fyrstikkene og Journal 64

DSC_0428

To favoritter – men jeg tenker at en av disse snart må fornye seg om jeg skal lese så mye mer!

Jeg leser ikke bare krim, jeg gjør ikke det,  men jeg merker at jeg også blir litt påskepåvirket. Krim hører liksom påsken til, det gjør det. De siste dagene har jeg slukt to nye krimbøker, to favoritter med serier som jeg har likt godt til nå. Her er en kort omtale av av gjensynet med to krimforfattere.

Jeg starter med den jeg likte beste. Hans Olav Lahlum sin tre mordfortellinger fortsetter der han slapp i Katalysatormordet. Navnet på boka er De fem fyrstikkene  er også navnet på den lengste fortellingen – og den beste. Vi møter igjen Kolbjørn Kristiansen, den litt klønete, men dyktige etterforskeren i Oslopolitiet på slutten av 60-tallet, begynnelsen av 70-tallet. Ganske kjapt i den første mordetterforskningen skjønner Kristiansen at man ta kontakt med sin medhjelper på Frogner, Patricia Borchmann, den skarpe, men litt arrogante jenta som sitter i rullestol. Vi er tilbake til «whodunnit»-mysterier, som Lahlum fjernet seg litt fra i den siste romanen, men i disse novellene fungerer det godt. I etterordet så forteller Lahlum om skrivearbeidet og hvordan novellene er påvirket av de store Christie, Poe, Conan Doyle og Simenon. Jeg likte veldig godt novellene (selv om jeg gjerne skulle hatt flere!) og det passet fint med noen «lette» oppgaver for Kristiansen nå som han fortsatt har litt å lære på kvinnefronten (fnis). Nåja, jeg gleder meg til neste bok med Kolbjørn Kristiansen og Patricia Borchmann. Hadde vært veldig moro å høre litt av historien fra Patricia sin side også…

Jussi Adler-Olsen er i disse dager ute med sin femte bok om Avdeling Q på norsk, Marco-effekten heter den og blir flashet stort i alle bokhandlere i disse tider. Jeg henger en bok bak og har de to siste dagene lest Journal 64. Kronologi, min kjære leser, kronologi er alt! Avdeling Q består fortsatt av Carl Mørch og hans to assistenter Assas og Rose, og selv om Mørch er sjefen er jeg ikke helt sikker på om det er han som bestemmer hvor skapet skal stå. Gamle forsvinningssaker fra 80-tallet står i fokus denne gang, med den litt mystiske Nete Rosen som bindeledd. Samtidig har saken forgreininger til et dansk part Rene Linier (ut fra navnet kan man jo selv tenke hvor det står på et par politiske betente saker) og deres sterke leder Curt Wad som fjerner all motstand. Historien som utspiller seg er god, men ikke særlig innovativ. Karakteren Nete minner meg altfor mye om Kimmie i Fasandreperne og Curt Wad som av de mennene i samme boka. I tillegg synes jeg nå at opptakten til etterforskningene i de tre siste bøkene har vært ganske like, en motvillig Mørch, med Rose og Assad som kjører sin egne løp. Det tar litt tid før historien setter seg, samtidig som den blir aldri virkelig, virkelig spennende. Jeg savner litt noe spensten som den første boken i serien hadde. Jeg kommer nok uansett til å lese Marco-effekten om tider og stunder, såpass nysgjerrig er jeg på trekløveret i kjelleren.
———
Begge bøkene er lånt på biblioteket.

Advertisements

4 thoughts on “Krim, krim og atter mer krim: De fem fyrstikkene og Journal 64

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s