Saganatt av Frode Grytten

Her i forrige uke trodde jeg et lite øyeblikk at jeg holdt på å utvikle en bitteliten forfatter-crush. Jeg var kanskje kommet femten sider inn i Frode Grytten sin Saganatt og tenkte at jeg rett og slett bare digget denne forfatteren. Jeg fniste og koste meg med setningene og leste høyt og tenkte at dette folkens, dette, det er jævla godt.

Se! Er ikke dette bildet hentet ut fra et 80-talls Norge.

Se! Er ikke dette bildet hentet ut fra et 80-talls Norge?

Saganatt (Lundetrilogien) består av tre romaner på tilsammen 450 sider. Den har bodd i bokhylla mi siden den kom ut – og jeg gremmes, gremmes over hvor langt tid det har tatt meg å lese disse tre korte romanene.

Første roman er Kom søndag. Det er her jeg (nesten) blir panegyrisk. Vi er i Odda på 80-tallet og læreren Arvid Lunde kommer for å undervise i tysk og historie. For å forstå Norge sier Arvid må man forstå Odda – han begjærer et slags mystisk tiltrekning til dette industrisamfunnet. Arvid har springflobukser (å  – det er lenge siden jeg har hørt ordet springflobukser), melder seg inn i AP og handler på børsen. Før midten av 80-tallet er kommet er Arvid millionær, i alle fall på papiret. Det er språket og menneskene som gjør at jeg blir helt bergtatt. Her er det karakterer som sier det slik det er – og litt til. Jeg digger språket som ikke er inntullet i uforståelige metaforer, men som klarer å formidle både kraftsalver og ettertanke.

Det var også uaktuelt å melde saka til politiet sidan ingen påstod at noko ulovlig hadde skjedd. Arvid Lunde kunne ikkje dømmast i ein rettsal, men han blei rekordrask dømt av lokalsamfunnet, han hadde opptrådt uetisk, umoralsk og uansvarlig.

Språket føles veldig menneskelig – vi ser ser hvordan det endres når Arvid Lunde, aksjespekulant, forlater sin tilværelse i Odda for en jobbe med aksjer på heltid i hovedstaden. Språket forandrer seg, selv om historien blir fortsatt kommentert fra et Odda-isk perspektiv, jeg liker disse sidekommentarene, de passer godt inn i historien. Det er interessant hvordan vi egentlig aldri blir kjent med Arvid Lunde, vi blir kun kjent med han via det vi blir fortalt av andre.

Hæ, tenkte jeg da jeg begynte å lese om Harold Lunde i roman nummer to I morgon er det måndag. Dette var å falle litt var min andre tanke. Harold Lunde er en eldre mann, en tidligere møbelselger fra Fana, men nå er butikken konkurs. Han klarte ikke å konkurrere med Ikea og har nå bestemt seg for å kjøre til Sverige for å kidnappe Ingvar Kamprad. Utover det har han ingen særlige mål, turen blir til som den kommer. Stusslig tenkte jeg, men historien har egentlig ikke særlig mye stusslighet rundt seg.

Det er en ganske annerledes historie som Harold Lunde forteller, i motsetning til sin sønns historie, har han selv regi på hva som fortelles. Han forteller om et langt møbelliv – og et liv med en kone som nå ikke kjenner han igjen. Jeg blir forbauset over hvor mye som sies om et land i en enkelt manns historie. Kidnappingsdramaet utspiller seg samtidig som Norge feirer seg selv med OL på Lillehammer.

I den siste romanen hopper vi til Norge i 2010. Den åttende dagen heter den og vi går inn i en organisasjon som består av store, døde sosialdemokratiske politikere. Gerhardsen og Bratteli med flere er alle del av en slags organisasjon som passer på at dagens sosialdemokrater oppfører seg. Og når det ikke skjer – at de ikke oppfører seg altså – så rydder disse medlemmene opp. I sine helt gjennomsnittlige Toyota Corolla’er kjører de rundt i Oslo og sørger for å rette opp skader og være føre var.

Hva skjer tenkte jeg her, hva er dette? Mens de to andre historiene var litt mer folkelige (les: forståelige), er denne på grensen til det absurde. Når stilen skiftes så kjapt tar det litt tid å venne seg til det – og her må man virkelig legge fra seg nesten all fornuft. Likevel, selv om jeg prøvde å være åpen ble jeg nok aldri like komfortabel med denne romanen som med de to andre. Jeg liker dog tanken og perspektivet og av en eller annen grunn så setter ordet stormannsgal seg i hodet mitt, er det det som skjer før de sosialdemokratiske prinsippene forsvinner eller går i glemmeboken?

Ikke vet jeg, men det jeg vet er at jeg likte disse tre romanene og alle tankene jeg fikk da jeg leste den. De tre foregående ti-årene er ikke langt unna, men samtidig så har lille Norge endret seg – vi har endret oss. Av og til er det godt å se seg tilbake, grundig, og ikke bare med en kort blikk over skuldra.

Anbefales!
———–
Boka er kjøpt selv.

Reklamer

10 thoughts on “Saganatt av Frode Grytten

  1. Godt skriven omtale! Eg las denne då ho var ganske ny, og eg trur eg hadde same responsen som deg på dei tre delane, både jævlig godt, hæ og hva er dette. Eg hugser ikkje detaljane nå, men sånn i ettertid er det Ivar Kamprad-kidnappinga som har gjort størst inntrykk på meg og festa seg best, til tross for at eg likte første delen best.

    • Det er interessant å høre at andre også har tenkt mye av det samme når de har lest boka. Og som deg så tror jeg nok at når boka får ligge litt så vokser delen om Kamprad-kidnappingen, kjenner det allerede. Jeg må sannelig få lest mer av Grytten fremover, han virker til å være en veldig spennende forfatter!

  2. Enig med dere begge! Ikke så rart, kanskje – fornuftige som vi alle er;) Likte boka da, selv om den ligger noen hakk under «Bikubesong». Kanskje også litt fordi forfatteren selv har skrevet bursdagshilsen og tegnet et selvportrett til meg i den, altså.. Hehe. Grytten er uansett en utrolig artig fyr, og vel verdt å lese mer av ja, Karin!

    • Ah, ble nesten litt misunnelig nå – med bursdagshilsen og selvportrett:-) Jeg lånte med meg en av novellesamlingene hans fra biblioteket så nå får vi se hva jeg synes om den etter hvert som den kommer til meg i lesebunken:-)

  3. Denne står i «dårlig samvittighet hylla» mi 😀 Det betyr egentlig bare at jeg har lyst til å lese den hver gang jeg legger merke til den i hylla, men som kommer noe annet forran! Etter denne meget gode omtalen skal jeg flytte boken over i «skal lese snart» hylla 🙂 (Som du forstår har jeg et sinrikt hyllesystem :-D)
    Ønsker deg en fin Påske!

    • God påske til deg også:-) Jeg tror alle vi bokelskere har våre egne sære systemer når det gjelder bøker som vi tenker å lese. Før hadde jeg en dedikert hylle til det, men nå flyter det over alt.

  4. Har med vilje unnlatt å låne denne flere ganger, har hatt litt motvilje å trudd den var som Per Petterson, som jeg ikke har lest men er bombesikker på at ikke er for meg. Skal tenke meg om engang til neste gang jeg er på biblioteket.

    • Rart det der med Per Petterson, jeg har også en slags motvilje mot han, har kun to lest to bøker (hesteboka – helt ok, og til sibir som jeg likte ganske godt), men nå er jeg aldri nysgjerrig nok til å lese noe mer. Grytten derimot, det er mannen, litt mer humor der gitt og det savner jeg i den norske litteraturen!

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s