Flavia og Kolbjørn – krim fra «fær i tin»

Å lese krim handler om å velge.

Å velge kan være lettere sagt enn gjort, utvalget om man liker krim er enormt. Det skrives krim over en lav sko, både i Norge og i det store utlandet – og det meste er serier. Selv har jeg funnet et par forfattere som jeg leser, det er altfra de store dronningene Agatha Christie og P.D.James til Colin Dexter sin legendariske serie om Inspector Morse, til Mo Hayders nesten dystopiske Jack og Flea og danske Jussi Adler Olsen sin Avdeling Q. Og ikke minst – la oss ikke glemme Maria Lang.

Den siste uke har jeg slukt to bøker som har fått meg til å være fornøyd med valgene jeg har tatt. Begge er forfattere som i dag skriver krim hvor handlingen er satt tilbake i tid. Alan Bradley sin serie om den 11 år gamle Flavia de Luce blir bare bedre og bedre, dessverre sier ryktene at årets bok Speaking From Among the Bones er den nest siste i serien! Jeg håper at Hans Olav Lahlum derimot ikke har tenkt å avslutte serien om Kolbjørn Kristiansen og Patricia med det første – for med den tredje boka i serien om det unike radarparet har han virkelig funnet formen.

Katalysatormordet heter romanen og Kolbjørn Kristiansen, en av Oslos yngste og mkatalysatormordetest ambisiøse etterforskere på begynnelsen av 70-tallet, blir satt på saken da den unge Marie Morgenstierne blir funnet drept. Den drepte var student,  var politisk aktiv på venstresiden og inntil han forsvant to år tidligere, forlovet med den unge radikale politiske lederen Falko Reinhardt. Det tar ikke lang tid før Kolbjørn Kristiansen skjønner at han må ta en telefon til sin unge venn Patricia, som ikke har snakket med siden de sist oppklarte et mord. Patricia er nå blitt 20 år, sitter i rullestol og er fortsatt like arrogant ovenfor sine tjenestepiker som før.

For første gang står Kolbjørn og Patricia ovenfor en morder som kan være hvemsomhelst i Oslo, de to foregående mordsakene har vært mer tradisjonelle lukket rommysterier. I Katalysatormordet bærer det rett inn i det politiske liv i Oslo i 1970 og Lahlum sin kompetanse på nyere, politisk historie kommer her godt frem. Å kunne noe er ikke det samme som å kunne formidle miljøer og handlinger i litteraturen, men dette synes jeg Lahlum gjør veldig godt i denne romanen. Jeg føler nesten at jeg er tillbake på et støvete SF-kontor i hovedstaden – tilbake med hermetegn da boken utspiller seg ni år før min tid på denne jord og med tanke på at jeg aldri har satt mine føtter på et politisk kontor.

Vi begynner også å se konturene av et lite drama når det gjelder karakterene, romanen avsluttes spennende med tanke på det skjer videre. Jeg liker denne utviklingen, Kolbjørn er fortsatt litt klønete når det gjelder damer, men denne gangen så ser det i alle fall ut til at han ikke går for feil dame. Vi får se, omtalene av bok nummer fire i serien novellesamlingen Den fem fyrstikkene lover oss mer drama. Yeah!

speakingfromamongthebonesHøyst dramatisk er også avslutningen på Alan Bradley sin femte roman om Flavia de Luce. I Speaking From Among the Bones bor Flavia sammen med sin far og sine to eldre søstre i et svært herskapshus som de ikke har råd til å beholde. Eiendommen tilhørte egentlig Flavia sin mor som døde i en ulykke uten å etterlate seg et gyldig testatemente. Faren har resignert på flere plan, og Flavia og søstrene lever sitt eget liv. En engelsk landsby på begynnelsen av 50-tallet kan virke idyllisk, men her er det intriger og mørke skyer som henger over Flavia og resten av familien.

Flavia er smart, hun elsker kjemi og mordmysterier. Det er ikke det at de alltid lander på dørstokken hennes, hun klarer godt å oppsøke utfordringer også. Denne gangen så finner hun landsbyens organist drept. Som vanlig blir inspektør Hewitt satt på saken, med denne gangen får Flavia konkurranse når det gjelder å leke amatørdetektiv. Som i de siste bøkene har mordmysteriene tatt mindre plass og det er Flavia og hennes dystre situasjon som tar den egentlige plassen. Også her er karakterene solid beskrevet og miljøeskildringene uhyggelig godt beskrevet.

Les forøvrig også Labbens omtale av boka.
——-
Flavia-boken har jeg kjøpt selv, mens Katalysatormordet fikk jeg av Cappelen Damm da jeg skulle teste lesebrettet Digitalbok touch for dem.

Advertisements

6 thoughts on “Flavia og Kolbjørn – krim fra «fær i tin»

  1. Se der ja, Flavia, denne serien skal jeg absolutt lese, med både din og labbens velsignelse kan det ikke slå feil. Takk for tips for jeg trenger virkelig en ny serie nå, holder på å bli smårar av å vente på den siste jussiboka – og sovner forøvrig hver gang jeg tar opp ei bok.
    , som jeg sa i den forrige kommentaren, slukebøker ordineres,

    • Har du forresten fått meg deg at det har kommet ny bok fra Arnaldur? Men ikke om Erlendur, men om Marion og som er fra 70-tallet? Jeg er litt usikker på den jeg, merker at jeg snart må ha en avklaring hva som har skjedd med Erlendur!

      Ny serie kan være bra, jeg må få lest nest siste bok av Jussi før jeg leser den siste. Tar jo uansett litt tid før jeg får kjøpt eller lånt de aller siste bøkene.

      Forøvrig er jeg usikker på om Flavia er slukeserie, det er en god serie altså, men jeg tror du vil like den (og finne sider ved den som jeg aldri har tenkt på!).

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s