Jeg har endelig fått lest oppfølgeren til Bli hvis du kan. Reis hvis du må. som jeg leste for noen år siden og som jeg likte veldig godt.
Ringvirkninger av sorg..
Vi er tilbake i bygda som mistet tre unge menn i Afghanistan. Julie sin bror Tarjei ble drept, deres foreldre har ikke klart å komme over sorgen. Julie må drive gården, men er like usynlig nå som da Tarjei var i live. På nabogården har Sigurd sin egen private sorg som ingen vet om. Han flykter til Oslo, for å komme seg bort og for å leve det han ser på som et normalt liv. Mats, Julie sin kjæreste og far til deres lille datter Solveig, drar også tilbake til Oslo. Han klarer ikke å se hvordan på en familie går i oppløsning.
Uff. Helga Flatland skriver så godt at jeg satt med en konstant klump i magen da jeg leste denne boka. Kun 200 sider og jeg måtte stadig legge den fra for å sjekk om klumpen i magen kom fra boka. Det gjorde den…
Historien hopper, både Mats, Julie og Sigurd forteller sine historier. Jeg skal ikke dvele så mye ved det – hvor mange sider hendelser kan ha. For meg var dette en roman som dvelte veldig mye ved sorgen og dens ringvirkninger. Det er ingen av oss som kan forutsi hvordan vi reagerer med når vi opplever personlige tap. Å miste en sønn, bror, kjæreste er trist og forferdelig – men hvor slutter sorgen? Når må man «gå videre» (et dårlig uttrykk forresten) for de som sitter igjen?
Det som skjer med Julie og Tarjei sine foreldre er ganske skremmende å lese. Foruten å bli skremt av hvordan foreldre kan la være å se sitt egen barn, er det også skremmende å se hvor apatiske man egentlig kan bli. Hvor likegyldige personer kan bli til sitt eget livsverk. Det er ikke rart at denne boka skaper klumper i magen, for mange ting er utenfor i livet er utenfor kontroll.
Det er ikke bok full av håp, det er en bok full av mennesker. Jeg er imponert over hvor mye Helga Flatland klarer å si på kort tid, selv om hun faktisk også forteller de samme historiene flere ganger.
Jeg håper vi hører fra Flatland snart igjen!
—————
Boka er kjøpt selv.
Hysj! Lesing pågår 
HELT, helt enig med deg:) Dette er en fantastisk god bok, og Helga Flatland er virkelig dyktig. Gleder meg stort til neste bok fra henne jeg også, men mens vi venter på den har hun faktisk en fin novelle på trykk i første norske nummer av «Granta» som er ute nå!
Da er det jo veldig bra at samboeren min kjøpte Granta til meg på lørdagen! Det ligger på nattbordet, ulest foreløpig, men nå skal jeg sannelig hjem og lese mer av Flatland. Spennede!
Avsluttet romanen i går, og akkurat som deg satt jeg med klump i magen og en ubehagelig følelse i brystet mens jeg leste. Beskrivelsene av fjøset, moren som sitter for seg selv og drikker, Sigurd som blir dårligere og dårligere. HUFF! Ubehagelig lesning, men likevel sååå bra! Jeg har ikke lest «Bli hvis du kan. Reis hvis du må», men det er et av sommerens mål.
Håper du får lest den første boka også, jeg synes nesten den er litt bedre:-)
I relish, cause I discovered exactly what I used to be taking a look for.
You have ended my 4 day long hunt! God Bless you man. Have a nice day.
Bye