Sterk, sterkere, sterkest: Frida – et selvmords anatomi av Slavenka Drakulic

frida kahloI 2009 ble en liten bok oversatt til norsk. Frida – et selvmords anatomi heter romanen og er skrevet av kroatiske Slavenka Drakulic og handler om kunstneren Frida Kahlo. Alt ligger egentlig til rette for at dette er en roman som skal komme til å bli liggende ulest i bokhylla. Tittelen er merkelig og på innsiden står det at boka og stilen skal …. tale til både den som kjenner Kahlo, og til den som kjenner Dakulics eget, originale forfatterskap, der også kroppens muligheter og begrensninger er et tydelig tema. Jeg har aldri lest noe av Drakulic tidligere og Kahlo, vel, det var hu’ meksikanske dama med øyenbrynene og selvportrettene.

Like fullt endte denne boka opp med å være en av de sterkeste leseopplevelsene jeg har hatt i det siste. Som Kahlo kunne male, kan Drakulic skrive.

Den lille romanen forteller om livet til Frida Kahlo, som ble født i Mexico i 1907 og som døde i 1954. Hun ble ikke født under en lykkestjerne, som svært ung får hun polio. Som tenåring er hun innblandet i en stygg trafikk ulykke. Hun overlevde fordi en forbipasserende var snarrådig. Resultat – ett liv i smerter.

Det er fort gjort å glemme at dette er en roman når man leser Drakulic sin bok. Innlevelsen og beskrivelsene er så sterke at jeg tenker at kun noen som har oppleved en slik smerte kan fortelle om den. Det meste av teksten er skrevet i tredje person entall, hun er Kahlo.

Det første hun gjorde hver morgen, var å sjekke kroppens tilstand, forsiktig, for å ikke bli overrasket av ilende smerter et eller annets ted. Det var alltid de samme bevegelsene, hun rørte seg og strakte seg med den største forsiktighet, av redsel for at smertene skulle gå til angrep hvis hun tillot seg å slappe av.

Innimellom kommer noen små fragmenter som fortelles i jeg-form, det er Kahlo som ser tilbake på sitt liv når det går mot slutten. De (tekstene) kjennetegnes av at de er flakkende og hvor Kahlo henvender seg til personer i livet sitt. Mannen, den kjente kunsteren Diego Riveria, i boka bare benevnt som Maestro blir often nevnt. Det blir også hennes søstre – og ikke minst, alle damene til Maestro som hun må forholde seg til. Kahlo likte også menn, blant annet Trotskij var hennes venn.

Ingen deler lidelsene mine, ikke engang Maestro. Han vet hvor mye jeg lider, men å vite det er ikke det samme som å lide med.

Sjeldnere stykkes romanen opp med små tekster om de forskjellige bildene hennes. Som små historier med en rød tråd i det vi nettopp har lest, fungerer dette veldig godt som informasjon. Kanskje føles det litt fiktivt når man ikke kjenner hennes verker særlig godt, men det interessante framstillinger som forfatteren kommer med.

Den samme opprørte himmelen og den øde, ufruktbare jorden som på bildet Piken med dødsmasken. Denne er ikke det ensomme vesenet et barn, men en hjort med menneskeansikt. Et kvinneansikt, Fridas, men på hodet har det gevir som et hanndyr.

Uansett hvilke tekster jeg leser, er det vondt. Ondt. Smertene og ikke minst, alle utfordringene hun må leve med. Abortene og en mann med stor appetitt på kvinner – og den kroniske smerten. Operasjonene som må til og som hjelper litt. Amputasjonen.

Det er klart, Drakulic er fem år når Kahlo dør. De har ikke snakket sammen, boken er en roman. Likevel, Drakulic formidler på en ypperlig måte Kahlo sitt liv. En biografi hadde kanskje vært mer nøyaktig, men en rystende leseopplevelse hadde den nok ikke gitt meg.
——–
Boka er kjøpt selv.

Advertisements

19 thoughts on “Sterk, sterkere, sterkest: Frida – et selvmords anatomi av Slavenka Drakulic

      • Ja, Karin, fantastisk bok. Her er det berre å anbefale for alle! Les, les.

        Og; svært passande bok for diskusjonar i boksirkel. For ein gong skyld vart vi ikkje lei av å snakke bok, spora ikkje av i det heile. Det er imponerande med fem damer rundt eit bord, dét!

        Du les jammen MANGE bøker … Eg måtte skrolle langt nedover for å finne igjen denne posten!

      • Jeg kan tenke meg at det er lett å la seg spore av når man snakker om bøker i boksirkler ja! Spesielt om man kjenner hverandre godt:-) He he, ja det blir noen bøker i løpet av et år, men det føles alltid for lite uansett hvor mange man leser..

  1. Jeg har lest Drakulics «As If I Am Not There», som var uten tvil den tristeste boken i hele verden. Den forteller om ”rape camps” i Bosnia-krigen. Utrolig viktig bok som var så forferdelig at jeg kan ikke rekommandere den.

  2. Så fin omtale – dette er ei bok eg har lyst å lese! Har lese litt om Frida Kahlo sitt liv før, og sett filmen om ho, men denne boka hadde eg ikkje fått med meg. Takk for tipset:)

  3. Tilbaketråkk: Ut med 2013 – velkommen 2014! | Hysj! Lesing pågår

  4. Å, den boka høres fin ut og midt i blinken for meg! Jeg så en film om Frida Kahlo for noen år siden, som grep meg. Kan filmen være basert på boka, tro? vet du noe om det?
    Takk for at du ble med i bipgrafisirkelen med gammel omtale, ellers hadde jeg kanskje aldri hørt om denne 🙂

    • Jeg husker at det var en film, men jeg vet ikke om denne boka er basert på den. Kanskje ikke, siden dette er en roman, men biografisk. Anbefaler den veldig sterkt, Ikke bare gir den et godt innblikk i Kahlos liv, men den er har også et sterkt språk!

  5. Skjønner ikke at jeg har gått glipp av denne omtalen.
    Denne boka passer jo kategorien som hånd i hanske, og går umiddelbart opp på leselista. Kan tenke meg mange framtidige runder denne vil passe i. På restauranten Grønn Pepper i Tr.heim, hvor jeg i min ungdom har spist mange en Enchildada har de (hadde de?) en DIGER reproduksjon av Kahlo på do, papegøye på skuldra. Gjorde doopplevelsen meget spesiell -)

    • Ja du har gått glipp av noe bra – noe av det sterkeste jeg har lest, ikke bare i fjor. Jeg hadde forøvrig ikke hatt noe forhold til Kahlo eller noen av bildene hennes, og om du har (selv om det bare er på do) så tror det vil gjøre boka sterkere. Les! Finnes sikkert på et bib i nærheten av deg.

  6. Åh, Grønn Pepper– som IL nevner. Der var min ekssvoger kjøkkensjef. Hadde mange gode måltider der , ja. Blant annet like etter at jeg fikk min yngste sønn i 1992.
    Jeg har sett filmen om Frida, og jeg var i Mexico i fjor og kjøpte meg Fridapung.:) De har mye Fridastasj der— Det er Frida, Mayaruiner, CheGuevara og Teqiulla som gjelder i Mexico.:)

    • Liten verden tenker jeg når jeg hører sant, moro! Fridastæsj, det har jeg ikke tenkt på, men hun er jo en av de mest kjente personene fra Mexico (kanskje den mest kjente??) og noe annet ville velk kanskje vært rart.

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s