To korte omtaler i dag. Den første boka ble lest i 2012 – men jeg somlet meg aldri til å skrive om den. Bok nummer to var først ute i 2013 – og om den har jeg egentlig ikke så mye å si.
I døde språks selskap av Ola Wikander stod lenge på ønskelisten før den stod i bokhylla ei stund. Wikander, ung og svensk, har skrevet en kort, men likevel omfattende bok om språk som ikke lenger snakkes i dag. Boka er et must for alle som er interessert i språk – og eller historie. Selv er jeg mest interessert i historie og det er fascinerende å se at i mange tilfeller forteller jo også historien om språk et folks historie. Kapitlene er korte og bygd opp over samme lest. Vi får først en kort innføring, før Wikander deler litt grammatikk med oss før det avsluttes med litteratur. Sistnevnte er interessant og boka har en god leseliste tilslutt om man er nysgjerrig og finne ut mer. Språkene som nevnes er sumerisk, akkadisk, hebraisk, koptisk, hettitterrikets språk, sanskrit, gammelpersisk, oskisk, etruskisk, gotisk og angelsaksisk (opp med hånda de som hadde hørt om alle disse språkene tidligere). Wikander har gjort en enestående jobb med å gjøre dette materialet tilgjengelig for oss alle.
Min første leseopplevelse i 2013 var samtidsdystopien Gi meg et sverd av Gunnar B. Høgstemyr. Høgstemyr debuterte med denne boka i 2011 og det er en kort merkelig bok. Handlingen starter i 2011, vi er på Blindern og vi møter Thomas som har blitt kjent med Frank. Frank har ideer og visjoner som ikke nødvendigvis blir likt av alle. Så snurrer filmen fremover i tid og Oslo (Norge) blir flere kjente personer drept. Vi skjønner ut fra de korte tekstene at Thomas og Frank og en gruppe rundt dem har med dette å gjøre. Noen av tekstene er veldig gode, jeg likte spesielt den delen hvor historien fortelles av et bud. Dessverre klarer ikke jeg å se den store sammenhengen så det jeg sitter igjen med er egentlig bare ett ord. Merkelig. Knirk har forøvrig også skrevet om boka.
———–
Bøkene er henholdsvis kjøpt selv og fått i (privat) gave.
Interessante bøker, ser jeg. Språkboka kunne jeg tenkt meg å lbla i. Leser ikke så mye historie eller språkkunnskap lenger, gjorde det før. Men noe bør en kunne oppdatere seg på.
Det er en bok man godt kan bla i, og lese et kapittel her og der. Kanskje er den bedre egnet til det enn lesing fra perm til perm.
Oj! Den hadde jeg nesten helt glemt. Tenk det. Rar bok ja. Jeg tror jeg likte den litt.
Rar og merkelig, ja. Men som deg, jeg likte den også litt.
I døde språks selskap, hørtes jo spennende ut:) Morsomt å lese historie fremstilt på en lett måte:) Takk for tips:) Ha en strålende kveld!:)
Det er absolutt en fordel når fag blir formidlet på en lett måte, ja. Det er ikke alle forfattere som klarer!
Tilbaketråkk: Tid for Mammut! | Hysj! Lesing pågår