En norsk spion av Aslak Nore

Den siste leseopplevelsen i 2012 var ganske forrykende. En norsk spion av Aslak Nore holdt meg med selskap på årets siste dag. Jeg må innrømme at jeg var ganske ambivalent til denne boka, jeg liker godt spionromaner, samtidig har jeg hørt så utrolig mye bra om den. Kunne den virkelig være så bra?

Ja, det kunne den.en norsk spionEller det kan den. Eller hva slags tid jeg nå skal bruke.

Petter Wessel er sendt ut på et nytt oppdrag. I Dubai skal han sammen med sine kollegaer i forsvarets etterretningstjeneste for å få ut et medlem av den iranske revolusjonsgarden. Han skal sitte på informasjon som er viktig for de norske styrkene som er i Afghanistan. Uthentelsen går ikke som planlagt og kort tid etter er Petter og hans kollega Kåre på vei til Afghanistan. Der må de avverge et angrep på de norske styrkene ved å få ødelagt missilene som er smuglet inn i landet med nettopp dette angrepet som mål. Petter og Kåre må gå undercover som journalister og med ingen sikring.

Superspennende! Jeg klarte ikke å legge fra denne boka. Oppbyggingen gjør at det finnes ingen naturlige steder å stoppe, her må man lese i vei til man har vendt om siste side. Forfattere som skriver spenningsromaner bruker ofte å ha korte avsnitt og flere fortellerpersoner. Nore forteller historien kun gjennom Wessel og avsnittene er ikke nødvendigvis korte. Han er heller ikke redd for å spe på historien med informasjon og kunnskap.

Det siste var noe av det jeg var mest spent på. Jeg hadde lest både Lines og Mariannes gode omtaler av denne boka og en ting jeg hengte meg opp i var hvordan forfatteren krydret boken med detaljer. Eller det vil si, jeg var skeptisk til hvordan miljøbeskrivelser og kunnskap om Afghanistan og de norske styrkene ville komme naturlig frem i en slik spenningsroman.

Jeg hadde ikke tenkt å bekymre meg. Petter Wessel er en fyr som liker å dele det han kan, han er genuint interessert i samfunnsforhold og kultur og han formidler dette uten at a) det går utover spenningen eller 2) han blir for belærende. Et eksempel på hvordan kunnskap blir snikende formidlet er dette (de er fortsatt i Dubai):

Vi kjørte fort til Al Bustan Rotana, hotellet der vi visste at Reza var innkvartert. Rotana betydde frukthage på arabisk, men det var ikke særlig mye grøde i mils omkrets.

Og vips, der lærte jeg at Rotana betyr frukthage på arabisk. Ikke at det sitter igjen når jeg er over på neste side, men jeg liker tanken på at jeg lærer, samtidig som jeg blir underholdt.

Både oppbygging og stil minte meg om Tom Bakkeli sin debutroman Terrorjegerne som kom ut i 2010. Jeg er jublende glad for at norske forfattere skriver spenningsromaner, det blir aldri nok av gode historier!

Anbefales!
——–
Boka har jeg fått i privat gave.

Advertisements

13 thoughts on “En norsk spion av Aslak Nore

  1. Jeg er også ambivalent til denne, mye av de samme årsakene som deg, spionromaner, lærerrike detaljer osv, alt på tross av de strålende omtalene jeg har lest. Godt å høre at disse tingene har null betydning – og da er jeg et skritt nærmere å lese (forhåpentligvis høre) den.
    Likte spesielt det du sier med at de ikke er flere forteller instanser. Det er fantastisk hvor deilig det er når historien bare fortsetter uten disse forsinkende parallellene.
    Nå skal jeg lese Monkomtalen din.

  2. Glad du likte boken, og at ikke begeistringen vår på forhånd ødela alt. Jeg likte også kombinasjonen læring/underholdning; da følte jeg at jeg gjorde noe veldig nyttig mens jeg satt med beina på bordet og hadde det morsomt;-) Jeg angrer litt på at jeg ikke markerte avsnitt mens jeg leste, for det var en del ting der som jeg føler at jeg burde huske. Hilsen nerden.

    Ingalill: Du er jo ambivalent til alle bøker andre liker, så det er ingen grunn til å stå over. Og så er det stor forskjell på bøker man lærer noe av og belærende bøker. Dessuten kommer du sikkert til å finne et eller annet du ikke liker, som ingen andre har sett, og så kan vi andre fryde oss over et misantropisk-skeptisk innlegg fra deg.

    • Det er sant det der med at det var flere ting jeg kunne tenkt meg å ha lest mer om. Jeg synes også forsåvidt det var en god vekker på det faktum at jeg overhodet ikke kan noe eldre litteraturhistorie utenfor Europa. Nå er ikke jeg stø i det som kommer fra Vesten heller men det er litt bedre i alle fall:-)

      • Jeg er ikke så verst på europeisk historie så lenge jeg ikke må huske detaljer, men utenfor vesten kan jeg null og niks. Jeg fikk lyst til å lese flere bøker fra de østlige strøk av verden etter «En norsk spion», og flaks for meg har jeg vært en så ivrig bokshopper i mange år at jeg allerede har litt å velge mellom i hylla. Det gjelder bare å sile ut bøker av forfattere som har flyttet til vesten, for de har en tendens til å skrive helt alminnelige romaner hvor østen bare er staffasje for å gi et eksotisk/romantisk preg. Jeg tror det er mer horisontutvidende å starte med forfattere som ikke har hatt noe med vesten å gjøre. Sier jeg, og leser videre i Kafka på stranden…

  3. Shh, ambivalent misantrop du liksom….
    Jeg er en disneysjel med sans for lykkelige omfavnelser og mordere i fengsel
    – eventuelt døde. Faktisk, skal jeg bestille lydboka allerede nå – hvis den finnes – for å vise hvor enig jeg kan være.

  4. Jeg anbefalte denne til mange kunder i bokhandelen før jul. Flott anmeldelse! Også er jeg helt enig med deg i at vi trenger flere slike spenningsromaner. Har du lest Allahs tårer av Rikard Spets? Den er litt i samme leia, mye action og spenning. Jeg synes den var en terningskast 5 bok, og meget bra gjort av en debutant.

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s