Lesesirkel 1001 bøker: The Monk av Matthew Lewis

the monk

Kanskje ikke skummel, men litt nærmere grotesk?

«Skummel».

Lille frøken Hysj på to og ett halvt peker på omslaget på boka som ligger på bordet. Nesten litt ufrivillig ser hun nærmere på bildet og fortsetter med å si «fanget», før hun går videre til noe nytt som har fanget oppmerksomheten.

Og nettopp der, i ordet «fanget» ligger mye av essensen i romanen The Monk av Matthew Lewis. I 1796 sjokkerte Matthew Gregory Lewis, en ung, britisk mann som knapt var 20 år, med romanen The Monk. På ti uker sies det, hadde han skrevet en roman full av sex, incest, fangenskap og mord, det hele sentrert rundt et kloster. Det tok ikke lang tid før han måtte gjøre endringer, boka var rett og slett for heftig. Som et ungt medlem av Parlamentet så var boka rett og slett ikke passende, Lewis kom fra en familie hvor man helst ikke skulle bruke sine kreative evner på å skrive sjokkerende romaner.

Jeg bestilte boka uten å egentlig lese noen omtale, jeg ante virkelig ikke hva jeg gikk til. Og det er så herlig noen ganger – få seg en skikkelig overraskelse når man åpner en bok og starter en ny historie.

Ambrosio er munken som fungerer som en rød tråd gjennom hele historien. Han er en veltalende munk som holder populære messer hver uke. I klosteret blir han oppvartet av munken Rosario, tror han. En kveld kommer det frem at Rosario egentlig er Matilda og man kan vel si at denne åpenbaringen er starten på Ambrioso sitt fall fra prekestolen (de har kanskje ikke det i katolske kirker?) begynnelsen på et liv der han ikke kan/vil styre sine lyster. Snart er ikke Rosario/Matilda nok, han prøver seg på en ung kvinne utenfor klosteret, den vakre  Antonia. Når planen ikke fungerer så får han kreativ hjelp fra blant annet Matilda.

Parallellt hører vi historien om Don Raymond som er forelsket i Agnes og prøver å redde henne fra klosterlivet. Hun er søsteren til Don Lorenzo som er forelsket i, og har planer om å gifte seg med, Antonia.

Det var kort oppsummert, for her er det intriger nok for mange romaner. Kort sagt kan man si at den handler om menn som enten skal løslate unge damer som er fanget, eller som skal fange noen unge damer. Kvinnene er pene, ofte nesten passive, det er mannen som handler. Romanen ble skrevet i en tid da mannen visste best og det reflekteres godt (dessverre) i denne romanen.

Jeg liker hvordan romanen er skrudd sammen. Historien fortelles hovedsaklig i tredje person blir innimellom brutt opp av individuelle historier. Dette er lesevennlig, historiene som blir fortalt i jeg-person er forsåvidt mye enklere og to the point. De skaper et lite avbrudd fra historien om Ambrosio, som føles mye mer mektig. Språket er ikke vanskelig, det flyter forbausende enkelt til å være skrevet for over 200 år siden. Hvem sa at alle klassikere er tunge og kjedelige? De har i alle fall ikke lest The Monk.

He awoke heated and unrefreshed. During his sleep, his inflamed imagination had presented hum with noen but the most voluptuous objects Matilda stood before him in his dreams, and his yes again dwelt upon her naked breast, she repeated her protestations of eternal love, threw her arms around his neck, and loaded him with kisses: he returned them; he clasped her passionately to his bosom, and – the vision was dissolved.

Ambrioso sitt liv og virke i klosteret er godt beskrevet, her syder det av følelser og erotikk som det ikke blir snakket om. Det overnaturlige har også fått sin plass, både i og utenfor klosterets murer. Barn blir solgt til kirken om de overlever, de som styrer klostret er mektige personer som er mest opptatt av å redde sitt egen skinn. For å gjøre det er de villig til å gå over lik.

På slutten av 1700-tallet må boka har vært en knusende kritikk mot kirken – og spesielt da den katolske. Det ender ikke godt for kirkens representanter, så lenge de i klosteret er mennesker innehar de også alle menneskelige egenskaper. Sjalusi, moral – mangel på moral, vold… Det blir kanskje helt feil å si det, for romanen er tidvis grotesk, men det er roman som er fornøyelig å lese. Det er ikke alltid man blir slukt inn i en annen tid, så godt beskrevet, samtidig som man egentlig er mest fornøyd med å selv sitte i sin egen sofa, i sin egen tid. Tidvis ble jeg nesten litt kvalm, av og til litt flau – og noen ganger ble det litt for mye drama i historien.

Det er ikke tvil om at Matthew Lewis var en god historieforteller. Han skrev en historie som både provoserte og engasjerte- og en historie som bør leses.
——–
Boka er kjøpt selv.

Reklamer

11 thoughts on “Lesesirkel 1001 bøker: The Monk av Matthew Lewis

  1. God omtale! Må si jeg likte denne boka utrolig godt! Som du også påpeker – det er skikkelig kjekt å få seg noen overraskelser når det gjelder bøker, og det gav definitivt denne! Her er det så mye å ta fatt i at jeg syns jeg bare fikk skrapet overflaten i omtalen min. Ser vi har samme oppfattelse av boka, grotesk og riktig så fornøyelig 🙂 Ja dette var ei lesesirkelbok det stod respekt av 😀

    • Ja, det er en vanskelig bok å skrive en detaljert omtale om! Det er så mange detaljer man har lyst til å tenke mer på/lese mer om at man vet nesten ikke hvor man skal begynne. I tillegg er det alle disse referansene, spesielt i de delene som omhandler Ambrioso som går meg langt over hodet. Jeg kjenner jeg på at jeg burde ha lest mer Shakespeare m.m. for å fange opp noen av disse!

      • Nemlig! Dette er ei bok det hadde vært utrolig kjekt å diskutere – live! Det kunne blitt en virkelig interessant kveld å få plukket denne boka fra hverandre sammen med dere andre og diskutert alle de forskjellige elementene Lewis har klart å klore ned i boka! Det er utrolig sjelden jeg leser bøker mer enn en gang, men The Monk fristet til en enda grundigere gjennomgang på et tidspunkt. Den favner så utrolig bredt! Spesielt forskjellen mellom Radcliffe og Lewis ville vært spennende å gripe fatt i. To samtidige forfattere, to definitivt forskjellige skrivestiler og innhold for ikke å snakke om betydningen av at bøkene er skrevet av en kvinne og en mann… Det er helt tydelig at kjønnsforskjellen spiller en veldig stor rolle her.

  2. Tilbaketråkk: Tilbakeblikk på 2012 – beste, værste og litt til…. | Hysj! Lesing pågår

  3. Enig, Marianne, i at dette er en genial lesesirkel bok og det hadde vært moro å diskutere den live. Kjønnsforskjellen spiller nok en rolle ja, men likevel så viser det også mangfoldet som var på den tiden. Hvis man feks ser på en annen veldig kjent forfatter fra den tiden- Jane Austen (begynnelsen på 1800-tallet, knapt noen år etter at The Monk var utgitt, kan du forresten se for deg Austen sine karakterer lese the Monk? fnis), så har jo hun også en helt annen stil. Nei, dette var en interessant bok.

  4. Hehe – til Austenheltinner med Monk på sengekanten. De leste nå ihvertfall Udolpho, så man kan jo aldri vite hvilken bok lykta lyser på under dyna. Nikker også humrende til de unge mennene som virrer rundt for å finne og løslate ungmøer. Det var en djerv og modig handling av unge Matthew og skrive en slik bok, skal jeg tro wikipedia måtte han vel også betale for det.
    Akkurat som det avsntittet om diktere som belærende blir levert Theodore.

  5. Jeg er overrasket over boken selv om jeg på en måte visste hva jeg gikk til. Det jeg liker aller best med den er kombinasjonen av groteske hendelser og masse drama med snirklete, god gammeldags engelsk. Det virker til tider helt absurd fordi det de sier overhodet ikke står i stil med måten de sier det på.

    Hehe til Austen-damene og The Monk! Det var nok en grunn til at Austen parodierte Radcliffe og ikke Lewis. Nå fikk jeg skikkelig lyst til å begynne på Northanger Abbey for å se hvordan Austen skriver gotiske romaner. Der regner jeg med at alle karakterer har hendene godt plantet over dyna.

    • Tror ikke de nevner dyna en gang i Northanger Abbey;-) Jeg tror 2013 skal bli året for klassikere egentlig, det er så mye som er så bra å lese der ute og som har tålt tidens tann…. Lurer på om jeg skal lese Northanger Abbey på nytt, er en stund siden jeg leste den – og det er jo litt moro lese med tanke på Udolpho og Munken.

      • Northanger Abbey er jo kort, og sånn sett enkel å lese på nytt. Det er så mange år siden jeg leste noe «nytt» av Austen at jeg gleder meg ekstra på grunn av det. Jeg satser også på å rekke flere klassikere i år enn i fjor, eller i det minste lese ferdig de jeg begynte på.

        Da gleder jeg meg ekstra til å se hva du bestemmer deg for å lese, for jeg blir aldri lei av å lese om klassikere!

  6. Tilbaketråkk: Tanker om Persuasion og Northanger Abbey | Hysj! Lesing pågår

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s